Så hyggelig! Kommer tilbake med tid og sted i god tid!
"Edelt talt, Mark," utbrøt Martin. "Vi må se fremover."
"I alle eventyrbøker jeg har lest ble folk som så seg tilbake, forvandlet til sten," svarte Mark.
Imponerende! Og så de kyrilliske bokstavene da!
Takk skal du ha! Vi bidrar som best vi kan!
Nærmere meg raskt slutten på bind 1 og er enig i lovordene som er sagt om Martin Chuzzlewit. Medrivende - og samtidig en tekst som må leses nøye for å få med alle nyansene. Også jeg leser flere avsnitt opptil flere ganger.
God lesing alle sammen!
Nettopp - så ulike mennesker med én felles interesse!
Dette får vi til :-))
Jeg har nå møtt madame Sarah Gamp, jordmoren, våkekonen og sykepleiersken - kvinnen som skulle få en plass i sykepleiens historie.
Mens nonner og diakonisser tok hånd om syke som en kristen barmhjertighetsgjerning, og satte sin ære i å ikke ta betalt for det, er fru Gamp blitt prototypen på den dårlige sykepleiersken. Grådig, sjuskete, upålitelig, drikkfeldig og kunnskapsløs. Hun "pleiet syke og gjorde de døde navnløse tjenester" ... "hun hadde et ansikt som passet for ehver anledning". En skikkelse som har sin rot i virkeligheten, som mange av Dickens' figurer. Å pleie syke ble på denne tiden ansett som et uverdig og simpelt arbeid, og spesielt hvis det var for å tjene penger.
Martin Chuzzlewit ble utgitt i 1843/44 - før Florence Nightingale opprettet sin sykepleieskole ved St. Thomas' Hospital i London, 1860. Ikke bare faglige kunnskaper, men også sykepleierens moral og oppførsel sto sentralt på timeplanen. Nightingale regnes som grunnleggeren av den moderne sykepleien. Sarah Gamp er omhandlet i Jorun Mathisens Sykepleiehistorie.
Ja nettopp. Jeg var inne på den, veldig lenge siden jeg leste den. Ava kom meg i forkjøpet, gratulerer!
Nynorskforfatter og 70-tallet, hmmmm
Fløgstad, Hoem, Obrestad....??
Da blir det godt å ha Iselins tegn:
Klø deg to ganger med høyre hånds ringsfinger på venstre kinn!!
Fra spøk til alvor; en flott idé som absolutt burde la seg gjennomføre, Brit! Hadde vært veldig hyggelig å treffe dere i levende live, for å si det sånn.
Våren er en travel tid, og organisering er stikkordet, fastsette tid og sted og rett og slett se hvem som dukker opp.
Flere som tenner på ideen?
For en ære for KjellG, da!!
Og for en strålende og presis definisjon, Ingunn!
Jeg tenker umiddelbart på John Michelets Orions belte...
I hvert fall 70-talls... og skyting...
Men jeg føler på meg at det ikke er riktig :-)
Men hva var gull og sølv, edle stener og urverk mot bokhandlerne! Derfra trengte det ut en behagelig luft av fersk trykksverte som straks vakte til live minnet om en ny grammatikk han hadde hatt på skolen for lenge siden med "master Pinch, Grove House Academy" prentet med feilfri skrift på forsatsbladet! Denne duften av russelær og alle disse rader av pent oppstilte bind der inne - for en følelse av lykke de mante fram! Og i vinduet lå de aller nyeste bøkene fra London med titelbladet og noen av dem også med første side av første kapitel oppslått for å friste ubetenksomme mennesker til å begynne å lese boken, og siden når det var umulig å vende bladet, blindt styrte inn og kjøpe den! Her var det også smakfulle titelplansjer og elegante vignetter som pekte som veiskilter i utkantene av store byer mot det rike fond av interessante ting der inne. Og masser av bøker med mangt et alvorlig portrett og ærverdig navn, hvis innhold han kjente og som han gjerne skulle ha gitt en gullgruve for å eie i hvilken som helst forfatning, på den smale hyllen ved siden av sengen hos Pecksniff. For en hjertesønderrivende butikk!
Så lenge jeg har tenkt på denne oppgaven - og så raskt du løste den <3 Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, ganske riktig.
Supert! Nå er det bare å skjerpe hodene, folkens!
Så til alvoret:
Kampen mellom det gode og det onde - i et døende barns fantasi.
Hva heter barnet, og hva heter barnets bror?
Nettopp!
Her sammenfatter du hele debatten i et par enkle, presise setninger. Hurra!
Ja, sult og kulde. Jeg hadde en Falkberget-periode i fjor vinter. Problematikken i Eli Sjursdotter er interessant. Jeg oppfatter at familieæren og æresbegrepet står sentralt.
Pelle Jønsa skulle skytes, men ikke med en hvilken som helst kule - sølv måtte til. Og Eli, så utskjemt at hun uansett aldri ville kunne vise seg i bygden med morens vakre sølje.
Var det i det hele tatt mulig for Eli å få oppreisning etter å ha levd med den mannen hun elsket. Du ga meg noe å tenke på.
Så er jo det store spørsmålet - hva er krim.
John le Carré, Graham Greene, Raymond Chandler og vår egen André Bjerke (for å nevne et tilfeldig knippe), noen som vil påstå at disse ikke skriver litteratur...
Disse quizene er en utrolig artig innfallsvinkel til litteraturen! Lærer så mye, ikke minst av å prøve å utforme spørsmål - og få skarpsindige svar.
Kanskje du er så snill og oppretter enda en ny tråd, Kjell, siden det ikke er mye fres (teknisk altså :-)) i denne lenger. Takk og takk!
Ja visst er det Eli Sjurdatter! Forfatteren er Johan Falkberget.
Jeg oppfatter historien sånn at Sjur Halgutusveen vil, som du sier, redde sin egen og hele slektens ære ved å drepe svensken Pelle Jønsa. Men også for å sone Elis "synd" og redde hennes ære. Men jeg skal ikke være påståelig... kan hende har du rett.
Og dette er vår egen historie...
Vi er i Norge, og det er en historisk roman, men svaret er ikke riktig.
Hint: æresdrap
(faren støpte kulen av søljen datteren hadde arvet etter moren sin)