Bokelskere.no

Hm interresant med ny forfatter. Man må alltid prøve seg frem. Ja det er nok en god anbefaling. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

En fornøyelig historie om den eksentriske muttra, med tilbakeblikk på forfatterens oppvekst. Litt trist, men skrevet med snert og humor. Fantastiske reisebrev fra Oman.

Så fint med en god anbefaling, kan sette den på listen. Den andre du skriver om har jeg også fått mye anbefalt. Kan sikkert sette begge på listen. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Interresant å få noe av historisk bakgrunn og lære nye ting om området. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)

Kate Morton er kanskje ikke en produktiv forfatter, men noen ganger er bøkene hennes verdt ventetiden.

Morton sine bøker inneholder ofte mysterier som varer over lengre tid, fortid som møter nåtid og har en del hemmeligheter på lur. Handlingene hennes kan virke noe gammeldagse, men det er det som er sjarmen. Bøkene hennes kan virke som kvinneromaner. På en måte er de det, men samtidig ikke.

En forferdelig familietragedie
I Hjemkomst blir man kjent med Jess Turner som i de siste tjue årene har bodd i London og jobber som journalist. En dag får hun en telefon om at bestemoren hennes Nora, er skadet og innlagt på sykehus. Selv om Nora er i Sydney, ser Jess på henne som en slags mor siden det er hun som har oppdratt henne, og tatt seg av henne mest i Darling House. Derfor reiser Jess hele veien til Sydney. Bestemoren hennes skal ha skadet seg mens hun var på vei til loftet, hvor hun aldri pleier å være. Og når Jess ankommer Darling House, finner hun en true crime bok bestemoren hennes nylig har lest i. True crime, altså krimhistorie fra virkeligheten, boka er om familien Turner som rystet et helt samfunn i 1959. Moren i boka og hennes tre barn ble funnet døde utendørs på julaften, og det fjerde barnet (et spedbarn) var forsvunnet. Hva har skjedd, og hvorfor leste bestemoren hennes om denne saken? Er det noe Nora ikke har fortalt Jesse?

Handlingen vandrer fra 1959 og 2018, og hopper mye i tid mellom disse årene da man blir kjent med Noras bakgrunn, Pollys bakgrunn, (som er moren til Jess), og Jess selv. Derfor er boka på godt over seks hundre sider. Morton tar seg tid til å bygge opp familiesagaen oppgjennom årene, slik at man blir godt kjent med både tiden som alltid er i bevegelse, karakterene og omgivelsene. Og ikke minst; relasjonenene og familiehistorien. På den måten skjønner jeg godt hvorfor denne boka ble noe i stor, for Morton ville nok gi det hele tid og godgjøre seg til man kanskje blir klokere på det hele. Selv om størrelsen på boka kan virke skremmende for noen, kan jeg forsikre om at Hjemkomst var veldig lettlest og fonten er noe stor.

Lang historie med mange detaljer
Selv om jeg foretrekker store bøker fremfor de smale, for synes det er lettere å komme inn i handlingen i de store bøkene, kunne denne godt ha vært forminsket uten at det ville gjøre noen forskjell. Både jeg og Morton har sansen for detaljer, men her kan man blant annet forvente seg fem-seks sider om en knust tekopp, så ikke rart at det fort blir mange sider, da. Det er også en del partier som egentlig ikke har like stor betydning, og da ble det noe seigt.

Synes heller ikke at slutten, var spesielt sjokkerende. Likevel likte jeg historien til tross for dysterheten, og setter pris på hva Morton forsøkte å gjøre med denne boka, for ofte glimtet Hjemkomst til uten å skinne helt. På coveret sier Publishers Weekly: "Mortons beste til nå.". Noe jeg er helt uenig i. En svunnen tid er fremdeles hennes beste, og Hjemkomst var et hederlig forsøk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Denne helgen leser jeg the lost bookshop av Evie Woods, som er grei underholdingsroman. Ellers vil jeg nok fortsette med bly av Lars Saabye Christensen som er fortsettelsen av Betales som jeg likte kjempe godt, veldig spent på oppfølgeren om den er like god.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Noen ganger tenker jeg forfattere burde gjøre et forsøk på å være mindre forutsigbare, det ødelegger jo litt. Men boken var god den!

Du også ja...
Jeg fikk tak i denne i en bokbutikk, og bestemte meg for å hive meg på ei felleslesing igjen for første gang på lenge. Når jeg skulle legge den inn i boksamlinga så jeg hadde lest den vinteren 2018. Ser jeg har gitt den en firer. Ellers har den tydeligvis ikke gjort noe stort inntrykk. Begynner på nytt, kanskje den gir mer denne gangen?

Jeg gjorde også det. Husker jeg besøkte tremenninger i en hytte i nærheten av min mormors hytte. Med gråvær ute lærte jeg hvordan skulle det skulle gjøres inne. Hvor de voksne var husker jeg ikke fordi vi okkuperte sitteplassen i stuen. Jeg var vel 7-8 år gammel. Gjorde det aldri etterpå, ble vel stoppet av min mor.

Dette fremkaller gode minner om broren min som døde så altfor tidlig. Av og til fikk vi lov til å kjøpe et Donaldblad og lage slike bilder. Det var fascinerende. Takk for påminnelsen både fra deg og Levi Henriksen.

OK