Bokelskere.no

Jevgenij Pavlovitsj’s spørsmål: ”Hvor går medlidenhetens grenser?” har jeg også festet meg ved. Jeg oppfatter det som sentralt i romanen.

Fyrst Mysjkin vil det gode og ønsker det beste for alle. ”Medlidenheten er den viktigste, kanskje den eneste lov i hele menneskehetens tilværelse”, er hans rettesnor. Og likevel går så mye galt i hans fotspor. Jeg har vekslet mellom å føle sympati med fyrsten og synes synd på han, og å bli irritert og oppgitt over han. Merkelig nok kanskje, har jeg ikke beundret han for hans godhet. Jeg har sett på han som hjelpeløs og brukt av sine omgivelser, og jeg har sett på han som klok, observant og velmenende. En person det altså ikke er helt enkelt å få taket på.

Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet Mysjkin som en slags katalysator, en som får ting til å skje. Hadde det vært bedre, som oversetter Geir Kjetsaa spør i sitt etterord, om han hadde holdt seg i Sveits og ikke hatt denne gjesteopptredenen i Petersburg? Eller om han faktisk hadde satt noen grenser for sin medlidenhet med alle? Eller hadde verden blitt et dårligere sted uten mennesker som fyrsten? Jeg synes Kjetsaa stiller opp romanens dilemmaer på en god og klargjørende måte.

Jeg ga bind 1 terningkast 5, og bind 2 under tvil en 6-er. Jeg synes det er et driv over bind 2, spesielt mot slutten, som trekker opp.

Hjertelig takk! Festlig - og litt alvorlig. Holder på med (dvs. ligger inntil videre lang pause) en interessant bok om noe av det samme.
Ett poeng her er at melankoli i utgangspunktet var en mannesykdom og hadde høy status. Senere ble den depresjon og en kvinnesykdom (det betyr på ingen måte at ikke menn blir deprimerte), med dertil hørende status...

Ja, jeg har også merket meg all denne feberen - ikke bare hos Dosojevsij, men hos flere eldre forfattere. Jeg vet sannelig ikke om det er vi mennesker som har forandret oss, eller forfatternes skrivemåte. Jeg tror ikke det har med oversettelsene å gjøre.

Det er faktisk et stort spørsmål du reiser - forholdet mellom psykiske påkjenninger og fysiske symptomer/sykdommer. Flere ting kan spille inn, som personenes helse og motstandskraft (immunforsvaret) og kulturelle og sosiale forhold (hva er akseptert). Når jeg tenker meg om, er det vel slik at måten vi reagerer på psykiske påkjenninger på, endrer seg gjennom tidene. Det er for eksempel ikke så lenge siden hysteri var en medisinsk diagnose. Jeg vet likevel ikke om dette forklarer all feberen og alle besvimelsene hos de nevnte forfatterne :-)

Jeg er i mål med Idioten og ser som deg fellestrekk mellom fyrst Mysjkin og Don Quijote. De har begge svært høye idealer, som de tror på og etterlever, nær sagt koste hva det koste vil. Begges kamp for det gode kan på mange måter synes nokså fåfengt - som en kamp mot vindmøller. Kanskje var det dette den uberegelige Aglaja så, og derfor brast i latter?

Er det disse trekkene du sikter til, Ingunn, eller ser du andre likhetspunkter mellom våre to helter?

He, he.. i motsetning til i skolen, det følger ingen lesetvang med denne gaven :-)

Tusen takk! Så mye visdom og humor å hente hos Piet Hein.

Jeg fikk behov for å løfte frem denne tråden i dag.
Det er mange fine forslag her. Jeg tar med stor takk imot flere. Helst ikke "gode råd", men ord som bare er vakre, trøstende og oppmuntrende. En humoristisk eller underfundig snert er ikke av veien.

Lith - hvordan har det gått med kalenderen din? Vil du si noe om, og ev. hvordan, du har gjennomført den.

Tusen takk, gretemor. Karin Boye er blant mine favoritter. Dette diktet kjenner jeg godt fra før, deilig med en påminnelse.

Et artig tips - tusen takk skal du ha, Jenny!
Jeg har faktisk ikke lest Stormfulle høyder selv, men den ligger i lesekøen (rykket et skritt frem nå).

Boken er kommet i posten - så delikat og informativ.
Godt å høre at du liker Las Palmas. Vil bruke litt mer tid på den byen.

Så nydelig, dette kjenner jeg. Tusen takk, Marit.
Kanskje mine reisevenner må få en hel liten diktsamling.

Tar med glede og takk i mot flere dikt både om det å reise og selve reisen.

Før dette hadde hun knapt lest annet enn Harry Potter, hennes store lidenskap. Så fulgte en periode med Twilight-serien. En vanlig ungpike med interesse for musikk, teater, film og selvfølgelig kjendiser.... Hvis du ser på kommentarene til listen, får du enda flere tips en jeg har lagt inn.

Nå er hun blitt 19 og jeg ønsker å introdusere henne for klassikerne. I første omgang tenker jeg på Hamsuns Viktoria. Tar mer enn gjerne i mot tips fra dere.

Da kan jeg nok ikke hjelpe :-)

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvis jeg vil låne en bok som mitt bibliotek ikke har, låner det den inn fra et annet bibliotek , hvor som helst i landet - såkalt fjernlån. Biblioteket ordner alt dette, for meg er det akkurat som å låne en hvilken som helst bok. Eneste ulempe er at innleveringsfristen er litt knappere. Henvend deg til biblioteket ditt, grethe, så får du helt sikkert hjelp :-)

Dette tok rent pusten fra meg. Har ingen ord, bare tusen, tusen takk.

Et av nettverdenes mange mysterier... Niks, jeg får kun opp: Beklager osv, altså ikke Mente du: osv. Har prøvd både på nettbrett og pc (det hender jo at disse to beter seg ulikt...)

Jeg googlet setningen: There's plenty of room osv og fant artikkelen på den måten. Skal lese den i kveld. Takk skal du ha, Karin.

Tusen takk, ava - dyp innsikt og så presist og poetisk formulert.

Dette skulle jeg gjerne ha lest, men får beskjed om at nettsiden ikke er tilgjengelig.

Tusen takk, gretemor, et gripende dikt som jeg vil lese flere ganger.
Du har rett i at det ikke egner seg for det formålet jeg er ute etter. Men du har introdusert meg til en ukjent verden.Nordahl Grieg har jeg bare sporadiske kunnskaper om, knyttet til den spanske borgerkrigen. Vit at jeg setter stor pris på dette.

Kanskje denne listen kan gi deg noen tips. Den er satt opp etter tips fra bokelskere og dreier seg om bøker til en 17 år gammel jente.
Lykke til, Jarle!