Bokelskere.no

Tja, da har vi Sigrid Undset og Selma Lagerlöf... Siden jeg har lest en del av Undset uten å møte på ditt sitat, gjetter jeg (nok en gang) og denne gangen på Lagerlöf :-)

I april er valget vanskelig for meg. Ingen bok som blinker seg klart ut. Jeg vil likevel trekke frem to eldre, ikke så veldig gamle, bøker – Fjerne seil av Karin Bang, utgitt første gang i 1962 og Den ærlige bedrageren av Tove Jansson, utgitt 1982. To ulike bøker, som har gitt ulikt utbytte, fellesnevneren er at de begge er tankevekkende og innsiktsfulle og har en gripende undertone.

Når jeg ikke velger Mesteren og Margarita, skyldes det en ørliten skuffelse. Jeg hadde håpet og forventet at annen gangs lesing skulle gi meg en enda dypere innsikt. Mange forhold kan ha bidratt til at så ikke skjedde. Glad for å høre at den gjort et dypt inntrykk hos deg, gretemor.

Jeg vet ikke hvem dine kilder er, og forstår heller ikke helt hvor du vil. Jeg har utgitt en lang rekke lærebøker og fått kjempet meg til en royalty på 15 % (utgangspunktet var 13 %), det samme som Carl Christian Laugen har fått. 13 - 15 % er vanlig royalty og i tråd med normalkontrakten mellom forleggerforeningen og faglitterær forfatterforening.

Bokhandlerne tar 40 % av salgssummen. I og med at de store bokhandelkjedene i hovedsak eies av forlagshusene, sier det seg vel selv hvor fortjenesten går. Det er ikke synd på forlagsbransjen!

I denne bransjen er det forfatterne og oversetterne som kommer dårligst ut økonomisk. Med mindre man heter Jo Nesbø eller tilsvarende da. Bestselgende forfattere kan klart forhandle seg frem til en langt høyere royalty flertallet av forfatterne. Men vi ønsker vel et bredere repertoar enn som så ...

Dette blir ren gjetning, men jeg vet at Doris Lessing har skrevet kjærlighetsfullt om katter ...

«… noen stor litteratur er det ikke»

Det er selvfølgelig flere måter å definere «stor litteratur» på, men etter min mening er Den ærlige bedrageren en meget god bok. Underfundig og tankevekkende om rett og galt, godt og ondt, rettferdighet og sannhet. Gir du boken tid og konsentrasjon, finner du mye klokskap og skjønnhet i de tilsynelatende enkle setningene!

Den ærlige bedrageren har stått på ønskelisten lenge, og plutselig en dag kom mannen hjem med den. Det viser seg at Heinesen forlag nå utgir flere av Tove Janssons bøker på nytt – i anledning av at det er hundre år siden hun ble født. All ære til forlaget – en begivenhet vel verdt å feire!

Jeg gir boken en sterk 5-er og mine varme anbefalinger.
Jeg har skrevet en omtale her på bokelskere.

«Hvis man prøver av alle krefter, til det ytterste, må det da ikke være hensikten som teller mest, teller mer enn hvordan det gikk til slutt?»

Den ærlige bedrageren er en underfundig og tankevekkende bok om rett og galt, godt og ondt, rettferdighet og sannhet. Vi følger den kalkulerende og effektive Katri Kling og den eldre, velstående og eksentriske Anna Aemelin, to kvinner så forskjellige som vel mulig, gjennom en vinter. Også Katris lillebror Mats, viss eneste interesser er båter og bøker, har en sentral rolle. Tre outsidere i det lille fiskeværet Västerby.

«Det ble sagt om Katri Kling at hun ikke brydde seg om noe annet enn tall og sin bror.» Anna Aemelin tjener gode penger på sine barnebøker, og synes å være et naivt og lett offer for Katris utspekulerte plan. Katri manøvrerer seg inn i Annas hus, og spillet er i gang. Men noe skjer; kvinnene forandrer seg og oppdager nye sider ved seg selv. Spørsmålet om hvem som er bedrageren, og hvem som er den ærlige, forblir åpent. Kanskje finnes det ikke noe svar, ingen rettferdighet – det hele beror på hvilket perspektiv man legger til grunn? Som Jansson lar Katri si: «Hvor mange sannheter finnes det, og hva berettiger dem?»

Tove Jansson gir innsiktsfulle og troverdige skildring av sine personer. Vakre bilder av kystlandskapet i sne, sneskavlenes linjer som likner linjene i en smekker skute, hvordan isen på fjorden brytes opp når vinteren går mot vår, og Annas eneste motiv - skogbunnen.

Her er mange vakre formuleringer, som:
«Anna Aemelin fikk folk til å se, de så skogens idé og husket, og fikk et øyeblikk en mild lengsel som føltes behagelig og håpefull.»

«Anna tok opp den ene boken etter den andre, la dem mot kinnet og innåndet den flyktige duften av det uleste…»

Under lesingen kom jeg i tanker om Balladen om den bedrøvelige kafé. To svært ulike bøker – men det var noe med kvinnenes ensomhet og tilsynelatende aparte væremåte, noen med nerven i teksten, som ga assosiasjonen.

Jeg har lenge hatt Den ærlige bedrageren på ønskelisten, og plutselig en dag kom mannen hjem med den. Det viser seg at Heinesen forlag nå utgir flere av Tove Janssons bøker på nytt – i anledning av at det er hundre år siden hun ble født. All ære til forlaget – en begivenhet vel verdt å feire!

Jeg ser at andre bokelskere har uttalt seg kritisk om boken. Selv gir jeg en sterk 5-er og mine varme anbefalinger. Gir du boken tid og konsentrasjon finnes mye klokskap i de tilsynelatende enkle setningene!

Er maleren vi snakker om Toulouse-Lautrec??

Avstemningsprosedyren synes jeg er fin.

Når det gjelder lengden på leseøktene, er det mer kinkig å finne en god balanse. Ideelt sett hadde det vært fint om vi leste i omtrent samme tempo. Hadde vi vært en fysisk leseklubb, hadde vi satt en dato for diskusjonen, og måttet forholde oss til den. Her på nettet råder et visst anarki – vi leser i ulikt tempo, og vi diskuterer etter hvert som vi leser.

Jeg tenker at vi som deltar i lesesirkelen, kanskje må disiplinere oss noe mer for å få best mulig utbytte av at vi faktisk leser sammen. Mitt forslag er:
- litt strammer frister for lesing av lesesirkelens bøker (bedre muligheter for konsentrerte diskusjoner), hvilket innebærer at vi må være villige til å legge egne leseprosjekter på hyllen i denne perioden
- gode pauser mellom hver bok (tid til annen litteratur, og vi kan ta igjen det vi måtte legge bort mens lesesirkelklubbens bøker opptok oss)

Mitt anliggende er ikke å sette opp strenge regler, men finne en måte der Kjells utmerkete tiltak kan gi oss det beste utbytte :-)

Når det gjelder Mesteren og Margarita, synes jeg den falt uhendig ut. Mange tok plutselig påskeferie midt i, mens andre (inkludert meg selv) ikke gjorde det. Et unntakstilfelle kanskje pga. påsken, ikke desto mindre gikk det etter min mening utover diskusjonene.

Gretemors er unektelig riktig, men kan det være et annet også?
Eller er jeg helt på villspor ....

Jeg har en fornemmelse av at et er Andre Bjerke som har skrevet diktet du sikter til, men har ikke bøkene hans her, så da er jeg like langt :-)

Hurra! Jeg kjenner ikke svaret på ditt spørsmål, Marit. Må bare få applaudere at du klarte mitt håpløse spørsmål.

Karin Bang har en stor produksjon bak seg, og jeg må innrømme at jeg oppfatter kvaliteten i hennes forfatterskap som varierende. Når det er sagt - mye er godt!

I desember 2013, til hennes 85-årsdag, kom Familien på Gidske, Karins første roman på nærmere tredve år. Manus har ligget i en skuff i mange år, før det endelig og ved gode krefters hjelp, så dagens lys. En «gammeldags» roman jeg absolutt vil anbefale! Og skamfull må vedgå at jeg ikke har fått skrevet en omtale om.

Jeg anbefaler også Fjerne seil (selvfølgelig), Fugl Blå, En gammeldagsroman og Seilersberget. Jeg har lest de to Jutøy-bøkene: Havet ble blod og Jag etter vind med stor glede. Gode bøker, men med et ørlite forbehold. Treffer de mest oss har et forhold til den fiktive Jutøya (= Veierland)?

Antologien Har dukkene sjel er rørende og fornøyelig lesning.

Trilogien Arv og gjeld, som regnes som hennes hovedverk, har jeg til gode.

Som det kanskje har kommet frem, kjenner jeg Karin personlig. En god venn. En kunnskapsrik, humoristisk og skarp kvinne.

Huff, jeg beklager dette litt håpløse spørsmålet mitt.

Hint 2: Det dreier seg altså ikke om straffen i bestemt form, men straffen for akkurat den plystringen jeg sikter til - av en av disse uvitende familiemedlemmene altså :-)

Fjerne seil er en innsiktsfull og gripende roman fra seilskutetidens Vestfold, som undertittelen lyder. Vi følger «høy» og «lav» i et øysamfunn ytterst i Oslofjorden - fra 1872 og inn i det nye århundret. Fra seilskutenes tid til dampskipene og den nye hvalfangsten snur opp ned på alt.

Karin Bang skildrer sine personer med innlevelse, varme og respekt. Vi blir kjent med flere familier.Troverdige og levende mennesker som strever med sitt. Kvinnene har fremtredende roller, slik de har i samfunn der mennene tilbringer det meste av tiden på sjøen.

Agnethe Nikolaysen Vakersholmen vokser opp på ørlille Vakersholmen. Alene med den rastløse broren Nikolay og morfaren, som står henne så nær. Fattig på penger og materielle goder. Som gift kone flytter hun til naboøya Hudø. Jetta, Henrietta, Haug er eneste datter til seilskutereder Ola Haug på Tjøme, en rik og mektig patriark. Selv om de to kvinnene bare møtes få ganger, er deres liv på et vis vevd i hverandre. Gjennom Haug’enes makt og innflytelse i samfunnet, Agnethes selvstendighet og styrke – og kjærligheten til en mann.

Jeg vil også nevne Lauretta, så naiv og hjelpeløs og tilsynelatende uskikket for livet. Agnethe, Jetta og Lauretta, tre jenter som står til konfirmasjon sammen - og får så ulike skjebner.

Karin Bang har stor kunnskap om det daglige livet for mer enn hundre år siden - maten, husarbeidet, håndarbeidet – for ikke å snakke om klesvasken. Om hvor nært menneskene levde naturen og naturkreftene, og hvor prisgitt de var disse. Interessant og tankevekkende lesing - kunnskap vi trenger å bli minnet om.

Under lesingen kom jeg i tanker om Roy Jacobsens De usynlige, en nydelig bok fra et øysamfunn nordpå omtrent på samme tid. Karin Bang er en av de få (den eneste?) som forteller om slike samfunn i Østlandsområdet. En forfatter jeg ønsker flere fikk øynene opp for.

Fjerne seil kom første gang i 1962. Min utgave er fra 1976, stemningsfullt illustrert av Johan H. K. Kippenbroeck. Den får en sterk 5-er og mine varme anbefalinger.

Du har så rett! (både med plystringen og tråden!) Årsaken var ny for meg, trodde kanskje bare det dreide seg om skuespilleres generelle overtro :-)

Hint 1: Her snakker vi om en familie som ikke engang vet hva et teater er.

Høres ut som Djevelens time. Boken ligger fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. (Tusen takk for et spennende tips, høyaktuelt for lesesirkelens lesere av Mesteren og Margarita.)

Hva er straffen for å plystre i teateret?

Rugda. Når et rugdetrekk endrer kurs, vil noe skje, slik "leser" Mattis naturen.

Hvem er Bernando Soares? Hvilket yrke har han, og i hvilken by lever han?

Jeg synes påskekrimmen i NRKs radioteater var absolutt hørverdig!
Ja, jeg hadde som deg Kjell vansker med å prøve å nøste opp plottet (det har jeg stort sett alltid med krim…), men her var det så mye mer. En spesiell nerve, treffende og overraskende replikker, spesielt fra vår helt, og som jeg har nevnt før, ramsalt kritikk av en dekadent overklasse og et brutalt og dels likegyldig politi. God skuespillerkunst og musikk som bygger fint opp under atmosfæren. Dette likte jeg!

Radioteaterets påskekrim ligger ute på nettet til slutten av mai, for dem som skulle ha blitt interessert.

For mange år siden leste, nei slukte, jeg flere av Chandlers bøker med stor glede. Kunne tenke meg å lese dem på nytt, men jeg tror kanskje de må vente...