Bokelskere.no

Ja, tror du det? Jeg håpa litt på at det skulle bli de to... :-)

Ja huff, her var det mye kjent!! Flaut og veldig underholdende på samme tid. Men du - hva skjedde egentlig til slutt? Siste setningen er en tekstmelding fra bestekompisen Øystein, som skriver noe sånt som: Sweeeet! NÅ skjønner jeg hva du mente med "sommerfugler". Han hadde åpnet pakken med maleriet, som hun fikk fra Buddhisten. Men hva tror du han mente? Hva har jeg gått glipp av?

Helt enig! Har sjelden vært så frustrert etter å ha lest ferdig en bok, som etter Nordavinden. Leste den på en dag eller to, og satt igjen med en gedigen følelse av SKUFFELSE. Er det muuulig, liksom?? Det er ikke lov å avslutte en bok slik!!! Så gikk det vel et år, og plutselig oppdaget jeg at oppfølgeren skulle komme. Jippi! Og den skuffet ikke. Slukte den på noen timer. ENDELIG hæppi ending! Men stor skrivekunst? Neida. Bare en oppslukende herlig leseopplevelse. Og noen ganger er det mer enn nok.

Ja! Digger den dama :-D Alle Paasilinnas bøker som jeg har lest er herlige :-)

Helt enig - frem til ca 150 sider. Rett og slett kjedelig. Og uengasjerende karakterer og plott. Men siden jeg "måtte" lese den i forbindelse med en lesesirkel jeg er med i, så måtte jeg lese hele boka. Og den kommer seg VELDIG! Siste 200 sidene var jeg helt hekta, og ble faktisk rørt opptil flere ganger. Noen ganger er bøker slik, og de ender ofte opp som favorittbøker for meg. Kanskje litt som med mennesker? De som virker kjedelige og uengasjerende før du blir ordentlig kjent med dem...?

Ja, fantastisk språklig bilde på et skikkelig uptight fruentimmer :-D

Hei! Beklager at jeg ikke har svart dere! Jeg har ikke vært på Bokelskersiden på et halvår - jeg har fått baby, og vært opptatt med det :-) Ideen til boka Sommerengel fikk jeg da jeg jobba som lærer. I klassen min hadde jeg ei jente som mista mammaen sin i kreft. Jeg følte meg maktesløs, og visste ikke hva jeg kunne gjøre for å trøste henne. Jeg husker jeg tenkte at "det burde vært en bok som jeg kunne lest for henne, om kreft og å miste noen", men jeg fant ingen slik bok. da bestemte jeg meg for at jeg en gang skulle skrive denne :-) Da boka kom ut var jenta fra klassen min blitt 20 år! Det tok altså lang tid fra jeg fikk ideen, til jeg begynte å skrive, og til den var helt ferdig.

Boka er ikke om henne, det aller meste er dikta opp, men noe har jeg opplevd selv. Min egen mamma fikk kreft, men ble frisk igjen. Og tanta mi, som jeg har dedisert boka mi til, fikk kreft og døde av det i fjor - rett før boka kom ut. Jeg har også opplevd å miste en lillebror, da jeg var 11 år, og senere tre besteforeldre.

Og en liten hemmelighet: da jeg mista bestefaren min, så bodde jeg i huset hans etterpå - og da dukket det opp en sommerfugl... Den kom tilbake hver dag i et par uker, og fløy rundt meg, kom inn i stua når døra sto oppe, og satt på stuebordet og "fulgte med"... Jeg og familien min tror fremdeles den dag i dag, at det var bestefar som kom tilbake og fulgte med oss. Han var nemlig fryktelig nysgjerrig, og ville nok se at vi hadde det bra før han forlot oss for godt. Etter dette fikk jeg ideen til "sommerengelen" som Gabriella møter i boka :-)

Jeg har alltid vært glad i bøker, og har lest kjempemange! Jeg elsker morsomme og spennende bøker, men også sørgelige. Jeg synes det er lettere å takle sorg og triste ting i livet, ved å lese bøker om noen som opplever det samme. Selv om boka mi er trist, så håper jeg at den vil trøste mange der ute! Livet går videre selv etter man mister noen man er veldig glad i. Man må bare finne en måte å komme seg videre på.

Håper dere likte boka! Med vennlig hilsen Anniken Bjørnes