Bokelskere.no

Som for deg, var det en novelle som fikk meg til å lese Oates. Jeg har flere novellesamlinger på hytta (kjekt for korte opphold) og leste Hvor skal du hen? Hvor har du vært? i Amerika forteller 2. Disse knapt tyve sidene ga meg gysninger. For en evne til å bygge opp et komplett og rystende drama på få sider.

Vet du om The Assignasjon er oversatt til norsk?
Da prøver jeg å få tak i Kartago. Tusen takk for ditt svar og dine anbefalinger.

Hvorfor har jeg ikke oppdaget denne forfatteren før!
Tusen takk for din meget gode omtale (som jeg leste på nytt nå, når jeg er nesten ferdig med boken og skulle gjerne ha gitt den en stjerne til). Du treffer så presist, jeg har intet å tilføye. Det eneste må være å berømme omslaget, som fanger stemningen.
Dette er nettopp den typen bøker jeg verdsetter. Vi kommer inn i personenes indre, tar del i deres liv, uten at alt nødvendigvis sies direkte. Jeg mener at du, og andre, har anbefalt Oates også i andre sammenhenger.

Så er spørsmålet, hvilken skal bli min neste Joyce Carol Oates?

Fjellflora i ny utgave - denne er en god følgesvenn på tur. Lett å ha med i sekken, og en berikelse på turen. Litt mer om denne i Reading Randi

Ja han har skrevet familien på Gilje, men den har jeg ikke lest. Likte du den? Flott med system og ha en plan foran seg med bøker. Ser ut som du har en plan. Håper du har en god helg :)

Kjekt med en terningkast seks bok. Jeg har vel ikke gitt en eneste bok i år terningkast seks faktisk, savner å finne denne type bok. Likevel blir man kresen desto mer en leser og da blir det mye kvalitet og mye i mellom. Jeg har en del jeg har gitt terningkast fem, det var en som nesten fikk sekser, men det nådde ikke helt opp det var noen som manglet, men nesten der, det var en gentlemen i Moskva av Amor Towels som anbefales på det sterkeste.

Herlig med ferie, ønsker deg en god helg og god ferie når den tiden kommer :)

Kjekt når en får god anbefalinger og anmeldelse faktisk stemmer overrens med en din/sin egen mening. Familien Moskat av Issac Bashevis Singer har jeg faktisk lest, likte den middels på skala vil jeg si, men håper du koser deg med den.

Håper du får en god helg :)

Mange her har gjerne ferie, noen reiser kanskje både innenlands eller utenlands?Her blir neppe lang ferie eller noe og kanskje bare en liten tur innenlands.

Jeg hører på lydbok Rutland av Jonas Lie siden han er en av de fire store og jeg har aldri lest noe av han. Jeg synes så langt det er stort person galleri og mye skildringer og litt rar måte å gi kallenavn til noen av karakterene. Det brukes blant jomfru 1 og jomfru 2 og det synes jeg er litt sært. Gjerne dette var vanlig før og skildre slik i litteratur, bare aldri hatt det før. Ellers leser jeg på papiret Familien Winther av Katrine Wessel Aas som er grei og lett sommerunderholdning slik som Riley bøker og lettleste feelgood bøker typisk i sjanger.

Har du lest noe Jonas Lie og hatt slik opplevelse som meg med rare utrykk/kallenavn?

Hva leser du?

Håper du har en fin helg :)

Terje Bjøranger var et ukjent navn for min del, helt til jeg kom over Kalifatet. Derfor har jeg ikke lest de andre to bøkene om Charlie Robertsen.

Kalifatet er en noe mørk og grotesk bok som kan leses som både krim og thriller. Siden jeg ikke hadde lest de to andre bøkene i Charlie Robertsen serien, gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med ham, Kim og kollegaene hans. Kim er en tidligere innsatt som Charlie har et spesielt forhold med, for han er ikke noen vanlig politimann. Han vipper litt over grensene, og har sin egen måte å jobbe på. Kim kan være god å ha fordi han vet litt om alt og alle. Man får vite litt i fengsel. Men hvor mye bør Charlie involvere Kim i sin nye sak om en mann som er blitt funnet halshugd med hodet i hendene? Er det IS som står bak som gir varsel på at noe verre er i vente, eller andre som er påvirket av IS? Er det realistisk av dem å frykte terrror i Norge og eventuelt i flere land?

Tar litt tid å sette seg inn i handlingen
Begynnelsen er noe rolig, vel rolig. Mange navn å huske og skille fra, og en del begrep å sette seg inn i før man kommer inn i handlingen. Likte å lese om Charlie og hans kollegaer. De tar vare på hverandre og de kan være både humoristiske og utfordre hverandre. Mens Charlie er travelt opptatt med å løse en kompleks sak, sliter han med helsa. Folk prøver å få ham til å oppsøke lege, og han lover så fort saken er løst og ting har roet seg, men er det bare tomsnakk? Et tomt løfte?

Har selv ikke noe i mot rolige handlinger i en bok. Trenger ikke action på hver side, men dette er en mer karakterdrevet krim enn handlingsdrevet. Underveis dukker det opp mange interessante og noen underlige karakterer, som man blir nysgjerrig på og som man vil vite mer om. Spesielt en jente som beskriver sitt liv som en slags slave og ønsker hevn. Hennes del i boka var både sårbart og virket ekte.

Ja til mer Charlie
Grunnen til at jeg ikke ble helt begeistret for boka, var nok selve saken som ikke engasjerte så mye, noe som er synd fordi det er høyst aktuelt. Godt mulig for at jeg ikke bryr meg så mye om religion og da blir også interessen å lese om det deretter. Men mener ikke at boka er dårlig eller kjedelig. Jeg liker Charlie og gjengen hans, og de siste 150 sidene var det mye som skjedde, og sidene bladde nesten av seg selv, for man vil se om man får rett i hva som skjer videre eller om man er på villspor. Ikke helt min type krimbok på grunn av saken, men liker fortellerstemmen og hovedkarakterene. Det ga mersmak og sier ikke nei til neste Charlie bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fin barnebok som forteller ting lettfattelig for et barn, selv om det blir litt mye "jeg syns" og "jeg tror" når det kommer til å se hvilke problemer som er knyttet til Behring Breivik. Sikkert godt ment og for at barn skal forstå, men litt merkelig formuleringer når det absolutt ikke er noe som bør baseres på hva man "tror" og "mener". Det samme med å kalle uniformen hans en "rar politiuniform". Ellers likte jeg godt hvor personlig boka kunne oppleves. Han brukte konkrete barn og unge som barn kan relatere seg til og fortalte om deres konkrete opplevelser, uten å bli for personlig ovenfor de som ofre. Det samme med å bringe inn sitt eget barn og guttens empati for å ville hjelpe de skadde og døde ved å snekre en båt og sette den på vannet i Tyrifjorden. Boka forteller også om viktigheten av å være snill med hverandre og inkludere alle, så ingen føler seg ensomme og blir så sinte på samfunnet.

Litt sånn på siden så er det rart at det ikke har kommet flere bøker rettet mot barn og unge om temaet, siden det er de unge som faktisk var de største ofrene. Flott av Kvalshaug!

Det er ikke ofte man kommer over bøker man angrer på å ha lest. Prom House er en av dem, og er den dårligste boka jeg har lest så langt i 2021.

En langtekkelig kortbok
Hver gang jeg har lest en bok, prøver jeg å komme på noe positivt og negativt. Finne en slags balanse for å slippe overdrivelser. Men denne slet jeg virkelig med å komme på noe positivt om, fordi det var en bok jeg omtrent kjedet meg i hjel med. 230 seige sider. Brukte ikke mange dager på den på grunn av lett og barnslig språk og korte kapitler, men at en slik dårlig bok ble i det hele tatt utgitt, er for meg en gåte.

Kort fortalt om boka: En vennegjeng på ti personer er invitert til et luksushus som er leid i Jersey Shore og de skal være der hele helga i forbindelse med prom; skoleballet. De lager en helg ut av det hele, bort fra foreldre og gjøre litt som de vil. Tilbringe tid sammen før college. Men idyllen i det flotte huset, varer ikke lenge. Kjæresten til en av dem blir funnet død, og det ser ut som mord. Men da de etter mye om og men og overraskende nok ringer politiet, er liket forduftet og en storm er på vei. Politiet tror dem selvfølgelig ikke når de forteller om liket. Hva er det tryggeste? Å bli i huset eller dra hjem igjen? Er det hele bare en spøk? Er en av dem morderen, eller er det noen utenfra som har sneket seg inn?

Irriterende språk
Av og til liker jeg slike billige konsepter både på film og i bøker, men ikke denne da dette var svært slapt utført, spesielt språket. Greit nok at boka er beregnet for ungdom, men de fortjener bedre språk en dette. Prom House var rar å lese fordi innholdet var typisk ungdom, men språket var på barneskolenivå. Et lite kræsj der og det var underlig å lese. Det virket som om noen hadde sett en lignende film eller lest en lignende bok, og skrevet en slags fanfiction om det for moro skyld. Selv om det ikke var det som var meningen her, men det er dessverre det inntrykket man får.

Denne vennegjengen består av forskjellige par og single. Noen har vært sammen en stund og noen har blitt nettopp sammen. Hovedkarakter Kylie har nettopp blitt sammen med Liam, og det er mye om de to. Beksrivelsen om spenningen de føler for hverandre og det som hører med, overdøver det som skulle ha vært creepy. Ikke bare mellom de to, men det er mye drama alt i alt til det kjedsommelige. Det ødelegger mye av horrorelementene som skulle ha vært der. Men i stedet blir det overdøvet av usikre tenåringsfølelser og forskjellige dilemmaer. Det er fint at Mueller beskriver at de fleste tenringer kan føle seg usikre om noe en gang i blant og det er ikke bestandig enkelt for alle. Det er bare synd at selve spenningen blir forbigått på grunn av at drama tar såpass mye plass. Til tross for at karakterene er unge, reagerer de ikke helt realistisk på ting som skjer dem og rundt dem. De virker nesten fraværende.

Noen tror nok at jeg liker all slags horror, men nei, jeg gjør ikke det. Horror er ikke bare horror. Det er mye innen den sjangeren også. Men Prom House er dessverre ikke med på å løfte opp horrorsjangeren. Både ungdom og horrorsjangeren fortjener bedre enn dette. Godt at jeg ikke sparte denne til Halloween.

Fra min blogg: I Bokhylla

Begynte som en amerikansk tenåringsklisjé, men kom seg da handlinga flytta til Skottland. Fin for ungdom som liker overnaturlig spenning uten for mye gugg og grøss.

Kan ikke skryte på meg å ha lest mye av Borge, for det har jeg ikke. Har lest en bok av ham tidligere og det var Den syvende demonen med Bogart Bull i hovedrollen. Men i Matadorens siste dans er ikke han med, men en ny hovedkarakter.

Denne minner meg litt om Torsdagsmordklubben av Richard Osman; pensjonisttilværelse og mysterier, bare at jeg likte Torsdagsmordklubben bedre.

Sjeldent at ting går som planlagt
Lennox Hartly og hans kone Emma har flyttet fra Manchester til et rolig sted i Spania. De har flyttet inn i en bungalow hvor de skal tilbringe rolige dager sammen. Men ikke alt går som planlagt. Hans kone er alvorlig syk. Hun har en uhelbredelig sykdom som gjør at tilstanden hennes svekkes i varierende grad, men de har assistenten Penny som trøst, og hun er en god hjelp for dem begge. Lennox aner ikke hvordan han skal takle sykdommen, og holder seg litt på avstand av den grunn. Samtidig skjer det et mord i nærområdet under en bryllupsfeiring av alle ting. Hvem er den skyldige? Det går ikke mange dager før et nytt lik dukker opp. Klarer Lennox å holde gamle politiinstinkt i sjakk, for spansk politi vil nok ikke like at han blander seg inn, eller?

Dette er en svært kort bok på bare 204 sider, men likevel tok det meg en stund å komme meg gjennom den, fordi enkelte partier var noe tungtrødd. De fleste kapitlene var korte, men ikke alt engasjerte. Følte jeg ikke ble godt nok kjent med karakterene eller stedet. Har heller ikke noe i mot kosekrim, men ville nok likt det bedre hvis handlingen var lagt til i England i stedet for Spania, siden England har ofte værendringer og er ganske lik norsk klima. Jeg liker kosekrim og vanlig krim med regn, mørke skyer og gjerne med litt tåke som bakgrunn. Syntes ikke denne hadde noe atmosfære og spenningen var altfor fraværende. Men liker humoren til Borge. Til tross for mye alvorlighet, er det også glimt av humor i det hele.

Monoton fortellerstemme
Problemet med boka for min del var at den var noe tungtrødd å lese på grunn av at ting ble svært monotont underveis og for lett å gjette seg frem til fortsettelsen. Med tanke på at denne boka er svært kort, blir også anmeldelsen også det av samme grunn. Det er ikke mye som kan diskuteres uten å avsløre for mye. Jeg likte Lennox og Penny, men ville gjerne lest om dem i en annen setting.

Til tross for at denne ikke falt helt i smak, vil jeg fremdeles lese mer av Borge, for jeg vet han kan bedre enn dette.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det går helt bra. Kjekt med lydbok. Greit med diverse bøker her ser jeg. Jeg leser fortsatt Lucinda Riley den savnede søster. Håper du har en god helg og til alle andre også :)

Nydelig og originalt om å være annerledes. Passe mix av ytre og indre spenning og et herlig persongalleri. Anbefales!

Super som lydbok over fjellet, spennende, original og tankevekkende. Men litt omstendelig, synes jeg. Vi lesere er ikke så dumme at vi må bli minnet om det som skjedde for fem minutter sida. Stort sett, i alle fall. Og neste Beltøbok bør handle om Odin, ellers blir jeg skuffa!