Bokelskere.no

Jeg var førtien da moren min døde. Det er to år siden nå. I midten av juli det året dro hun på permisjon far det distriktpsykiatriske sykehuset der hun var innlagt. Hun avbrøt livet hjemme.

Jeg investerer alt for mange følelser i sammenhenger der de ikke hører hjemme

Jeg vet ikke hva klokka er, og jeg tror heller ikke at jeg skal finne det ut- ikke nå. Jeg skal heller ikke ta denne helsesjekken hos fastlegen som jeg lenge har innbilt meg at jeg burde ta. Jeg trenger ikke å ringe kontofonen min. Jeg trenger et orakelsvar. Jeg skriver fra hode til tunge, tunge til tastatur. Det er en aktiv tilstand så god som andre mens man venter på å ta livet av seg, eventuelt også, hvis man er i den situasjonen, mens man venter på å ta fatt på livet.

Livet glimter til, men det er ikke noe annet å si enn at det er en kamp

Jeg er hos barna mine hver dag, jeg tar ikke piller og drikker ikke. Men jeg går omkring med sorgen min midt i de unge livene deres

Enkelte var pertentlig nøye med å skjerme pasientens personvern med taushetsplikten, men de var ikke like nøye med å overholde behandlingsplanen

Å være mislykket er en heldagsjobb

Jeg blir sykmeldt. På sykmeldingen står det 'Psykisk ustabil, situasjonsbetinget'. Fastlegen sier unnskyldende at han må føre på en diagnose og det finnes fortsatt ikke en diagnose som heter 'sorg'

De er mennesker det er lov å pisse på, for å så klage over at de lukter vondt

Når du får ditt første barn, vil kanskje en fra nabolaget levere blomster på døren din. Når begravelsesbilen henter deg mange år senere, står naboen i vinduet og ser på. Naboskap følger deg hele livet

Det var vanskelig å åpne munnen, det var ikke noe språk for disse tinga

Et tenåringshjerte er hardt på utsida, men helt mykt inni

og du
var i eit mindretal
i deg sjølv

Du sier du er redd for å møte foreldrene mine.
Du sier de kanskje synes du er en tulling
At faren min ser skummel ut på bilde

Jeg sier du ikke trenger å fortelle om studiene
Du trenger heller ikke å fortelle dem det med all gjelda

Du sier du ikke liker hemmeligheter

Jeg sier at det ikke er hemmelig
Jeg sier jeg bare vil at de skal like deg

Den begynner som en flis i øyet, en ørliten makk i systemet, men vokser i takt med spisingen. Inntil det kan settes likhetstegn mellom den og kroppen. Inntil den ene er hele den andre og omvendt. Angstens progresjon : fra å være altetende til å bli alt

Jeg husker at jeg tenkte: Er der slik at jeg har fått alt, og de ingenting, av det som er leit i denne verden?

Velkommen til oss. Her bor døden

Bacchus fikk ikke cellegift. Lillehjernen hans ble ikke strålt i stykker. Han gikk ikke på hormonkur så han føyk opp i vekt. Han måtte ikke gå på morfin, begynte aldri å skjelve, slet ikke med depresjoner og søvnløshet. Bacchus fikk aldri dårlig råd, måtte aldri gå til Nav for å tigge om hjelp. Han mistet ikke jobben, mistet ikke det sosiale livet sitt, ble aldri ensom, ble aldri uføretrygda

Alt vi ønsker å si, som vi ikke får sagt, og som vi fortsetter å ønske å si, ikke fordi vi ønsker å si det, men fordi vi ikke får sagt det

ekte kjærleik rustar ikkje
men ein må belaga seg
på å gå over den
med jamne mellomrom