Bokelskere.no

Enig, jeg tviler ikke på at Karin Bang har gjort dette med nennsom hånd og i overenstemmelse med Sigbjørn Hølmebakks intensjoner og ønsker.

Når jeg tenker etter, fikk heller Karins første mann oppleve at hans siste og mest personlige bok, Hudø, Bilder fra en barndom, vakkert og stemningsfullt illustrert av Hans Gerhard Sørensen, kom ut. En bok Karin lenge hadde «pushet» han til å skrive. Han skrev den ferdig selv, men rakk altså ikke å få den fra trykkeriet.
Sånn sett har Karin vært fødselshjelper for begge sine menns siste bøker.

Karin Bang skriver det jeg vil kalle gammeldagse romaner. Hun skriver godt, er alltid på «de små» i samfunnets side, og særlig på kvinnenes. Hun har omfattende historiske kunnskaper og setter handlingen i bøkene i et riktig og interessant historisk perspektiv. Dette er kystkultur!

Av Karins bøker har lest de to om den vesle øya Jutøy i Vestfold, lagt til hvalfangsttiden på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet – Jag etter vind og Havet ble blod, Fugl blå, som Karin selv har gitt undertittelen En gammeldags roman - virkelig sjarmerende! - og antologien Har dukkene sjel?.

I desember 2013 kom Familien på Gidske til forfatterinnens 85-årsdag. Alle disse har fått terningkast 5 av meg, og jeg vil anbefale dem som gode og interessante bøker. Karin er en forfatter som burde ha fått mer oppmerksomhet.

Jeg beklager at jeg ikke har skrevet en omtale om disse bøkene (med unntak av Har dukkene sjel?). Det burde jeg absolutt ha gjort.

Og Marit - du er ikke alene om å streve med apostrofene, virker nesten som de ikke vil være med på dette nettstedet

«Var det vanlig med kvinnelige konduktører på den tiden eller er det en protest på samfunnet sett fra forfatterens ståsted?»

En viktig del av den russiske revolusjonen i 1917 var at kvinner skulle være likestilt med menn – på alle områder. Dette var en del av den sovjetiske ideologien. Sovjetiske kvinner ble mobilisert til å delta i arbeidslivet på like fot som menn, og gjorde det – som trikkeførere, kranførere, gravemaskinkjørere. Arbeidslivet var ikke så kjønnsdelt som det vi opplever i Norge i dag.

Så svaret på spørsmålet ditt blir: Ja, det var vanlig med kvinnelige trikkeførere på den tiden bokens handling utspiller seg, omkring 1920.

Takk for dine fine innspill, Mariann! Og bra observert at begge de to trikkeførerne vi har møtt, har vært kvinner. Det gikk meg hus forbi.

Du kan ha stor glede av Mesteren og Margarita uten å "forstå så mye" - bare nyte galskapen! Det var det jeg gjorde, første gang jeg leste den. Denne gangen håper jeg imidlertid å komme litt dypere i materien. Uansett tenker jeg at det er greit å ha plassert trekløveret som er omtalt lengre nede i tråden.

Takk for artige filmer! (Litt dårlig båndbredde her jeg er nå, men skal nok så sett dem.)

Der kom dere meg i forkjøpet, Monica og Ava.
Så får vi bare gni oss i hendene, vi som allerede har/har lest denne svært så spesielle boken, forut for vår tid som vi er :-))))

Takk for at du gjorde oppmerksom på denne boken Marit, som jeg nå har ført opp på min ønskeliste.

Karin Bang står oppført som medforfatter. Jeg blir nysgjerrig på om det er hun som har fått samlet Sigbjørn Hølmebakks etterlatte papirer, fullført dem og sørget for at boken ble utgitt. Det ville i så fall være likt henne, og også kunne forklare forskjellene i bokens to deler.

Sigbjørn Hølmebakk var Karins andre ektemann. Den første var forfatteren Aasmund Brynildsen. Karin ble altså enke to ganger. Karin Bang har selv en rikholdig bokproduksjon bak seg.

Nei da, katten har ikke gått deg hus forbi. Den debuterer først i kapittel 4 Jakten (beklager om jeg har uttrykt meg upresist).

Når det er sagt, er det mye det kan være nyttig å lese flere ganger her. Jeg leste også kapittel 1 på nytt - etter innspill lengre nede i tråden. Da falt mye på plass (og mange mysterier gjenstår...)

Ikke for å gni salt i såret, Jostein; Jeg bestilte Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner hos Haugen bok onsdag, og hadde den i postkassen torsdag ;-)))

Foregriper begivenhetene litt siden boken er min reiselektyre neste helg. Boken er valgt fordi den skal være velskrevet og morsom - og ikke minst, jeg har et spesielt forhold til "idylliske Ankerholmen utenfor Tønsberg" der "Boplikten tydeligvis har nådd nye høyder på den vanligvis fredfulle øya, og ingen forblir urørt av det som skjer". Gleder meg til å se hvor tett opp til realitetene forfatteren går...

Håper Mester lander i postkassen din før helgen!

Gleder meg til den kommer i posten! Jeg så også artikkelen i Aftenposten om Balke, en flott maler. Skulle gjerne ha sett utstillingen.
Når vi en gang får tatt "den store" Hurtigruteturen, må denne boken være topp reiselektyre (selv om jeg ikke tenker å sitte med nesen i en bok på en så eventyrlig reise :-)

Mesteren og Margarita er en forunderlig blanding av eventyr og virkelighet. Uten å kjenne særlig til Bulgakov, går jeg ut fra at han har en mening med det han skriver – også et eventyrlige, absurde. Så mitt første spørsmål i møtet med denne boken er, hvem er de egentlig de tre underlige skikkelse vi møter i de første kapitlene (og som vi skal se mer til);

a) utlendingen/professoren/konsulenten/spesialisten i sort magi
b) "en gjennomsiktig borger av høyst besynderlig utseende", lang og tynn og med rutet jakke
c) katten, med den aparte oppførselen

Det er kanskje tidlig å reise spørsmålet, men jeg kan ikke la være å undres over hvilken/hvilke funksjoner disse tre har fortellingen (utover det mystiske de bringer inn), om de f.eks. skal symbolisere noe/noen spesielt.

Jeg lot meg inspirere jeg også! Av din gode omtale og min korte, men likevel praktfulle reise med Hurtigruten tidligere i vinter. Boken er bestilt. Takk og takk.

Document forlag 1995, oversatt av Erik Egeberg "etter den fullstendige russiske originalutgaven fra 1973.

Fullførte Michelets En sjøens helt, Skogsmatrosen i kveld og er klar til start!

Jeg har nettopp lest en del av opptakten til Anne av Djirstin. Introduksjonen er utmerket". (Det var aldri noe som begynte for Mr. Borthorp Trumbull; alt var enten opptakten til noe eller en introduksjon, det gjaldt både i privatlivet og på plakatene og løpesedlene han delte ut).

Den norske bokklubben 1996, oversettelse Mona Lyche Ramberg

Du er i så fall hjertelig velkommen :-)

Som forslagsstiller føler jeg meg litt "skyldig", men dette var jeg ikke klar over. Hadde det kommet frem før vi stemte, kunne vi ha vurdert om Mesteren og Margarita var kvalifisert. En lærdom til neste gang vi skal velge bok ...

Jeg mener likevel at når vi nærmer oss slutten på én bok, bør vi foreslå og velge neste bok til felleslesing. Når den boka er valgt, kan vi vente f.eks. to uker med å lage diskusjonstråder for den.

Bra! Ivaretar både behovet for kontinuitet og sololesing (hurra for dagens nyord). To uker virker fint. Kom gjerne med flere synspunkter.

Siden vi driver og prøver oss frem med lesesirkelen, kunne jeg tenke meg å høre synspunkter på følgende: Hva med å legge inn enda litt mer tid mellom hver bok. Da tenker jeg f.eks. en ekstra uke (ev. mer?) i tillegg til de dagene vi allerede har til å skaffe boken.

Mange av oss leser flere bøker enn lesesirkelens, og lesesirkelen i seg selv stimulerer til nye titler. Selv fikk jeg etter Himmelrike og helvete lyst til å lese flere islendinger, som Laxness. Siden jeg allerede var i gang med Jon Michelets mastodont Skogsmatrosen, er det ikke rom for annet enn å prøve å få den i havn (ha, ha), før Mesteren og Margarita.

Kan lengre tid mellom hver lesesirkelbok bidra til at flere kan delta i lesesirkelen? Det vil i så fall gi oss mer rom for å lese/fullføre andre bøker ved siden av, og kanskje løse noe av de vanskene annelingua og wolfcat peker på.

Hva syns dere? Og hvor langt tid bør det ev. gå mellom lesesirkelens bøker?

Ser fint ut!

Jeg er enig med Brits vurdering av alderen. Det beror jo selvfølgelig også litt på barnets modenhet og interesser.

Hun jeg leste Den hemmelige hagen for, var 11 og svært interessert at jeg, i pausene, skulle lese høyt fra min bok -- som var Jane Eyre :-)

Du har noe å se frem til, Brit!
Jeg leste Den hemmelige hagen for et av mine barnebarn for et par år siden (på en gresk strand:-) ) - til stor glede for oss begge. Høytlesing, å dele gleden over en god bok, er uvurderlig.

Jeg leser for barnebarna hver sommer, og sannelig tror jeg ikke den yngste er klar for Den hemmelige hagen - en bok som aldri "går av moten". Takk for påminnelsen!

Ja :-)