Bokelskere.no

Unnskyld at jeg bryter inn her, men foreslo ikke Maiken Bolset Den afrikanske farm av Karen Blixen? Uansett - dette blir spennende!

Så hyggelig! Håper du lar oss få høre hva du synes om bedragersken - og billedhuggerens datter. Håper du ikke blir skuffet :-)

Og takk for at du minnet meg Alice i eventyrland med Janssons illustrasjoner. Den skal jeg ha! Har du sett denne artige artikkelen.

Litt rart at Tove Janssons jubileum går så upåaktet hen.

Jeg har lenge hatt lyst til å diskutere Peer Gynt med dere. Dette mesterverket i norsk/nordisk litteratur. Et nesten hundre og femti år gammelt drama som er evig aktuelt, som har så mye å si oss i dag, vi som lever i denne individualistiske, skal-ha-orienterte tiden.

Jeg ser at flere av dere deltok i felleslesingen av Ibsens verker for bare tre år siden. Mitt spørsmål, før jeg stemmer, er, hvem av dere blir ikke med på felleslesingen hvis Per Gynt går av med seieren? Hvem blir med på en Per Gynt-runde til? Vil nødig utelukke noen :-)

Da jeg gråt meg gjennom Davitas harpe en natt, bestemte jeg meg for at dette bildet SKAL jeg se. Beskrivelsen av åtte år gamle Davitas opplevelse av Guernika - bombingen av byen (der pappa deltar på en konferanse for krigskorrespondenter, tilfeldigheter som gjorde at bombingen i det hele tatt ble kjent) og senere Picassos bilde.
Les boken - og vær på Reina Sofia når det åpner om morgenen, før trengselen blir for stor.

Fotball vet jeg dessverre mindre enn ingenting om.

He, he, de gamle mesterne var ikke så gode på kvinnebryst og barn...

Når du først var i Madrid, du gikk ikke over veier fra Prado til Reina Sofia og så Guernica, da :-)

Jeg har prøvd å identifisere bildene i teksten og kommer til at det må være disse åtte:

• en kornmark med ravner og sypresser, og en sol som så ut som så ut til å være satt sammen av deler av andre soler, malt av en hollender,
• en hund der, en hund som var i ferd med å bli begravet, den var allerede halvveis nedgravd, stakkar, Når det gjelder dette, kan det bare ha vært malt av en spanjol, ingen hadde malt en hund på denne måten før ham, og etter ham våget ingen å gjøre det,
• det var en vogn lastet med høy, trukket av hester, på vei over en liten elv, Lå det et hus til venstre, laget av en engelskmann
• en kvinne med et barn på fanget, Barn på kvinnefang er det man ser mest av på malerier,
• det var noen menn som spiste, Det har vært mange frokoster, lunsjer og aftensmåltider i kunstens historie, ut fra dette hintet alene er det ikke mulig å vite hvem som spiste, De var tretten,
• en naken kvinne der, med blonde lokker, hun stod i et muslingskjell som fløt på havet, og rundt henne var det mange blomster, En italiener, selvfølgelig,
• en slagscene, … Døde og sårede, Naturlig nok, før eller senere vil alle barn dø, og soldatene også,
• en skrekkslagen hest, Med øyne som er i ferd med å springe ut av skallen på den,

Det er nærliggende å tenke på Guernica. Portugal, Saramagos hjemland, var på ingen måte uberørt av Spanias store traume, borgkrigen 1936-39 og den påfølgende Franco-tiden.

For meg er Picassos Guernica inkarnasjonen av angst. Selvfølgelig kan det ha vært et annet bilde Saramago hadde i tankene, men det er dette som kommer på netthinnen min.

Kanskje er det flere ulike bilder som passer til de ulike beskrivelsene; det ville ha vært en typisk Saramago-vri :-)

Og en skrekkslagen hest, Med øyne som er i ferd med å springe ut av skallen på den, (…) jeg ble blind akkurat da jeg stod og så på hesten. Frykten gjør blind, sa piken med solbrillene

Et interessant innlegg. Skulle gjerne ha kartlagt flere av disse bildene, sammenhengen mellom dem og hva Saramago vil med dem.

Det siste bildet som nevnes, assosierer jeg umiddelbart med Pablo Picassos «Guernica» - med hestens skrekkslagne, sorgfulle øyne. Jeg tillater meg å sitere fra en tekst jeg har skrevet om mitt møte med bildet:

«Det kunne ha vært hvilken som helst krig.» Jeg oppfatter en skoleelevs kloke kommentar foran Pablo Picassos Guernica i Centro de Arte Reina Sofía i Madrid.

Bildet, åtte meter langt, tre og en halv meter høyt, et inferno i sort, grått og hvitt, slår som et slag pusten ut av meg. Ren angst ved hjelp av tilsynelatende enkle streker. Hestens øyne, skrekkslagne, sorgfulle. Den gispende munnen. Tungen, eller er det skriket, som et sylkvast knivblad. Kvinnen med det døde barnet hengende i armene. Bildet er for overveldende, for stort til å fange på en gang. Detaljene presser seg på. Hjelpeløse hender, avrevne kroppsdeler, skarpe gjenstander. Hesten slipper meg ikke, er det anklage jeg ser i blikket, i det spørrende, forskremte dyret prisgitt mennesket. En blomst, en fugl, en halvåpen dør. En flyktende kvinne med nakne bryst. Ansiktene vender oppad, i et slags overrasket, uforstående uttrykk. Solen er en kald lyspære.

26. april 1937 sønderbombet tyske fly byen som på baskisk heter Gernika. En by uten luftforsvar eller militær betydning. En by der det nesten bare fantes kvinner og barn; mennene tjenestegjorde i regjeringshæren mot opprørsgeneral Francisco Francos styrker. Et systematisk angrep i time etter time. Antallet døde varierer fra noen hundre til flere tusen. Sivile.

Beklager avsporingen.

Jeg har ingen anelse, men legger inn et forslag på novellemesteren Ernest Hemingway.

Skal vi til Algerie? Til Pesten av Albert Camus?

Jeg legger ikke inn noe nytt spørsmål, siden Avas, vanskelige, fortsatt står ubesvart.

Ava - vil du legge ut en ledetråd til oss :-))

Det var faktisk Bjørg L som vant denne runden! Jeg spurte kun om stedet (der man sover godt) og ikke om forfatteren; det var et tilleggsspørsmål jeg snek inn etter at Kari Bremnes plutselig fikk æren for diktet. Det var jeg som rotet til tråden - unnskyld :-)

Skal vi ordne tråden, skal vi tilbake til spørsmålet til Bjørg.

Gratulerer, Marit! Karin Boyes vakre dikt I rørelse inneholder strofen:

På ställen, där man sover blott en gång
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Jeg tror En beretning om blindhet kan gi et vel dystert inntrykk av Saramagos forfatterskap. Kanskje ikke den beste boken å begynne med?

Mine favoritter er
- Det året Ricardo Reis døde (dette er fra en diskusjon en tid tilbake).
- En flåte av stein
- Beleiringen av Lisboa (jeg mener det står noe om denne også, i den diskusjonen jeg lenket til ang. Ricardo Reis)

Det er ingen ting med bøkenes temaer som tilsier at de bør leses i en bestemt rekkefølger. Bortsett fra at En beretning om klarsyn er oppfølgeren til historien om blindhet.

Lykke til med utvelgelse og lesing!

Her er noen (og da tenker jeg ikke på deg :-)) åpenbart på ville veier!

Opphavskvinnen til diktet strofen er hentet fra, har skrevet gripende vakre dikt som... jeg må nesten ty til innledningen til hennes samlete dikt, "gir uttrykk for en livsvilje som en dag skal og må seire over livsangst, dødsdrift og mørke krefter rundt oss".

Vi kan uten større vansker lese henne på hennes originalspråk.

Jeg er en stor tilhenger av Saramago, men akkurat En beretning om blindhet likte jeg mindre enn de andre jeg har lest. Savner den humoren han så elegant fletter inn - selv om teamene kan være dystre. Dette ble etter min smak vel ekkelt, uten det forsonende skjæret forfatteren ellers legger over våre skrøpeligheter. Jeg har skrevet en omtale (ser at Jostein allerede har lenket til den :-)
Vil gjøre høre hva du synes hvis du leser den, gretemor.

Svaret på det jeg spurte om, er riktig! Men forfatteren er ikke Kari Bremnes. Noen som kjenner henne?

I Sangen om Solomon av Toni Morrison.

Hvor blir søvnen trygg og drømmen full av sang?

Bare så det er sagt, jeg jobbe med saken :-)
(men ligger tynt an ...)