Ikke den beste boka til Coupland. Microserfs er både morsommere og bedre skrevet.
Synes boka var flott. Super handler mye om å strekke seg etter det som nesten er umulig, men likevel innenfor rekkevidde om man bare tør. Julie i Super TØR!
Bøker må no gjerne vere litt triste. Og enig: Boka var fin!
Råaste boka eg har lese på det eg kan huske.
Har elsket denne historien siden jeg oppdaget den som femtenåring. God til både å drømme seg vekk i og gjenopprette troen på det gode.
Har lest den høyt for kona seks ganger. Det var den eneste måten jeg fikk overtalt henne til å ta fatt på boka. Om jeg leste så kastet hun ikke bort verdifull tid som kan brukes på nyttigere ting:-) Det ble en tradisjon med høytlesning hver sommmer. Tar ca. tre måneder.
Den er utrolig grei å lese høyt for andre og så spennende at selv etter seks ganger lurer vi på om vi skal gå løs på den igjen. Nå gleder jeg meg til ungene blir så store at jeg kan lese den for dem.
Denne boka var pensum da jeg studerte på Bibliotekhøgskolen i Oslo. Leste den på svensk og var helt fjetret. Den overvant min innebygde motstand mot å sette pris på pensumlitteratur og ble en klassiker som jeg alltid vil ha med meg. Litt for ubehagelig til å virkelig få en sekser, men egentlig burde den vel ha det.
En utrolig god bok på så mange plan. Personene er veldig interessante, både professor Dunworthy og Kivrin er hele personer som lykkes og mislykkes, misforstår og forstår til slutt. Fantastisk språk og en handling som leseren aldri mister interessen for.
Eg orka heller ikkje lese meir enn første kapittel. Eg forsto at forfattaren ville fortelje ei viktig historie, at han ville opprøre meg, bevege meg, få meg til å lære noko, engasjere meg. Men språket forhindra meg i alt det.
For meg er dette ei bok som er nærast perfekt. Eg elskar karakterane, måten eg blir kjend med dei, måten dei blir kjend med kvarandre og seg sjølve. Lange passasjar der eg får noko å tenke på, andre deler av boka der eg berre opplever. Ikkje forutsigbar eller forløysande, men likevel utruleg sterk.
Ei aldeles nydeleg bok.
Fint du likte den, og takk for anbefaling!
Eg les jækla treigt. Kva anbefaler du mest?
Ein gong fekk eg tilbakemelding på at streken min kunne minne om Thore Hansen sin. Kanskje det aller finaste komplimentet eg nokonsinne har fått. Blir glad berre eg tenker på det, sjølv om eg veit at eg ikkje rekk han til anklane, sånn eigentleg.
Hehe, eg trur kanskje det går litt i fasar uavhengig av alder. Eg var frykteleg intellektuell i tjueåra, og las berre "skikkeleg skjønnlitteratur" og fagtekstar. No les eg nesten berre fanatsy.
Det som er så rart med Thore Hansen er at han er ein gud. Som skriv fantasy.
Samspel mellom gudar og menneske høyres interessant ut.
Eg har kikka på den, ser veldig morsom ut!
Enig!
Denne gleder eg meg veldig til!
Åh, den har eg på nattbordet og les høgt for mannen min. Veldig fin!
Andreas Bull-Hansen sin serie, altså? Du anbefaler?