Bokelskere.no

Er dette ei bra bok? Utvilsomt. Er Dahl en god forfatter? Utvilsomt. Er det å skrive en moderne eksistensiell roman inn i ramma av en nitidig korrekt historisk roman vellykka? I bokas beste partier, er det det, og da gjør Dahl ting jeg ikke har sett noen få til på norsk før. Særlig mot slutten, når han har skrevet av seg Collett og Welhaven, fungerer boka på alle måter. I bok som burde vært diskutert mer, men dessverre var ikke kritikken istand til å si så mye mer enn hva den handla om

Tore Renbergs beste bok. Smertefull fortelling om en kjernefamilie som rives opp av en alkoholisert far. Familiens sammenbrudd har vært et ledetema gjennom hele Renbergs forfatterskap fram til denne boka, her skriver han det ut i sin fulle, grusomme bredde for første gang. Her har han både språk til å gjøre Orheimenes følelser til våre, og mot til å skrive det som en direkte episk fortelling hvor de faktiske hendelsene ikke lenger overlates til vår motvillige fantasi, men står fram og jager oss gjennom sidene. Ei bok som sitter lengre enn Manne som elsket Yngve, men skrevet med den samme intensiteten. Anbefales

Beklager Tore, begynte igjen i kveld. Det er fortsatt helt utrolig kult. Og siden jeg i motsetning til deg alltid har likt litterær surrealisme godt, tror jeg du får kose deg aleine på Ikea og høyfjellet.

Fløgstads enorme comeback. Kan ikke for det, det er Fløgstad og Solstad for meg. Kombinasjonen av Sauda, global kapitalisme, klassekulturskiller er uslåelig.

Skal man først lese en biografi over noen man har et vagt forhold til, er Fløgstads Gill bok et opplagt førstevalg, begynner som en roman og fortsetter egentlig slik gjennom det meste. Og så gikk Lars Roar Langslet i harnisk, og det hjelper også på

Høydepunktet til en av de mange utroig ujevne amerikanske forfatterne. Dette er den seriøse utgaven av Cathh 22, den ultimate krigsromanen, eller rettere sagt antikrigsromanen. Leste den en sommer på hytta for mange år siden, og gikk straks til biblioteket i Suldal og lånte alt de hadde av Mailer. Det var mye, og lite som var verd å lese. Men "Kampen" er også utrolig bra.

Kanskje Solstads beste, i alle fall på topp fem. Og da er den sjølsagt blant det aller fremste som er skrevet på norsk. Første gang jeg leste den var noen av de historiske partiene litt tunge, andre gang var det de som dreiv meg gjennom. Og så skøytetidene da, flere sider med Fjords nitide dekning av sesongoppkjøringen til lokale skøytelhelter fra Lillehammer og det obskure franske skøytelandslagets treningsleir på Savalen en gang på sekstitallet. I 2005 leste Solstad høyt fra denne boka på Lillehammers puber, og tilogmed de lokale alkisene jubla

Denne boka troner suverent på topp på mi liste over "De Beste Bøkene Jeg Har Lest", med alle de forbehold slike lister er fulle av, siden den siste gode boka jeg leste stort sett er den beste. M&M leste jeg for omlag ti år sida, og koste meg glugg i ihjel fra første til siste scene. Om jeg skjønner alt, er jeg usikker på, om det er noe å skjønne i alt, er jeg også usikker på, men i motsetning til oppskryttheter som Ulysses og den slags, finner jeg denne boka suverent underholdende. Om den handler om noe, så må det være konskevensene av å fornekte menneskenes behov for metafysikk, og forby dem deres religiøsitet. Det kunne sjølsagt Bulgkov skrevet et essay om, om det ikke hadde vært for at han levde under Stalin i Sovjet, og dermed ble det som hos Stefan Heym ekstremt allegorisk. Da er også den tids russiske surrealisme et godt redskap. Jesu siste dage sett fra Pontus Pilatus synsvinkel er et reint bonuskutt. Herregud, jeg blir helt glad inni meg bare av å skrive om boka. Må vist lese den igjen i år.

Leser fransk som en innfødt sjølsagt. Nesten oversatt den sjøl jeg

Hipp hurra for denne utrolig kloke boka

Denne boka gir en virkelig god, ja kanskje den beste, innføringen i det norske politiske systemet noensinne. Ikke lett å måle seg nei. Bør b,li åensum ja, og store inntekter bør tilfalle forfatteren.

For den som liker bøkene om Jarle Klepp, vil denne bok kanksje komme som en overraskelse. Renberg debuterte som en langt mindre tilgjengelig forfatter enn han er idag. Men boka, som nylig kom i ny utgave, er verd å lese, og motivkretsen, familie, mamma - pappa barn, svik er den samme.

Ligner mer på roman enn mange av Solstads romaner. Spennende er det og, som alltid med Dag Solstad gir han en presis innsikt i den spesifikt norske historien.