Bokelskere.no

De andre hadde andre talenter, mor var pen

Du er jo smart, sa jeg til henne, du ser ikke så verst ut, sa jeg til henne. Skulle ikke du kunne virke i denne verden?

Det ville jeg ikke, det turte jeg ikke si

Det er ikkje alle som klarer å stå dette løpet det er å vere eit menneske

Håkon har den uvanen at han er på nettet kvart andre minutt, same kor han er. Han fiklar og fiklar med den telefonen så ein skulle tru det var eit kvinnfolk han hadde mellom hendene

Vi har ikkje tilgang til det som står like framfor oss

Piloten hadde satt kursen mot havet, i sørøstlig retning. Mange år tidligere hadde han gjort en mengde slike nattflyvninger. Mannen i den kakifargede bomberjakka var ikke like rolig som før. Skydekket løste seg opp etter hvert som han la den argentinske kysten bak seg, vinden økte enda mer i styrke, det lille propellflyet ristet. I bråket fra den åpne døra måtte de nesten rope for å høre hverandre.

Det gror ikke før det har blødd

Mye så hun, men aldri seg selv

Vi gjør det litt lett i dag, pleide mor å si, hun siktet til middagen. Det var hennes frihet, å fire på kravene, fra oss, fra seg selv, det skjedde ikke ofte, bare innimellom. Hun tok seg fri, jeg mener, friheter, hun kjøpte seg tid, hun fikk mer til overs av den når hun gjorde det litt lett. Jeg vet ikke hva hun brukte denne tiden til, den som hun fikk til overs, drømte hun, angret hun, var hun lykkelig, bekymret, hadde hun dårlig samvittighet fordi hun tok seg en sånn frihet, å ta det litt lett, jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg syntes det var en ussel frihet

Hans eget private drama hadde ingen plass i nasjonens mørkeste stund

Det første han ser av henne, er en arm som henger livløs over kanten på armlenet. Han står et øyeblikk og samler mot. Så lister han seg nærmere, utilpass over sin egen utilpasshet og redd for at hun plutselig skal snu seg og le ham opp i ansiktet.

Så merkelig, tenkte hun der hun sto i regnet og matet Fretex-beholderens inntak med poser, at den gleden som alle disse gjenstandene og klærne hadde gitt henne idet hun skaffet seg dem, var ingenting mot den gleden hun kjente når hun kvittet seg med dem

Nå kan jeg ligge med Leif. Nå kan jeg finne ut hvordan det er å ligge med Leif. Så husker hun den forvokste gutten, han som hadde sendt henne den meldingen den gangen, hun kunne lete ham opp og ligge med ham også, han hadde vært myndig i mange år og hadde sannsynligvis kone og barn og hadde kanskje til og med rukket å bli lei av dem og var sikkert klar for et eventyr med sin gamle lærer som han en gang hadde vært så kåt på

I tyve år skulle de stelles og pleies og passes, de skulle ha fire måltider om dagen og oppmerksomhet og stimulans og undervisning før man kunne forvente noe som helst av dem. Og selv da var det ingen selvfølge at de kunne så mye som å tørke seg selv i ræva, tenkte Ingrid.

En venn av deg hevdes attpåtil at det var en bevisst handling at han ikke kom på sykehjemmet, fordi han "ikke ville ødelegge bildet han hadde av deg". Det sier jeg deg far min, det var dårlig gjort å ligge der på gamlehjemmet og ødelegge det gode inntrykket folk hadde av deg

Lenge trodde jeg det skyldtes at han kom fra Nord-Norge, fra det ytterste mørket, og at de privilegerte fra Oslo vest hadde et slags medfødt overtak. Det var feil. Ingenting var mer Oslo vest enn Toralv Maurstad, og han var født i er stabbur i Nordfjord.

jeg blir snart nødt til å ta en pause
fra denne pausen jeg holder på med.

når jeg tenker på damien echols
begynner jeg å gråte. jeg gråter
når jeg ser hester falle om på film.
øynene flyter over på oslo city,
ikea, 11-trikken midt i rush-tida,
men jeg ble ikke noe særlig lei
meg da farfar døde.

Faren min var en russisk babusjka-dukke. Når du åpnet opp var det en mindre mann inni, og en enda mindre mann inni der igjen, og uansett hvor mange dukker du åpnet opp så kom du aldri inn til bunnen. Hvor liten gikk det an å bli?