Bokelskere.no

Extremer

Gud trøste den, der sidder ene,
Naar han maa se
Paa Livets vexelrige Scene
Med Længsels-Ve.
De glade Toner trænge
Sig til hans Vraa;
Med dem hans Hjertes Strenge
Vil sammenslaa.

De vil saa gjerne, — men der mangler
Han ved ei hvad;
Der fattes Klang til Rangler,
Og Klang til Kvad.
Og Verden kan ei skue
Hans Livs Forlis;
Snart heder han en Skrue,
Og snart en Vis.

Gud trøste ham, naar Vaaren kommer
Med Lys og Lyst,
I Svanesky'r og Blommer
Og Lærkers Røst, —
Og naar den kolde, blege
Vinter er nær,
Med Dands og Spil og Lege
Og Juletræ'r.

Gud trøste den, der har et Sæde
I broget Lag,
Blandt fabrikeret Glæde,
Dresseret Nag;
Hvor man er sød og sindig,
Hvor man er from, —
Og dog saa mat og vindig
Og sjeletom.

Og stræber han sin Tvang at bryde,
Og bliver hed, —
Det er den største Lyde,
Som Nogen ved.
Hans Hjertes Melodier
Og Aandens Ild
Dør hen i Parodier
Og Maskespil.

Gud trøste ham, naar man forlader
Sit Vinterbur,
Med Vrøvl om Promenader
I Guds Natur, —
Og naar man midt i Sneen
Er øm og kvik,
Med Kvalm i Soireen
Og Kunstkritik.

Johan Sebastian Welhaven

Dette er den fjerde boka jeg har lest av Sigbjørn Mostue, og jeg har likt de fleste av dem. Denne er nok en av hans mørkeste hittil.

Et krevende skoleår
Det er ingen horror bok, det er ikke derfor jeg kaller den mørk, bare for å understreke det. Det er heller en bok om press, utfordringer og forventninger, og hva det kan ha med seg på veien. Det hender blant annet med Diana, som går siste året på videregående skole. Hun er en ensom ulv, er hjemme når det er helg, og gjør ofte lekser. Foreldrene hennes har store forventninger til henne, og det har hun også til seg selv.

Mye forandrer seg da Simon begynner på skolen. Han er kjekk og legger merke til henne. Siden hun synes at han er kjekk, er det likevel uvant med oppmerksomhet. De finner fort tonen sammen, og etter å ha gått ut sammen, føler hun ikke at hun er seg selv lenger, fordi hun vet ikke at han har dopet henne ned. Når hun ser seg selv i speilet, ser hun en heks, som hun snakker til og vil ha vekk. Hun skjønner på en måte ikke at det hun ser, er seg selv. På et russetreff, eskalerer problemene seg til noe større, og medelevene får se en helt annen side av Diana ... Hun er ikke like stødig og behersket som før.

Mostue kommer med et viktig stikk
Mostue er god på å beskrive det Diana går gjennom, selv om man ikke har vært gjennom noe lignende selv. Han beskriver godt hvor hard man kan være mot seg selv noen ganger, spesielt når det gjelder skolearbeid og fremtid. Sette krav og foreventninger til seg selv. Han gir også et innblikk i hvor sløvt helsesystemet kan være, for når hun omsider rapporterer hendelsen om Simon, er det ikke mye oppfølging å få. I hvert fall ikke i begynnelsen.

Hex er en mørk og svært dyster ungdomsroman, som setter fokus på å miste seg selv, og den lange veien tilbake til det normale. Selv om Mostue er god med sine beskrivelser om det meste, ble denne korte boka, likevel noe langdryg, Grunnen er at enkelte partier ble en smule repeterende, og foreldrene var en god del i bakgrunnen. De dukker jo opp underveis i handlingen og som ungdom, er det viktig at ungene deres også får litt frihet, men likevel opplevdes de som noe fjerne. Eller så var Diana lenge en god skuespiller, før de gjennomskuet noe? Ikke godt å si. Boka inneholder riktignok et aktuelt tema, som er viktig å drøfte, men handlingen ble noe tungtrødd i lengden, og man mistet interessen noen ganger underveis. Man ble litt sliten av å være i hodet hennes, noe som også var meningen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse.

Ikke kjekt med mindre gode leseopplevelse. Sånt er litt med Kim Leine sin bok nummer to at forventingene var sky høye og jeg er skuffa fortsatt, men skal fullføre boken for å se om den blir bedre. 56 bøker, er et veldig godt tall. Håper du får en god/bedre lesning og ha en god søndag:)

Oi, det hørtes ut som ordentlig katastrofe vær. Håper alt står vel til ellers. Kjekt med god bok. Håper du får en god helg og god lesning :)

Interresant bok du har lest. Kjekt med god anbefaling og kjekt med god omtale.r Håper du får en god lesning og ha en god helg :)

Håper ingen er skadet, eller at der er noen materielle skader på hus/hjem

En spennende bok som holdt på interessen fra start til slutt. Boken skiftet mellom tre fortellerstemmer og det gir en bra dynamikk i historien. Dersom man likte Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise, vil nok denne falle i smak.

Koselig med Donald Duck håper du får en god lesning, og ønsker deg en god helg :)

Denne helgen skal jeg fortsette å lese i Karolines kamp to av Kim Leine. Jeg likte veldig godt første bok, synes den var spennende og hadde en god nerve i seg. Mens to dessverre ikke har slått så godt ann, men håper det bedre seg ut boken eller bedre bok nummer to. Så vil jeg også lese tradisjon bok I et speil i en gåte av Jostein Gaarder til jul.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Hold sinnet ditt mjukt!

– Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli

Norah skrev bokomtale 8 år siden. Det har gått meg hus forbi, til du brakte boken på bane igjen. :)

Ja den aller første delen av boka er uten tvil et stor oppgjør med krig og de som oppmuntrer til deltagelse i dette. Patriotisme og fedrelandskjærlighet blir ikke godt omtalt. Svært interessant lesning i disse dager, da det dessverre er kriger med store lidelser både i Europa og Midtøsten.

Dyster lesning, men ispedd mye humor.

En hyggelig, men veldig forutsigbar og i overkant søt adventshistorie. Kjapt lest og kjapt glemt.

Å være menneske

Å være menneske er en sykdom.
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel.

Hans Børli

Kom litt tilfeldig over denne boken og må si den imponerte. Fenget fra første side og holdt jevn flyt, artig med nye krimforfattere.

Er nok ikke en blodfan av bøkene til Jo Nesbø, men har likt Snømannen og Blodmåne, som var noe mørke. Så hvordan gikk det med Natthuset?

Et lite snev av krim
Natthuset er en enkeltstående bok og en bok som er noe uvanlig til Nesbø å være. Nesten som om det er et skriveeksperiment, eller noe. Mange har stemplet den som horror, men synes heller at det er spenningsroman med noen få horrorelementer. Man forbinder jo Nesbø mest med krim.Den har jo dog et snev av krim av seg, da noen kanskje forsvinner.

I Natthuset møter man fjorten år gamle Richard som har vært gjennom en del utfordringer allerede. Han mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke, og derfor flytter han inn hos tante og onkel i Ballatyne. Richard vet at han ikke er populær, men han har noen få nære venner som han henger sammen med. I området er det et beryktet hus som visstnok står tomt, og som med mange slike tomme hus, oppstår det en del historier. Men er de sanne? Da Richard og en kompis tulleringer fra en telefonkiosk (hvis noen husker hva det er ...) , skjer det noe skrekkelig. Kompisen som ringer, blir nemlig spist opp av telefonrøret. Richard hører til og med bein som knaser, og spiserøret som smatter. Etter det blir kompisen meldt savnet. Politiet og andre mistenker Richard, siden han var den siste som så denne personen. Richard forteller sannheten mange ganger, men selvfølgelig er det ingen som tror ham.

Senere blir han også vitne til andre merkelige hendelser, og under en skolegjenforening mange år senere, da han kommer hjem som en berømt forfatter, får han godt mulig en del ubahagelige overraskelser.

Nesten som pensumlesing
Jo Nesbø skriver godt, han. Det har han vel alltid gjort, men det er ikke alt som fenger. Det gjorde ikke denne. Natthuset er på bare 219 sider, men likevel tok det flere dager å fullføre den. Det føltes ut som å lese pensum. Man vet man må lese det, selv om man kanskje ikke vil. Det er jo helst noe man ikke vil føle når man skal lese en bok. For er det noe jeg er allergisk mot, så er det pensum. Nå som man er ferdig med skoletiden, er det noe man helst vil slippe i ettertid.

Litt spesielt at en person blir spist opp av en telefon før, men har helt sikkert sett det på film. Så en pluss til kreativitet der, og Nesbø er god på å beskrive karakterer man ikke liker. Fikk ikke bånd til noen av dem, og det spilte ingen rolle hva som hendte med dem. Natthuset er en coming of age/oppvekst spenningsroman, men som føltes mer ut som en ungdomsroman. Så ikke den beste boka av Nesbø, dessverre. Men digger coveret. Det oser skrekk fra 80-tallet. En stilart som jeg har sansen for, og derfor jeg fikk veldig lyst til å lese den. Men håper på en mer engasjerende bok neste gang, samme om det er med eller uten Hole.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.

Velkommen skal du være.

Jeg vil foreslå at du låner boken på biblioteket. Selv har jeg ikke boken og leste litt på bokomtalen som ikke virket særlig inspirerende til noe innkjøp. Boken kan lånes på Deichman bibliotek bl.a.

Hadde vært interessant å høre andres innspill, hva de måtte foreslå.

En grei krim, men plottet fikk meg ikke hektet. Det opplevdes veldig springende og etterhvert forutsigbart. Midt på treet.

Ingen reaksjon uansett innhold i alle tråder.

Vanligvis viser folk hensyn, jeg er blitt oppdratt slik.

Vel som medlem har lov til å kommentere hvilken som helst tråd.

Fikk du med deg at somme sitater er blitt repetert flere ganger som gir klart et politisk agenda.

Medlemmer her er både kristne / jøder / muslimer - hvilket gjør at vi viser noenlunde hensyn. Jøder rundt om i verden + Norge føler seg forfulgt & uthengt - de bor ikke i Israel.

Enhver tenkende vet om den regelen - vær varsom plakaten - som regel er det unødvendig å nevne det, fordi den plantet i noen av oss.

Bring IKKE krigen inn her. Bøker diskuteres her. Krigen får jeg med meg mer enn nok på Facebook og ellers takk.

Det burde vært en knapp for å ignorere tråder, men der ikke det enda. Det blir opp til Admin