Bokelskere.no

Ønsker deg all mulig hell og lykke til med skrivingen, Anne!
Mange bokelskere har en forfatter i magen, og flere av oss har en eller flere titler på samvittigheten. Hardt arbeid og du verden så mye glede.

Jeg er på jakt etter dikt, ev. sitater, om det å reise - hva reisen gjør med oss, gleden ved å forflytte oss, nye perspektiver, eller annet som reisen kan føre med seg. Jeg spør fordi jeg ønsker å gi noen ord til mine kjære reisefeller.
Har gode erfaringer med å spørre dere og er takknemlig for all respons :-)

Dreyers forlag utga på 60-tallet en rekke av Dickens bøker (brunt skinnbind med gulldekor, i hvert fall skal det illudere det:-) . Det er deres Oliver Twist fra 1968 jeg har lest. Oversetteren er faktisk ikke oppgitt, men jeg reagerte ikke på språket.
Disse bøkene er forholdsvis lette å få tak i på bruktmarkedet.

Lykke til, Marit!

Den godeste Grønvold har kuttet ut mange kapitler i fakkelutgaven fra 1964. Dermed blir det bare rot med kapittelnummereringen. Hadde det ikke vært for setningene innledningsvis som forteller hva kapitlet handler om, hadde det vært nærmest håpløst å finne ut av dette. De første og de siste kapitlene er på plass, men innimellom er det som sagt mye som mangler.
Ellers ser det ut til å være samme tekst som i 1916- og 1918-utgaven, i modernisert språk.

Det står ikke noe sted på omslaget at dette er en forkortet versjon. Fryktelig irriterende. Jeg som har trodd at denne Fakkel-serien til Gyldendal borget for kvalitet. (Jeg har bare tatt for meg del 1, sikkert samme elendighet i del 2.)

Skal jeg gjenlese Don Qouijote må jeg vel jakte på Worren-oversettelsen som dere snakker om. Takk for hjelp med oppklaring, annelingua!

Det er ikke til å tro - de står på loftet mitt også!! Jeg lette etter noe helt annet, og der var de plutselig, de nesten hundre år gamle, illustrerte. (Arvegods etter svigerforeldrene.)
Men den utgaven jeg leste for noen år siden, har gjemt seg (sammen med de andre av våre forsvunnete klassikere...)

Har en utgave fra 1964, Gyldendals Fakkel-bøker, oversatt av Magnus Grønvold. Den er på 421 tettskrevne sider. Første del har XXXII kapitler, og andre del XXXIX kapitler. Gir inntrykk av å være en komplett utgave av Don Quijote? Kan det stemme?

Du har helt rett, Ellen - dette to forskjellige personer. Det var noe med tonen i Rustes August og Rusets Å leve, som skapte en "kortslutning" i hodet mitt.
Da lærte jeg noe i dag også. Takk og takk!

Takk for et nydelig dikt; Hilda. Har notert meg dette, samt et annet, August av samme forfatter, som jeg også har funnet her på bokelskere. Kjenner du til om Ruste har utgitt egne diktsamlinger?

For kroner 100 totalt:

Drift av Ketil Bjørnstad
Drømmen om havet av Ketil Bjørnstad
Veien til Dhaka av Ketil Bjørnstad
Piken med perleøredobb av Tarycy Chevalier
Storsvindeleren Krull av Thomas Mann
Gutten i graven ved siden av av Katarina Mazetti
De utålmodige av hjertet av Stefan Zweig
Den trettende fortelling av Diane Setterfield
Miraklene i Santa Fico av D. L. Smith
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee
Elskeren av Marguerite Duras
En forbigående sorg av Francoise Sagan
Babettes gjestebud og andre fortellinger av Karen Blixen
Der Gud gråter av Siba Shakib
Roten av minus en av Atle Næss
Morgen i Jenin av Susa Abulhawa
Alltid Provence av Peter Mayle
Bør Børson Jr. av Johan Falkberget, 1949 med forfatterens forord om hvordan boken ble til
Madam Curie av Eva Curie (datterens biografi om sin mor)
Hundeeierens første håndbok av Ulla Barvefjord
Skipshunden Skruff, Tidens gull-bøker, 1953

Som et apropos til tråden; "hvor mye penger bruker du i måneden på bøker?"
Ha tålmodighet bokelskere, det er utrolig hva som finnes på bruktmarkedet - nesten gratis.

Noen av disse har jeg allerede, men siden de er uleste (!) kjøpte jeg dem som gaver.

Da jeg leste Don Quijote for en del år tilbake, ble jeg skuffet. En god bok, men så god... Nå, når jeg er blitt bedre kjent med Spania, kjenner jeg en trangt til å lese boken på nytt. Og når du, Ingunn atpåtil trekker tråder mellom Don Quijote og fyrst Mysjkin pirrer det min nysgjerrighet ytterligere.. Takk skal du og annelingua ha!

Det er omtalen fra bokdatabasen som er uklar, se her . Dette er to bøker i en - Mord på orientekspressen OG 4.50 fra Paddington.
Ikke rart at du blir usikker :-)

Tusen takk skal du ha, Hilda! Vi har forelsket oss i Madeira, har vært der flere ganger - og reiser tilbake så sant helsa og økonomien holder.

Du formulerer det godt, Karin. Her mangler det ikke på drama og galskap!

Jeg har sansen for generalinne Lisaveta Prokofjevna Jepantsjin. Hun spiller på hele følelsesregisteret og legger ikke bånd på seg. Døtrene Alexandra, Adelaida og Aglaja er flaue over moren og skjenner på henne. Fyrst Mysjkin skal ha kalt henne for et barn (s. 279). Lisaveta er godhjertet og naiv, arrogant, spydig og hårsår. Hun er temperamentsfull, lar seg rive med og alle får sitt. Hun kan nok virke overflatisk, men jeg oppfatter henne som en komplisert kvinne. Hun er stolt av sin adelige herkomst, men klarer ikke helt å leve opp til sine egne forventninger. Alle hennes nykker til tross, jeg får en viss sympati og godhet for henne.

I det hele tatt vrimler det av facinerende personligheter og relasjoner. Og igjen er spørsmålet - hvem er fyrst Mysjkin, og hva gjør han i dette virvaret.

Ja, tusen takk! Jeg tar den med glede! Har dessverre mistet vårt eget eksemplar.
(Sender deg en personlig melding :-))

Jeg har litt vansker med å få tak i personen fyrst Lev Nikolajevitsj Mysjkin. Det sies han skal være en inkarnasjon av Det gode mennesket, en slags Kristus-figur og et motstykke til tyven og morderen Raskolnikov i Forbrytelse og straff.

Men hvem er fyrst Mysjkin? Han kommer, nærmest ut av intet, med toget til Petersburg der han ikke kjenner noen. Han blir umiddelbart tatt inn i ”det gode selskap” og blir forbausende raskt ”en av dem”. Han skal riktignok være en fjern slektning av generalinne Lisaveta Prokofjevna.

Jeg oppfatter fyrst Mysjkin nærmest som en katalysator, en som får ting til å skje. Han gjør et sterkt inntrykk på alle dem han møter; ingen forholder seg likegyldig til han. Romanens personer åpner seg i hans nærvær, ønsker hans synspunkter og hans fortrolighet. De får røsket opp i sitt liv. Det skjer noe med de mellommenneskelige relasjonene i fyrstens nærvær.

Fyrst Mysjkin fremstår som dannet, stillferdig og velmenende. Han gjør et godt inntrykk. Og han oppfattes samtidig som en raring, naiv og enfoldig, nærmest et barn – en idiot. Fyrsten har åpenbart en skarp observasjonsevne, og i neste nu er han distré, likegyldig og forvirret. Plutselig ler han høyt og tilsynelatende umotivert. Andre ganger forsvinner han inn i sin egen tankeverden. Mange av romanens personer har et ambivalent forhold til han. Fyrsten er åpenbart en meget sammensatt person.

Et annet interessant tema er fyrstens forhold til de to kvinnene Nastasia Filippovna og Aglaja Ivanovna. Jeg lar det ligge i denne omgang.

Men jeg kommer ikke helt under huden på mennesket Mysjkin? Hva føler han, og hvorfor reagerer han som han gjør? Hvilke motiver har han for sine handlinger?

Jeg kan dessverre ikke si noe om skildringene av de epileptiske anfallene er realistiske, Kjell. Det jeg vet, er at på den tiden Dostojevskij skrev boken, var ikke diagnosene så klare som i dag. Flere sykdommer som vi i dag vet er fysiske, som epilepsi, havnet i sekkebetegnelsene sinnssykdom eller åndssvakhet.

He,he, Om jeg skal få pirke litt borti dette, så er det ikke alle som lærer av sine erfaringer heller ... ;-)

Just presis :-)))

Ja, som du skjønner er jeg veldig fornøyd med dagens fangst. Fikk også med meg noen meget gode og helt pene bøker jeg vil bruke som gaver.

Og jo da, anbefalinger kan være litt "skummelt"; du skal få høre :-). Jeg har en god følelse for disse bøkene.

He, he, jeg er nok blant de eldre...