Bokelskere.no

Hei der. Da er jeg i gang med kapittel 4 og nå velger jeg å lese selv. Jeg går glipp av for mange detaljer og er for ukonsentrert i lyttingen, antagelig fordi jeg gjør andre ting samtidig.
Jeg valgte meg en utgave fra 1951 oversatt av Peter Magnus.
Du kan finne flere utgaver i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle

Forøvrig har jeg også hørt Nrk-leseklubben sine samtaler om boken.
Der spekulerer, jaffal Christoffer, i om den godeste Nick kan ha vært i sengen «å hatt seg» med herr McKee.
Han trekker fram den engelske setningen som heisføreren sier til McKee «Keep your hands off the lever», som visstnok kan henspeile på at han berører Nick sine edlere deler. Scenen hopper deretter rett til at McKee sitter blant laknene i bare underbuksa.

Er dette en kjent sak som er opplest og vedtatt, eller er det grunnlag for diskusjon?
Det siste avsnittet i kapittel 2 er snodig, det slutter slik, og jeg lurer på hva du tenker om dette?:

Så snudde Mr. McKee seg og gikk ut døra. Jeg tok hatten min fra lysekronen og fulgte etter.
«La oss ta en lunsj en dag,» foreslo han idet vi stønnet oss nedover i heisen.
«Hvor?»
«Hvor som helst.»
«Hold hendene unna spaken,» glefset heisgutten.
«Unnskyld,» sa Mr. McKee høytidelig, «jeg visste ikke at jeg rørte den.»
«Greit,» svarte jeg, «det gjør jeg gjerne.»
… Jeg sto ved sengen hans, og han satt oppreist mellom lakenene, kledd i undertøy, med et stort portefølje på fanget.
«Skjønnheten og udyret … Ensomhet … Gammel dagligvarehest … Brooklyn-broen …»
Så lå jeg halvt i søvn på det kalde nederste nivået av Pennsylvania Station, stirrende på morgenutgaven av Tribune, og ventet på fire-toget.

Flott med en slik alternativ liste over bøker om kinesisk samfunnsliv og politikk. Landet har utviklet seg kraftig sosialt og politisk de siste tiårene. Verdt å følge med på!

Interessant om en fremmed kultur

Jeg oppfatter som deg - også snobberiet og arrogansen i situasjon. Ved å sette likhetstegn mellom hundeselgeren på gata og kapitalisten Rockefeller - brukes satire for å forsterke selvhøytidligheten og kapitalismen i den rådende klassen.

Takk for innspillet, jeg slutter meg til det meste.
Jeg oppfatter deler av teksten som poetisk, han har endel detaljerte og fine beskrivelser - jeg har ikke notert eksempler, sånn sett hadde jeg satt pris på en fysisk utgave av boken, men jeg merket meg «stjernehimmelens hvite pepperkorn».
Fikk ikke med meg den beskrivelsen av kvinnen, det var ikke smigrende, men jeg ser henne for meg :)
Det er ganske spesielt å bli tatt med inn i Gatsby sitt hjem og den første festen der. Den overdådigheten og overfladiskheten som alt er pakket inn i, virker så uhyggelig og forlokkende på samme tid.
Nick sier selv at det har skjedd ting i livet hans, utenom Gatsby og festene han har skrevet om, men det virker som han sliter med å overbevise både seg selv og oss lesere, om at det er noe av betydning. Gatsby er en mystisk karakter, og jeg er enig med deg, Nick virker som en bra type, men hva vet vi egentlig om ham?
Han har hørt rykter om at Jordan Baker er en løgner, men han liker å være med henne fordi hun er en kjent golfspiller, det er jo ikke et sympatisk trekk hos ham - eller?

Det er godt å vite, og så langt er det interessant.
Jeg liker godt å ha med ulike perspektiv med inn i teksten, da lytter jeg på en annen måte.
Jeg husker også episoden med Rockefeller, for jeg måtte Google bilde av ham.
Da jeg leste den delen, fikk jeg en følelse av overdreven snobbethet.
Klesdrakten, koldkrem og parfyme, vente på lavendelfarget taxi og hun ville ha en «politihund».
Er det dette du sikter til eller hadde du noe annet i tankene om selvhøytideligheten?

Veldig bra at du hiver deg med, ettersom jeg forstår ser man mere ved andre gangs lesning, bli interessant å høre dine tanker.

Torbjørn Færøvik hører blant norske Østen-eksperter som stiller seg svært skeptisk til Kinas internasjonale ambisjoner, sist i årets nyutgivelse av «Midtens rike.»

En sterk diktsamling som vekker følelsene dine - anbefales!

Spennende, hjerteskjærende og lettlest - anbefales!

Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA

Da må den ha gjort inntrykk tenker jeg, og jeg antar umiddelbart at det er noen år siden, men det er jo ikke sikkert. Tenker du å lese/høre den igjen nå?
Som et høydepunkt fra en studietid, regner jeg også med at den ble diskutert og gått grundig etter i sømmene. Jeg hører gjerne mer om dette Harald.

Nå skrudde du akkurat forventningene opp ennå et hakk. Så langt har jeg ikke sett noen bruke ordet satire om verket - det kan ofte være vanskelig å oppdage. Så gjenstår det å se om jeg får øye på den.

Ja, gøy når flere bidrar. Ser fram til å høre om dine inntrykk. Jeg kom gjennom 2 episoder i går og min umiddelbare respons er at språket er vakkert.

Husker «The Great Gatsby» fra studietiden min i Amerika. Den hørte blant høydepunktene i kurset «The Modern American Novel.»

Å vere i livet

(Tre vers til mor)

Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995)

Dikt i samling
Aschehoug

Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)