Bokelskere.no

Jeg har også påpekt dette i denne tråden «Er det ikke noe mistenkelig...»
...og Admin er stille, umulig å få kontakt med og handlingslammet - ser det ut til.

Så gøy, du tok utfordringen. Det samme gjør Hufsamor og det digger jeg dere for. Tror absolutt på at dette dreier seg om den splittelsen han kjenner på tidligere i boken og også at det er i dette øyeblikket forelskelsen oppstår. Som du sier, Hufsamor - Bang!
Han ser jo tilbake og oppsummerer hva som har skjedd - når og hvorfor.
Jeg har sett på setningen igjen og igjen, og jeg synes den er irriterende og unødvendig kronglete, lik flere andre i boken.
Kan den siste delen av setningen bety at øyeblikket forsvinner, fordi han åpner øynene, som det stod at han lukket i forkant av tankerekken? «- den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs bevegelse»

Side 89

Denne var ikke enkel.
I mine øyne rommer den lange setningen en refleksjon over jeg-personens forhold til den gåtefulle eksil-russerinnen Jelena Nikolasjevna. Og kanskje også over hans eget liv.

«Og selvsagt, forut for dette (= møtet med Jelena) gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting» (…) «– den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse (= samleiet)». Munner setningen ut i øyeblikket der alt annet enn det rent fysiske, kropper, den kroppslige sammensmeltningen og ekstasen, er borte for jeg-personen.

En slik tolkning kan bygges opp under av Jelenas kommentar: «Kanskje det er fordi vi tross alt kan leve uten filosofi, men hvis det andre som du snakker om ikke hadde eksistert, hadde menneskeheten vært truet av tilintetgjørelse i en eller annen form.»

I hele boken er det en underliggende tone, noe uuttalt. Tidlig i boken snakker jeg-personen om en splittelse i seg selv. På side 33 uttaler han: «Alexander Wolfs skjebne interesserte meg også fordi jeg selv hele livet hadde lidd av en uovervinnelig og vedvarende splittelse, noe jeg forgjeves hadde prøvd å bekjempe, og som hadde forgiftet de beste timene av mitt liv.»

Kan denne selvinnsikten ha noe med refleksjonene over forholdet til Jelena Nikolajevna å gjøre?

Andre synspunkter!

Første bok i en serie om en jente som blir beskyttet av hennes nærmeste. Noe hun ikke finner seg i ...

Bestemt heksejente
Foreldrene sender tolv år gamle Zora bort til bestemoren sin i Paris. Grunnen er en heksejakt som pågår, og de vil hun skal være et sted hvor hun kan være trgg imellomtiden. Det spesielle med huset til bestemoren, er at det er usynlig. Bare de med magiske krefter kan se det. Samtidig opplever hun mas av bestemoren som ikke vil at hun skal være heks. Derfor gir hun henne en normal stil og tvinger henne til å gå på en skole med vanlige mennesker. Det er hennes måte å beskytte Zora på, ved å gi Zora et normalt liv og i håp om å forandre på oppførselen hennes. Noe Zora ikke liker, fordi hun vil være den hun er. Derfor prøver hun å finne en formel som kan gi henne den gamle stilen tilbake, og hun liker seg ikke på skolen sammen med de andre, bortsett fra en annen person som skiller seg ut.

Hvor lenge kommer hun til å bli hos bestemoren, og blir det noen gang trygt for henne å dra tilbake til foreldrene igjen?

Dette er en tegneseriebok med fantasyelementer. Ypperlig for de som liker å lese om magi og underlige karakterer. Noe man får her. Det skjer også mye på de 49 sidene, så dette er kort og effektig lesing. Et godt førsteinntrykk på en ny serie for barn og kanskje ungdom, også.

Herlige illistrasjoner
Illustrasjonene er laget av Ariane Delrieu og personlig likte jeg nok illustrasjonene noen hakk bedre enn selve handlingen, da handlingen kanskje ligner en del på andre fantasyfortellinger. Fargene er herlige og strekene livlige. Man blir også nysgjerrig på vennskapet til Zora og den andre personen. Er det et vennskap, eller bør hun være på vakt?

En noe typisk fantasyhistorie for voksne lesere, men garantert treffende for unge lesere. Spesielt hvis man vil ha noe lett, underholdende, servert med noe magi.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Takk for en fin og interessant liste, Torill! Jeg har ført opp flere av dem på min ønskeliste.
Her er litt mer om serien fra Bok 365.

Kanskje materiale for nye POP-UP-lesesirkler :-)

Spøkelseshistorie fra viktoriatiden

Jeg ble litt betenkt over at vi valgte en bok med bare fire stemmer bak seg. I betraktning av at Jon Fosse også kom inn på annenplass med tre stemmer, tror jeg likevel at det skal gå bra med felleslesningen av Trilogien. Siden Fosse er utropt som en mester av det uutsigelige, ser jeg med spenning fram til samtalen vår.

Side 89
Øverst på siden blir jeg utfordret, kanskje noen kjenner seg igjen. Jeg har lest denne lange og innholdsrike setningen flere ganger, uten at jeg helt forstå hva han forsøker å si.

Kanskje noen tar utfordringen med å si dette med enkle ord? :)

«Og selvsagt, forut for dette gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting, der primitive og rent kroppslige begreper ble ringeaktet, og der en egenartet livsfilosofi, i utgangspunktet bygget på en fornektelse av materialismens dominans, var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjoner - den verdenen som den kvelden på et øyeblikk oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse.»

Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.

At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.

(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)

Spennende innspill, også kjekt å høre at du tar deg tid til å slå det opp. Håper det gav mening til innholdet i avsnittet.
Det skulle ikke forundre meg om svaret på dine undringer er, begge deler, at oversetteren har gjort en god jobb og at forfatteren vil poengtere at personen er språkkyndig.
Skulle jeg begi meg ut på en gjetning, for det er det det blir, er det mulig at det i det russiske språket er vanligere å referere til språket og handlinger på denne måten, de to første ordene handler jo om grammatikk. Så vidt jeg vet har russisk en enklere grammatikk enn norsk. Verb for eksempel, har kun tre tider, fortid, nåtid og fremtid.
Ordet kontemplativ er både flott og beskrivende. Kanskje vi alle fra nå av skal prøve og implementere ordet i vår daglige tale.
Norsk har mange spennende og gode ord som brukes for sjelden, men det er kult å se at bruk av ord «smitter». For eksempel tror jeg langt flere nå, enn for ti år siden bruker ordet «prokrastinere». En liten digresjon der, altså :)

Nå side 82

Jeg merker meg veldig lange setninger, med avstikkere i flere retninger, og et nydelig poetisk språk, bare hør må denne beskrivelsen:
«I stillheten som inntrådte var det bare musikken fra etasjen over som nådde meg, det var noen som spilte piano, svært markert og langsomt, det ga et inntrykk av enorme lyddråper som falt, en etter en, på flytende glass.»
Jeg ser det for meg og opplever det som nydelig.

Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.

Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.

Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.

Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.

Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.

Har lest til og med side 72
Takk for dette innspillet Lillevi. Veldig greit å få tidfestet dette og oppklart hva det innebar at han kjempet på de «hvites» side. Det betyr også at han er tidlig i 30-årene når han møter Vladimir, siden han var 16 år da han skjøt.

Flott innspill. Virker som du har fått med deg mye som du kan bidra mer med i fortsettelsen. Det er så kult at du hiver deg ut i dette, og bidrar, selv om du kjenner på usikkerhet. Bare følg med i tråden og hiv deg med i andres innspill og kommentarer. Når sluttstreken for lesingen blir satt - ønsker «jaffal» jeg å høre så mye analyse som mulig 😊

Stemmer, det var flere som hadde denne som lydbok. Tror ikke det er så nøye med sidetall, å referere til handlingen fungere nok like bra. God tur videre i historien.

Har lest til side 36

Boken er så medrivende at jeg har vansker med å holde mitt forsett om å lese langsomt og oppmerksomt. (Jeg leser den for annen gang.) Enig med deg, Hufsamor, språket er godt; stemningsskapende, presist og mettet.

Bare noen ord for å plassere handlingen i tid og sted. Opptakten til det hele, mordet, får vi opplyst skjer under den russiske borgerkrigen og på de store slettene sør i Russland (det kan ha vært området der dagens Ukraina ligger). Den russiske borgerkrigen fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen i 1917 da bolsjevikene («de røde») tok makten. «De hvite» organiserte seg, med støtte fra en rekke land, med det mål å bekjempe bolsjevikene og reversere revolusjonen. Denne krigen pågikk fra 1918–1922.

Vi vet ikke nøyaktig når jeg-personen forlot Russland, men 15 år senere traff en annen eksilrusser i Paris, Vladimir Petrovitsj Voznesenskij. Dette må altså være i tiden før annen verdenskrig, mot slutten av 1930-tallet. Jeg-personen er fortsatt en relativ ung mann.

Ikke spesielt uhyggelig, men underholdende og servert med et godt språk.

I 2023 leste jeg Silence for the Dead av henne, og ville lese mer siden jeg likte språket hennes så godt, og samme år leste jeg da The Sun Down Motel, som kanskje er den mest kjente boka av henne.

Livets tilfeldigheter
The Sun Down Motel er markert som horror, men det er heller mysterie med noen horrorelementer, så ren horror er det ikke. Den føgler to tidslinjer. Den ene tidslinjen er fra 1982, og man blir kjent med Vivian som ved en tilfeldighet havner i Fell, New York. Ved nok en tilfeldighet, tar hun over som nattvakt ved Sun Down Motel. Der har de både faste gjester, og noen nye. Hun får nyss om en i nærområdet som kanskje er en seriemorder, og begynner å jakte ham for å advare hans neste offer.

Deretter hopper man frem til 2017 da man blir kjent med Carly. Vivian var tanten hennes som forsvant, og ingen har funnet kroppen hennes. Politiet gjorde heller ikke særlig mye med forsvinningen, og dette skjedde da Carly var liten. Hun gjør sine egne undersøkelser, og hun får hjelp av to nye venner på laget. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med tanten hennes, uansett hvor risikabelt det er. Samtidig på motellet opplever hun merkelige, og overnaturlige hendelser. Prøver det å fortelle henne noe?

De som tror at dette er en det spøker på motellet bok, vil nok bli skuffet, for det meste av handlingen foregår utenfor motellet, så sånn sett er denne boka noe misvisende. Det er ikke mye horror, men mest mysterie, men det er ingen dårlig mysterie heller, for den som liker å lese om seriemordere.

Merkelig sak
Litt rart å lese om en jente som er på jakt etter en tante som forsvant som hun nesten ikke kjente, men samtidig interessant. Syntes også at tidslinjene blir vel like. Det er tydelig markert i hver kapittel, men likevel er det lett å blande sammen Carly og Vivian da de har de samme jobbene, og begge jakter på noen. Så savnet et større skille. Er også lei av å lese om jenter som trenger hjelp når noe vanskelig, og så kommer det en gutt som mer en gjerne å hjelper henne, fordi han får tidlig følelser for henne. Det er oppbrukt og har lest det samme mange ganger før. Det var litt av det i hennes forrige bok også, og håper at det ikke er slik i alle bøkene hennes. For hun skriver fantastisk godt, og ikke minst stemningsfullt. Det er lett å se for seg det hun beskriver, og og det er ikke mange dødpunkter.

Liker nok ikke The Sun Down Motel like mye som mange andre, for det ble noe typisk og opplagt, men selve saken var spennende å lese om. Hadde bare ikke sagt nei til enda mer horror, for det var det noe lite av. Likevel kjedet jeg meg ikke da dette var en stødig bok, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av henne.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei alle POP-UP-lesere.
I dag går startskuddet for samlesingen av «Gjenferdet av Alexander Wolf»
Nå er det opp til oss hvordan fortsettelsen på denne «tråden» blir. Jeg gleder meg og håper alle bidrar med innspill om innholdet.
Dersom noen velger å komme med betraktninger eller annet underveis, tenker jeg det er flott om det refereres til sidetall.

Ønsker alle en strålende uke med russisk litteratur i fanget.