Bokelskere.no

De tegneseriene var så sinnsykt mye bedre enn det filmene var. Ilustrasjonene av Bella, Edward og alle de andre var så likt som jeg hadde forestilt meg de ville se ut. De var så vakre, og ja, perfekte. Dessuten var flyplass scenen med, yndlingscenen min fra boken, som jeg desverre ikke fikk sett i filmen.

Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).

Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.

Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?

May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.

Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.

Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?

Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.

Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.

Noen som husker rekkefølgen på Herman Wouks krigsbøker - og hvor mange det er, egentlig? Jeg er noget forvirret...

Det høres lovende ut. Kanskje jeg rett og slett begynte med feil bok da :o)

Jeg har lest Norwegian Woods og 1Q84 av Murakami:) Den siste likte jeg veldig godt! Norwegian Woods var jeg mer sånn halvbegeistret over, men kommer nok til å lese mer av ham etter å ha funnet 1Q84, selv om jeg er redd for å bli skuffet.

Tenk om et vanlig menneske som meg hadde rukket å lære seg alle språkene i hele verden, og hatt fri tilgang til alt! Det hadde vært fantastisk og forferdelig(fordi det hadde vært så vanskelig å velge). Jeg vet egentlig at man ikke blir klokere av å prøve å sluke alt som er sagt og skrevet over alt, less is more ofte, men nysgjerrigheten og trangen til å måtte lese alt som noensinne har eksistert ulmer i bakgrunnen uansett.

Har lagt til antologien på ønskelisten min.

Etter at jeg leste Svikets sommer så har alt av Ying Hong stått på ønskelisten min! Det er en fin og intens bok om det å være ung og levende under studentopprør. Elvas datter skal jeg definitivt få lest:)

Jeg likte egentlig alle anbefalingene dine(kanskje mest skeptisk til reiseskildringen, men det kommer av formen), spesielt Tapte generasjoner, som er akkurat en sånn type bok som jeg ikke visste om men håpet på å finne ^^

Himmelgraven ser interessant ut:)

Mener å huske at han også har skrevet noe fra Korea, som jeg har lyst å lese:)

Det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvor/hva Myanmar var;) Jeg synes disse ser spennende ut, særlig den siste:)

Har sett på disse bøkene, og lagt til noen på ønskelisten(Tjenestetid + de to av Amitav Gosh). Ville svaner påbegynte jeg en dag på biblioteket på skolen, men ga opp... Kanskje den får en sjanse igjen en gang:)

Jeg skjønner ikke at folk kan bli overrasket over at hun valgte Peeta, for gjennom hele boka kommer det små hint om at hun har dype følelser for han, og at hun ikke har de samme følelsene for Gale. Jeg så det helt fra starten på denne boka at det kom til å ende på den måten hvis ikke noe skjedde med en av dem. Synes boka var flott jeg, en verdig avslutning på historien. Og jeg er litt glad den ikke endte i en sukkersøt happy ending, for med de traumene disse ungdommene har gått gjennom i bøkene, så ville en sånn slutt blitt lite troverdig.

Har aldri hørt om henne jeg heller for å være ærlig.

Irske feelgoodbøker. Litt som Marian Keyes, men mer varme enn humor. Leit at hun er død:(