Bokelskere.no

Å skrive selv gjorde jeg i går. Har du ikke sett det? Odd Karsten Tveit og Pappe er hvertfall ikke balansert. Det samme med norsk media.

Her står det hva som skjedde i Deir Yassin med linker til videre fordypning: https://miff.no/mediedekningen/2023/04/27nrks-og-ntbs-giftige-hilsener-til-75-ars-jubilanten.htm

Her kan du fordype deg i faktasjekk av Odd Karsten Tveit. Også en som handler om "De skyldige": https://miff.no/tag/odd-karsten-tveit

Palestinernes befolkningsutvikling:
https://miff.no/lognanklagene-mot-israel-om-folkemord-og-etnisk-rensning

Hvorfor ikke Israel ikke lar dem komme tilbake har jeg svart på til Andreas. Les også dette: https://miff.no/hvorfor-du-ikke-kan-ta-fn-fordommelser-av-israel-alvorlig

EN PURPURPRIK

Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

• Tom Kristensen (1893-1974)

Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.

Les for eksempel charteret til Hamas.

Som sagt vil jeg ikke kalle mindre enn 0.2 av den arabiske verden for stjålet land. Det har alltid bodd noen jøder i Israel. Stort sett i Jerusalem. De fleste palestinerne kom mellom 1. og 2. verdenskrig, men noen har bodd der i generasjoner. Reiseskildringer av området før jødene kom viser at området var ørken. Det bodde bare noen beduiner der. Araberne fikk 77% av området som ble til Jordan selv om de ikke hadde krav på det i følge folkeretten. Av området som ble igjen ble palestinerne tilbudt område, men de sa nei.

Mulig det er snakk om de som ikke ble flyktninger. Israel har kun blitt utvidet fordi palestinerne og araberne sa nei til tilbud om land. Hvorfor? De vil ikke at Israel skal eksistere. Hvorfor er det krav om at disse flyktningene skal få flytte tilbake til Israel? Det har aldri skjedd andre steder i verden og da vil landet til jødene opphøre. De vil da bli undertrykt. Det var forresten flere jøder i arabiske land som ble fordrevet.

Det vet jeg ikke og det er lenge siden jeg hørte det. Det gjelder boka "Alt for Israel" og foreningen heter Vigrid mener jeg å huske.

Det stemmer at jeg ikke har lest noe av Ilan Pappe, men jeg vet at han har gitt ut en bok som heter "Den etniske rensingen av Palestina". Det er feil. Den palestinske befolkningen har tidoblet seg siden 1948. Ved å bare følge med i norske medier får en inntrykk av palestinerne blir undertrykt. Hva har Israel gjort mot palestinerne? Hadde de ikke vært en av verdens mektigste militærmakter hadde de blitt tilintetgjort.

Poenget mitt er at den omtaler jødene slik at ny-nazistene synes at det er verdt å bruke den som kilde. Hva er useriøst med det?

Sionismen står bare for at jødene har krav på å bo innenfor trygge grenser. Å kritisere det mener jeg er antisemittisme.

Deir Yassin er også propaganda,

Det som skjedde i Deir Yassin er også propaganda. Skal finne ut i morgen om det er samme hendelse jeg tenker på. Ny-nazister bruker Odd Karsten Tveit som kilde.

Israel okkuperer ikke. De har krav på Israel etter folkeretten og har like stor krav på landet sitt som Norge har på Svalbard. Palestinerne fikk Jordan i tillegg til tilbud om et område som de sa nei til. Kan heller ikke se at mindre enn 0.2% av den arabiske verden kan kalles stjålet land,

Der er vi uenige. Ingen ble fordrevet med makt av Israel. Den andre måten de ble fordrevet på var at det var krig og derfor ble flyktninger. Ilan Pappe gjengir arabisk propaganda. Odd Karsten Tveit er heller ikke troverdig i alt han skriver. Han er negativ til jødene og støtter palestinerne.

Dette er den fjerde boka om Lucy Barton. Koronapandemien er på vei til New York, og Elizabeths eksmann overtaler henne til å forlate byen og dra sammen med ham til et leid hus på landet i Maine. Dette blir rammen omkring erfaringene med å leve i isolasjon, usikkerhet, bekymring for sine nærmeste, fiendtlige holdninger fra fastboende som ikke vil få inn mulige smittebærere fra storbyen osv. Mye av det er gjenkjennbart, samtidig som dette er Lucys og hennes eksmann Williams historie. Det som gjør at jeg synes bøkene om Lucy er så lesverdige, er at hun forteller historier som både er engasjerende og allmenngyldige. I den forrige boka syntes jeg imidlertid hun ble litt «pludrete», men i denne så tror jeg det nettopp er det grepet som da irriterte meg litt, som fungerer godt. Flere steder i boka så forteller hun noe, og så avslutter hun med noe sånt som «Det jeg prøver å si er ...», «Sånn var det.», «... er det jeg sier.» Den muntlige formen gir meg en følelse av at vi sitter i samme rom og at hun forteller historien direkte til meg.

Elisabeth Strout har også skrevet to bøker om Olive Kitteridge. Mens Olive er en brysk pensjonert mattelærer med svakt utviklede sosiale antenner, er Lucy en konfliktsky forfatter som er preget av en oppvekst i ekstrem fattigdom med omfattende omsorgssvikt. Skammen over dette ligger alltid på lur og gjør henne sårbar, selv om hun er en anerkjent forfatter. Olive dukker forresten opp i korte sekvenser i denne romanen også ved at en kvinne som vasker ved aldershjemmet Olive bor, forteller om henne til Lucy.

Lucy har en raus innstilling til folk rundt seg, og prøver å bli kjent med menneskene bak de politiske skillelinjene. Jeg vet ikke om det er ment som noe budskap fra forfatterens side, men det ligger under en engstelse for den politiske splittelsen som vi ser i USA. Lucy har samtidig en viss forståelse for at fattige kan bli radikaliserte og voldelige.