Bokelskere.no

The river cannot go back

It is said that before entering the sea
a river trembles with fear.
She looks back at the path she has traveled,
from the peaks of the mountains,
the long winding road crossing forests and villages.
And in front of her,
she sees an ocean so vast,
that to enter
there seems nothing more than to disappear forever.

But there is no other way.
The river can not go back.
Nobody can go back.
To go back is impossible in existence.
The river needs to take the risk
of entering the ocean
because only then will fear disappear,
because that’s where the river will know
it’s not about disappearing into the ocean,
but of becoming the ocean.

Khalil Gibran

En roman som ikke beit fra seg før helt mot slutten

En godt skrevet biografi om en kvinne jeg har stor respekt for

Takk for tipset, Kirsten. I Oslo har vi heldigvis fortsatt i tillegg til Ark og Norli noen uavhengige bokhandlere som har et godt utvalg og gode tilbud.

Vel, det var strengt tatt ikke et lesetips:) men Zapffe nevnes i boken, som et av flere steder navnet hans har dukket opp. Har skjønt at filosofen fra Tromsø var svært opptatt av dette spørsmålet, altså meningen med livet.
I likhet med Tone H oppleves det som forunderlig at jeg ikke har hørt om denne mannen tidligere —han er fra nord og har til og med levd i vår tid.
Jeg finner hans tanker om mennesket og naturen svært interessant.
Einar Duenger Bøhn sin bok, er en helt ok bok om filosofi, men den tårner ikke på toppen når jeg kaster terning.
Barske glæder derimot virker definitivt som en bok i min gate, takk, den skal i hus!

Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.

Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.

Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.

Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»

En grei debut om et høyst interessant tema, nemlig tradwife og influenserkultur, og ikke minst hvor galt ting kan gå når den perfekte fasaden slår sprekker....men litt lite spennende til å bli kalt en psykologisk thriller i mine øyne!

Ugjerningsmannen spiller hele tiden en aktiv rolle i det som utspiller seg, og gjør en god jobb i å skremme både karakterene i historien og denne leseren.

Takk for deling av denne, det er sjelden jeg holder meg oppdatert på hva som kan forventes i hyllene. Her var det mye av interesse, men jeg kommer nok til å vente med anskaffelse til jeg får lest noen anmeldelser. Jeg setter likevel disse på min ønskeliste:
Knust av systemet av André Mundal
Den røde døren av Gert Nygårdshaug, en av mine favorittforfattere.
Gjør Norge greit igjen av Mímir Kristiánsson
Odysseen av Birger Emanuelsen. Stadig flere i omgangskretsen rammes av demens, også «unge».
Før det blir morgon av Aina Basso. Har lest en bok av henne før - «Inn i elden» og den likte jeg svært godt. Kanskje fordi handlingen var lagt til Finnmark.
En sommer med Inger Hagerup
Sommerfuglens verden av Markus Lindholm, simpelthen fordi jeg elsker dette insektet, den kule metamorfosen den gjennomgår, den lukter og smaker med føttene, og de er så vakre! Denne boken ser ut til å ha flotte og spektakulære bilder.
Stormen Har første del av historien om Munch, så da så…
Himmelens krystall av Gaute Heivoll. Liker å lese om enkeltmenneskers skjebne.

Ha en finfin uke!

Superbloom forteller historien til to kvinner som famler og prøver å finne fotfeste i et nytt liv. Her reflekteres det rundt ensomhet og frihet i samme kontekst, noe som fant klangbunn i meg

For en flott anmeldelse! Jeg har lest denne boken, men det er lenge, lenge siden...
Med bakgrunn i dine ord, vil jeg definitivt lese igjen.

Takk for tips. :)

Fortsetter med å streve meg gjennom Forblindelsen av Elias Canetti. Det er nok den særeste romanen jeg har lest, men boka er også fascinerende med sine mange rare krumspring. En farse med tragiske undertoner. I tillegg leser jeg Marvin Minskys forsøk på å beskrive menneskets kompliserte minne ved hjelp av enkle begreper, The Society of Mind. Boka fra 1986 er forutseende nok til å diskutere vilkårene for utviklingen av kunstig intelligens.

Da jeg skulle velge en utgave i skrift, fant jeg ut at Peter Magnus sin oversettelse fra 1951 (tror jeg), ble omtalt som den «tradisjonelle klassikeren som best har bevart stemmen».
Vet ikke om det er til hjelp, men du kan sjekke ut innholdet i boken på www.nb.no.

Jeg har også gjort meg ferdig med lesingen, men ikke med boka, det er som du sier, jeg bruker tid på å «lande» den, og det er stadig nye undringer som dukker opp.

Takk for at du opplyser meg om hvem som sa den herlige setningen første gang, jeg måtte jo sjekke i boka og finner ingen kildehenvisning men det kan være det står nevnt i teksten et eller annet sted, husker ikke en gang om Monsen er omtalt! Men han skrev jo boka den gang denne setningen sikkert var mye brukt så de fleste visste vel hvem som var opphavet. Artig at du har hatt en T-skjorte med det sitatet! :)
Så langt i Sitt Marie Rose kan jeg konstatere at hverdagsbrutaliteten er på et helt annet nivå enn her før det som blir omtalt som «hendelsen»…ikke overraskende!

Skjønner godt at du tyr til 3 utropstegn, det virker som en utrolig sterk bok. Jeg fristes til å lese den, men hva vil jeg finne av ærlighet og smerte? Håper du vil si noe om det, om du kommer deg gjennom «Sitt Marie Rose» :)

Boken til Hjelle høres også interessant ut. Gjerne ikke ny kunnskap, men sikkert ikke alle som er klar over konsekvensene av selvpåført immobilitet. Vi får jo stadig nye innretninger som gjør jobbene for oss (les robotstøvsuger og robotgressklipper), og vi trenger vel alle både en påminnelse og litt motivasjon til å overkomme dørstokkmila. Jeg regner med at han utdyper?

På tampen, tar jeg med en velmenende presisering. Så vidt jeg vet er det Tare Teksum fra Lars Monsen sitt program «Ingen grenser» som skapte den fantastiske setningen. Etter programmet solgte han også T-skjorter med signert sitat, jeg hadde en slik, og det var i 2010. Her har ikke fastlegen vært tydelig nok i kildehenvisningen :))

God lesning og fortsatt god helg!