Bokelskere.no

Godt spørsmål det vet jeg dessverre ikke, vet noen andre :)?

Skjønner ikke helt hva du mener. Når du klikker på "følger" av boken skal det skje automatisk. Inne på din side kan du lage egne hyller, da drar du bare bøkene inn i den hyllen du vil de skal være. Det må a være likt både på PC & nettbrett.

Ting du ikke visste at du trengte for å overleve på en øde øy:
1. Kjøtt!
2. Sigaretter.
3. Ordenssans.

Tom Neale bodde til sammen seks år på Suvaruv, en bitteliten øygruppe midt i Stillehavet, sjømilevis unna folk. Denne boka er hans beretning om oppholdene på 1950- og 1960-tallet. Den kan leses som et langt svar på "Hvorfor i all verden..." Selv om jeg ikke fikk et svar med to streker under, var boka absolutt verd å lese.

Hva gjør man på en øde øy? Praktisk arbeid! Neale hadde hundrevis av kvelder for seg selv på den knøttlille øya, men det er ingen spor av eksistensiell grubling i boka. Han snekrer, fisker, dyrker, løfter, svømmer og temmer. Men Neale er ingen supermann. Han kjenner på ensomhet og utilstrekkelighet. Og han trenger folk, som vi alle gjør. Hadde det ikke vært for noen tilfeldige gjester på 1950-tallet, hadde han antakelig dødd der av sykdommen som rammet.

Boka har også et interessant etterord av datteren hans. For han hadde faktisk en familie, viser det seg - han har bare ikke brydd seg om å nevne dem i boka. Å forlate to små barn for å bo alene på ei øy, må ha vært en vanskelig avgjørelse, håper jeg. Datterens etterord fyller ut bildet av Tom Neale, og hun er bemerkelsesverdig tilgivende overfor faren.

Lyseslukker

Hvem har rodet i mine problemer
Hvem har brugt mine hæmninger
uden at hænge dem på plads igen
Jeg er tre måneder bagud med fortvivlelsen
og alligevel flyder det med livsmod over det hele
og hvor er min faste hånd
som ellers sidder så løst
kan man nu ikke engang ha sit vanvare i fred
Kom lige herhen
du har noget i den ene mundvig
lykke eller glæde eller sådan noget stads
nej
ikke der
ja der
ja sådan
må jeg lige se
ja
nu er det vist væk

Benny Andersen, Man burde burde, 1969

En historie fra virkeligheten som jeg leste for flere år siden og den sitter enda var :
En uskyldig mann, en sann historie om mord og justismord
av John Grisham
En historie om Ron Williamson, baseballstjerne som i 1987 ble arrestert og tiltalt for overlagt drap. Alle fysiske bevis manglet, men Williamson ble likevel dømt til døden av en jury som ikke likte ham. I 1994, etter tolv år i dødscelle, ble han renvasket av en DNA-analyse.

Bøker om sjørøveri :

Torbjørn Ødegaard :
Jeg manglede intet uden Friheden
Tyrkerranet

Steinunn Johannesdóttir :
Bortføringen

På mange måter en fascinerende og interessant bok, men jeg synes det glapp litt i siste del. Historien ble veldig repeterende og jeg mistet interessen.

Dagens sitat:
Bøker er et unikt eksempel på bærbar magi.
Stephen King

Invasjonen er første bok i Ephyra trilogien for ungdom, og inneholder noen merkelige skapninger.

En ny hverdag for Justyna
Disse skapningene er det bare Justyna som kan se, i alle fall med det første, og de første gangene hun ser dem, er på skolen. De lyser og når hun snakker til dem, er det nesten som om de forstår henne. De merker det når hun er vennlig og når hun ikke er det. Hva er disse skapningene, og hvor kommer de fra? Imellomtiden merker bestevennen Arun at Justyna forandrer seg og er bekymret for henne. Hva er det som skjer med henne, og bør han være bekymret? I tillegg til disse vesenene som dukker opp, har Justyna og broren hennes Jurek mye ansvar, da foreldrene er mye borte på grunn av jobb. Ofte er de alene hjemme flere dager i strekk og må sørge selv for å få i seg mat, og komme seg tidsnok til skolen.

Dette er en spenningsbok med noen få science fiction elementer, men det overdøver ikke hele plottet. Man blir nysgjerrig på hva disse vesenene er, og hvor de kommer fra. Hvorfor oppsøker de hele tiden Justyna? Er det bare tilfeldig? Og vil noen andre tro henne hvis hun forteller hva hun har sett i det siste?

Typisk å ha med følelser
Invasjonen bød på noen forfriskende elementer, som disse skapningene som ble forklart på en måte man ikke har lest om før. Men litt lei av ungdomsbøker når det gjelder følelser og forelskelser. Justyna opppdager etter hvert at Arun som hele tiden har vært kompisen hennes, er kjekk og har visse følelser for ham. Men vet ikke om hun skal fortelle om det eller ikke, og det er en del frem og tilbake angående det. Hadde vært kjekt å lese en ungdomsbok uten forelskelse. Det er sjeldent. Den delen brydde jeg meg kanskje minst om. Var mer interessert i Justynas forhold til disse skapningene, og hennes forhold til de fraværende foreldrene hennes. Hva jobber de med, og har det noe med skapningene å gjøre? Er det derfor de er mye borte?

Dette er som nevnt første bok i en trilogi og en ganske god førstebok sådan. Boka inneholder et spennende mysterium, sære karakterer og fascinerende elementer. En god bok for den som vil forsøke seg på noe spennende eller kanskje er en smule interessert i science fiction sjangeren. Da er denne fin å starte med, siden den er lettlest og engasjerende.

Om jeg kommer til å lese resten av trilogien, er jeg usikker på. I og med at jeg ikke er helt i målgruppa, tar jeg det helt tilfeldig. Akkurat nå er det nok andre bøker som blir mer prioritert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Jeg kom tilfeldigvis over denne boken som ble markedsført som pagetuner. Jeg er ikke enig, den var riktignok litt fengende en stund, men mot slutten ble det mye rot, jeg kunne fint droppet denne.

Dagens sitat:
Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke.
Henrik Ibsen

Wisting-serien

Blix/Ramm-serien : Nullpunkt, Røykteppe, Slagside, Arr, Offer

Franskmenn har også fenomenet "inneklemt dag"! De kaller det "pont", altså bro. Jeg regner med at det er den røde torsdagen som er broens ene fundament, og helga det andre - broa går over den irriterende arbeidsdagen som ligger mellom.

Dette er bare én av lærdommene fra Stephen Clarkes morsomme roman om en brite i Frankrike. Jeg tror den er nokså sevbiografisk. Hovedpersonen Paul kommer til Paris for å etablere en fransk kjede av britisk-inspirerte tesalonger. Ting går raskt fra eksotisk via morsomt til katastrofalt.

Alle fortidigde supermakter og naboland burde oppført seg som Frankrike og Storbritannia; de har lagt ned våpnene seg imellom for mange år siden, og har i stedet en passelig intens putekrig gående. A year in the merde sveiper over det franske samfunnet fra bunn til topp, fra camembert til korrupsjon, fra streiking til sjekking. Særlig de første 150 sidene fikk meg til å le høyt stadig vekk. Boka mister litt energi midtveis, når vår mann skal prøve å kjøpe seg hytte på landet. Og kjøp og salg av eiendom er og blir et av klodens kjedeligste emner, selv for en humorist som Stephen Clarke.

A year in the merde svinger seg fint og litt uventet tilbake til gamle høyder mot slutten, da alt virker tapt. Veien til et godt fransk liv er å gi etter og bli som franskmennene, er moralen. Anbefales!

Jeg har lest alle tre bøkene på norsk og jeg må si jeg liker de. Kan forstå om man føler seg fanget og delvis kjeder seg med gjentakelsen, men det er gjerne det jeg synes er fascinerende.

Som leser ønsker jeg å finne ut hvorfor er gjentakelsen i den dagen og forstå mer av forfatteren motivasjon å skrive en slik bok. Synes også bok nummer to tar opp aktuelle tema uten å avsløre mye av handling som klima og det er meget godt skrevet synes.

Håper du får en god lesning med bok nummer to. Ha en god helg :)

Denne helgen har jeg en del bøker jeg vil begynne å lese, men jeg har tenkt å fokusere og en god del og lese Putins krig mot kvinner av Sofi Oksanen som jeg har lest litt i går kveld. Den er meget interresant observasjon av tidligere historiske hendelser. Spent på hva resten by på.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg og håper du har noe godt og lese :)

Brilliant! Og ganske annerledes enn tidligere bøker av Houellebecq. Dette er umiskjennelig Houellebecq, vi får litt av misantropien og litt flegmatisk kynisme, alt dette vi humrer og ler av når vi leser tidligere bøker av Houellebecq, men samtidig… noe helt nytt! Nemlig romantikeren, Houellebecq. Og jeg liker det!

Tilintetgjøre er en lesefest! Sidene renner unna. Du fanges, oppslukes nikker gjenkjennende og du fryder deg. Jeg nøt denne boka samtidig som den er skremmende, trist og dypt alvorlig. For meg er Tilintetgjøre en soleklar favoritt i min boksamling. En av de beste bøkene jeg har!

En handlingsmettet roman skrevet i nåtid og fortid, det fungerte godt. Det ble noen timer med dramatiske hendelser og god underholdning.

Dagens sitat:
En god bok er som en trampoline for fantasien. Den gir tanken noe å hoppe og sprette på.
Tor Åge Bringsværd

Nysgjerrige Lily Dahl serverer på en kafé i Midtvesten, og kommer i kontakt med hele småbyens befolkning på den måten.

Ut fra dette har Siri Hustvedt skrevet en roman som er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er litt thriller og litt identitetsroman, en kjærlighetshistorie og mest av alt en "coming of age"-historie. Hvor slutter jeg, og hvor begynner du? "Lily Dahls fortryllelse" klarer å snakke om store spørsmål i en upretensiøs setting, og anbefales til deg som likte filmene Fargo og Blue velvet.

Så kjekt at du likte Å lese Lolita i Teheran. Stuepiken leste jeg som påskekrim og likte den nokså greit. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)