hun gikk
for å henge drømmene i vinden
her flagrer vi, kom
verden: vær et brev
ikke liv
men kloremerker av et liv
Så hyggelig! Jeg syns Kaoshjerte var skikkelig bra og håper både du og barnebarnet er enig med meg.
Dra så langt som øyet kan se, og når du kommer dit, vil du se enda lengre.
Kaoshjerte er en ungdomsroman der hovedpersonen er den 16 år gamle Minja. Romanen er tredelt, og selv om jeg likte alle tre delene godt, var det del to som fikk meg til å miste pusten og som bergtok meg slik at jeg glemte å drikke morgenkaffen.
Minja er romanens jeg-forteller, og hun er en pålitelig forteller. Jeg tror på henne, og tviler derfor aldri på det hun sier. Historien starter med at Minja kommer til seg selv hjemme i blokkleiligheten på Stovner. Hun er ille tilredt, men hun husker ikke noe fra de siste ukene, og til og med når hun prøver å huske, husker hun feil. Moren har ringt til henne, hun er på tur hjem fra ferie, men Minja husker ikke hvor moren har vært. Den unge jenta ser seg i speilet og oppdager at utseendet hennes har forandret seg. Håret er blitt lengre og hvorfor har hun kjole på seg? Hun bruker jo aldri kjole. Hun bestemmer seg for å ringe bestevennen Josef. Men Josef svarer ikke, og plutselig ringer faren til Josef og lurer på om Minja vet hvor sønnen er. Men Minja vet ingenting og spørsmålene står i kø både hos henne og hos meg.
Vil du lese mer om hva jeg syns om Kaoshjerte?Da kan du besøke bloggen min; http://www.solgunnsin.blogspot.no/2014/10/lise-forfang-grimnes-kaoshjerte.html
Umogleg
Vi sit vende mot
kvarandre
utan å nå
kvarandre.
Det er ikkje noko unikt
men det kjennest
så sterkt
akkurat no.
Auga dine
speglar seg innover
unåelege.
Hjernen din koplar og vekslar
koplar og vekslar, eg ser det,
på feil spor, feil spor, feil feil feil.
Mistankane dine
dekker meg heilt
stimlar over huda mi
overstimlar kvarandre
som seige brusksoppar
på dei morkne stubbane der ute i haustskogen.
Vi lengtar etter kvarandre
som brunstige hundar.
Vi lengtar etter
kvarandre
som pensjonistar lengtar
etter kvarandre si einsemd.
Vi lengtar etter
kvarandre
som etter den første kjærleiken.
Eg kan ingenting seie, ingenting gjere.
Eg prøver: det er spriten, tablettane, hjerneskadane dine
ditt ramma liv.
Eg prøver:
Eg prøver:
Auga dine speglar seg innover
bortover
unåelege.
Umogleg
Vi sit vende mot
kvarandre
utan å nå
kvarandre.
Det er ikkje noko unikt
men det kjennest
så sterkt
akkurat no.
Jeg får ikke opp noen kode når jeg prøver å lage noe under Widgets.
Hun kikket på avisbunkene hans, så fylte av håp, og ble sjalu på dem. Gamle, gulnede aviser sparte han på, men henne sløste han bort.
Kjærligheten trenger ord. En kort stund kan man ha tillit til den ordløse følelsen. Men i lengden blir det ikke kjærlighet uten ord, og ingen kjærlighet med bare ord. Kjærligheten er et sultent beist. Den lever av berøring, gjentatte forsikringer og øyet som ser inn i et annet øye.
Litt vel klissete denne etter min smak!
Jeg får med ett en voldsom medfølelse for plantene. Disse trange pottene! Tenk aldri å få rette ut beina, aldri få strekke på føttene. Alltid å være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe på at blomstringen ennå ikke er over og håpe på at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.
Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.
Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.
Stains were a patchwork of mistakes you couldn't get rid of. They showed the world your real self, even the parts you didn't want it to see.
Hvis jeg tenker meg at mørket er laget av lakris, blir jeg sulten istedenfor mørkeredd...
I sjakk er det sånn at kongen bare beveger seg litt, mens dronningen fyker rundt i alle retninger. Det er veldig realistisk.
Jeg har sett de første episodene og er strålende fornøyd. Man blir litt engstelig når gode bøker skal filmes - det finnes nok av eksempler på hvor ille det kan bli, men denne ser lovende ut. Heldigvis!
If you care what they think, they have all the power.
Denne eventyrboken, med de originale versjonene av brødrene Grimms eventyr, passer utmerket for høytlesning. Jeg storkoste meg mens jeg leste den sammen med lillesøsteren min. Samtidig fikk jeg se, overraskende nok, at original versjonene er ganske ulik Disneys filmatisering av dem.