Vil du si litt mer om den utgaven du har skaffet deg. Jeg må med skam meddele at dette er ukjent land for meg...
Gratulerer i alle fall!
Selvfølgelig har du rett!
Hele poenget er jo å nyte all den fantastiske litteraturen som finnes. Og å bruke den tiden en trenger for å ta den inn.
Så heldig - flink - du er som har en plan du holder deg til!
Jeg blir virkelig revet med; det er så mye her jeg gjerne vil lese og ta del i. Kanskje kan noen av disse trådene startes på nytt? Jeg kom inn helt på tampen av Ibsen og vet ikke om jeg greier å henge med der. Kan hende vi kan starte en ny Ibsen-tråd etter hvert. Så kan jeg konsentrere meg om Dickens nå...
Og så var det alle disse gamle russerne da!!
Har en liste - En russisk skattekiste.
Det går fort til jul!
Nå har jeg lånt Nicholas Nickleby i to tunge bind på biblioteket, er over halvveis i første bind av David Copperfield, og har "meldt meg på" tråden Ibsens samlede verker - og så kommer du med A Christmas Carol!
Hjelp! Hva gjør jeg :-)
(eller seriøst, hvordan prioriterer jeg lesingen utover høsten...)
Jeg får faktisk en viss sympati for Hedda. En åpenbart evnerik kvinne som ikke finner kontruktivt utløp for sin energi. Se også mitt svar til Karin.
Jeg oppfatter at Hedda "leker" med samtlige personer i stykket, kanskje med unntak av sin mann, som hun virker lut lei. Han innfrir ikke hennes forventninger, hverken økonomisk eller på andre måter, og han har da virkelig en distansert, litt nedlatende holdning til henne. Jeg synes ikke, som Kjell, at forholdet til Løvborg, eller for den saks skyld noen av de andre, er mer interessant enn de andre.
Hedda driver sitt spill stadig lenger, og rives selv med, til det til slutt kommer ut av hennes kontroll.
Etter min mening er Hedda en sammensatt og interessant kvinne. Hun oppfører seg uten tvil intrikat og dårlig, men hva er det som driver henne? Kunne hun utviklet seg annerledes under andre forhold? Finnes det omstendigheter i hennes liv som virker forsonende?
Det er ikke vanskelig å være enig med deg, Karin.
Noen tanker i all hast:
Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne.
Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft,skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.
Hvorfor hun handler som hun gjør i siste akt, må jeg tenke mer på. Brack har fått et overtak på henne, det kan hun ikke tåle. Men ligger hele årsaken her?
Jeg har fått to slike meldinger, som er kommet som "Personlige melding" her på bokelskere. Du ser dem i det lille konvoluttsymbolet øverst til høyre på siden din.
Se også mitt svar til Ellen lenger nede i denne tråden. De som har sendt meldingene, er ute etter å skaffe seg mest mulig info om enkeltpersoner - med tanke på senere misbruk. Det finnes hele nettverk av folk som driver med slikt, og det er et velkjent problem blant eksperter på datasikkerhet.
Jeg sier til deg, Karin og Solveig og andre, se mitt svar til Ellen i tråden under her. Slike meldinger er ikke bare søppel, de kan få alvorligere følger.
Se mitt svar til Ellen, litt lenger ned - og vær obs!
Jeg er usikker på om det er riktig å si at "Ibsen klarer å lage en hel roman med sine stykker".
Hadde vært artig å diskutere forskjellene på det å lese drama kontra romaner. Dessverre har jeg ikke tid tilå gå inn i det nå (krever litt tenking :-))
Kan vi komme tilbake til saken! Dere har kanskje gjort det allerede?
Ikke svar på denne og liknende meldinger!
Det finnes folk der ute som samler alle mulige opplysninger om folk - med tanke på senere misbruk. Får de nok informasjon om en person, er det utrolig hva det kan misbrukes til. For folk som jobber med datasikkerhet, er dette et vel kjent fenomen.
Den forrige meldingen av denne typen, som flere av oss fikk, var nettopp fra en slik "snoker" (det finnes et engelsk ord for dette, som jeg ikke husker i farten). Jeg har også fått den fra i dag.
Takk for svaret!
"Min" Florence kom fra Trinity, en liten by på nordøstkysten av Newfoundland. Her treffer hun den norske hvalskytteren Mathildus Emil, som hun gifter seg med. Hun er med mannen på hvalfangst i Japanhavet i mange år. Begge lærer seg japansk. Når Florence blir gravid, reiser hun alene, over et helt kontinent, fra Japan til den bittelille øya Veierland i Norge, blant annet med den transsibirske jernbanen. Hun bor hos Mathildus Emils familie i seks år før han kommer hjem.
(Dette har jeg fortalt om i min bok Veierland forteller.)
Herfra skriver min interesse for Newfoundland seg fra!
Ser at du er fra Vestfold, da kjenner du kanskje Veierland :-)
Din norske tittel er riktig. Tusen takk igjen!
Jeg er så vidt i gang, har lest første akt. Kjenner igjen stykket fra det gamle fjernsynsteateret (det må ha vært der).
Imponerende hvordan Ibsen setter en stemning bare ved hjelp av sceneanvisningene og de korte instruksene til enkelte av personene. Å lese drama gir virkelig en annen opplevelse enn å lese en roman.
Alt elende til tross -- hvilken humor og hvilken varme!
Jeg har kommmet til tante Betsey, for en kvinne. Så sær -- og samtidig så rettskaffen, ærlig og direkte. Hva ville ikke verden verdt med flere mennesker som henne?
Synd at Nidarosdomen ikke innfridde dine forventninger, Tao :-(
Jeg synes likevel dette høres interessant ut og setter den - under tvil - på ønskelisten.
Jeg har en utrolig fortelling fra New Foundland - og den er sann. Og du har reist dit etter å ha lest nevnte bok, intet mindre enn fantastisk!
Min historie handler om kjærlighet, på tvers av landegrensene. Vil virkelig gjerne vite mer - vet du om boken er oversatt til norsk? Har uansett lagt den til ønskelisten - stemmer i med Ellen: Denne vil jeg lese!
Sting for sting - vil du si noe mer om den, høres spennende for meg!
Ønsker deg lykke til!
Fine sitater du har under din "Bio" :-)
Anbefaler sterkt Vår fantastisk hjerne av Espen Dietrichs og Leif Gjerstad. Etterrettelig, interessant/morsom og forholdsvis lettlest. Dette er forfattere som kan sitt stoff og formidler det på en god og lett tilgjengelig måte. Vant Brageprisen i 1995.
Ja, jeg gjorde meg noen tanker om dette, hvordan de bare kunne reise rundt og drive på med det de ville - uten å gjøre et dagsverk!