Bokelskere.no

Det eneste jeg har lest av Markus Zusak er «Boktyven». Den er en av mine yndlingsbøker! Nesten litt rart at jeg ikke har sjekka ut flere av bøkene hans..
I hælja jobber jeg 3 nattevakter, hvor 1 er unnagjort. Blir likevel tid til å lese litt hver dag. Jeg leser «Det siste toget til London», en bok som er skjønnlitterær men bygger på en sann historie om en kvinne som redda tusenvis av barn fra nazistene under ww2. Jeg fikk denne boka i gave fra sønnen min på morsdag forrige søndag. Jeg ble virkelig overraska og samtidig veldig fornøyd med at han fant noe som traff så godt. Bøker kan han ikke ha unngått å vite at jeg liker, da jeg har metervis i hyller. Men artig at han har fått med seg min interesse for ww2, både i litteratur og film/serier.

Leste om mnem nå. Det høres virkelig ut som en spennende og annerledes historie! Jeg har lest Leksikon om lys og mørke og likte den veldig godt. Føler jeg kan si at jeg har oppdaga en ny forfatter som jeg gjerne vil lese mer av. Mnem er kanskje neste valg i hans forfatterskap!

?

Nå har jeg lest ut boka. Jeg har valgt å ikke lese din kommentar før nå da jeg er ferdig. Og det «morsomme» er at jeg tenkte på Gaza store deler av særlig siste halvdel av boka jeg og! Så der har vi jo hatt meget lik tanke. Stranger er gift/samboer med en dame av jødisk opprinnelse, og det kan virke som han har en interesse for å utforske sider ved religion og dette med uroen ved Gazastripen.
Jeg synes dette var en rask, men innholdsrik og fin bok. Den inneholder mye. Kjærlighet, svik, krig, religion, vanskelige valg osv. Jeg vil nok ikke deffinere dette som en dystopi, for dette er en bok hvor mye av handlingen er slik en del mennesker faktisk lever den dag i dag. Dette er en bok om okkupasjon og krigføring. Det med tunneller er jo også kjent fra Gazastripen i virkeligheten. Alt i alt en bok som var lettlest og til tider spennende. Jeg liker måten Stranger skriver på, det flyter godt. Ikke en favorittbok, men absolutt ikke bortkasta tid heller.

Romanen er handlingsdrevet til tusen, med en god nerve hele tiden. Som voksen har Mikael begynt å tvile på sine egne minner, kan de være løgner?

Spennende thriller, noe av det beste jeg har lest i år

Hvem husker ikke Nelson Mandela og frihetskampen som ble vunnet, da han i 1990 endelig, etter 27 år i fengsel for sine meninger, ble sluppet fri. Burgers datter tar oss med tilbake til tiden før dette, det er en lærerik roman, tankevekkende og skremmende, måtte vi aldri havne der igjen.

Jeg har lest ferdig. Som jeg har nevnt tidligere, så er det en tekst man må bruke mye av seg selv og sin fantasi i. Man må fylle ut det som forfatteren ikke forklarer. Jeg synes det var en spesiell teknikk, dette med å skrive fortid og nåtid i samme beskrivelse av handling. Litt usikker på hva slags effekt forfatteren mener man skal få av det? For meg betød det ingenting.

Dette er en historie om mor og datter. Om dårlig økonomi. Jeg ble også litt i stuss på hvorfor den unge damen takker nei til nesten all mat hun blir tilbudt. Tenkte litt på spisevegring, men så plutselig virket det som alt var normalt i matveien. Jeg synes det er vanskelig å konkludere en så enkel tekst, for her kan tolkningene tas i alle retninger. Datteren møter noen hele tia, voksne eller andre på egen alder. Men på et eller annet vis virker det ikke som det er sterke bånd noen steder. Kanskje med hennes mor, men med venner virker det ikke som hun har noen som er helt nær. Og når ei hun henger mye sammen med plutselig flytter tilbake til den gamle skolen sin, så kan det virke som det ikke er av noen betydning. Man skal kanskje ikke bestandig finne et tema i en bok? Jeg vil likevel si at jeg tenker ensomhet står sterkt i denne teksten.

Jeg føler at det med at de har flyttet mye, ikke gis noen særlig forklaring. Forsåvidt like lite utbrodert som det andre i teksten. I mitt hode handler det om dårlig økonomi, men jeg vet ikke..

Jeg likte denne romanen godt, synes det er en fin påbygging av trilogien, siden den er skrevet på den samme måten som de andre tre bøkene.

Godt plott og medrivende til tusen - anbefales!

Jeg har bare lest en bok av Helle Helle tidligere, men kjenner igjen den samme forteller-stilen. Det fortelles bare helt konkret hva som blir gjort og sagt, men sies lite om hvordan personene har det eller hvordan de føler seg. Det ligger noe usagt i teksten. Føles litt enkelt til å begynne med, men etterhvert så blir man likevel engasjert i det fordi noe settes i gang i egen fantasi.

Koselige krim, med godt skjult plott og gode karakterer

De grunnleggende bestanddeler er en god tittel på romanen, for det er akkurat det det handler om, menneskets byggeklosser og hvordan vår samtid preger oss.

Jeg har så vidt begynt og opplever at det er vanskelig å få tak på innholdet her. Sammensetningen av innholdet mellom setningene, og gjerne også inni setningen, virker ofte ulogisk, nærmest forvirrende,

En nydelig roman om utenforskap og vennskap