Jeg har lest alle novellene og har etterhvert blitt Olive-entusiast. Til å begynne med streifet tanker som ukebladlitteratur og dameroman meg, helt til jeg innså at jeg deler noen av Olives heller dårlige sider. Historiene har vokst seg til og selvom jeg har litt følelsen av engelsk landsbyidyll, så liker jeg dem veldig godt. Så godt faktisk at jeg allerede har begynt på neste bok : Olive, igjen.
Jeg synes Strout er en god observatør og viser stor menneskelig innsikt - også skriver hun godt!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg leser i dag de siste sidene i Ankerfeste av Alfred Hauge, den siste boka i trilogien om Cleng Peerson og de første nordmenn som emigrerte til Amerika. Det har vært lærerikt! Jeg har alltid trodd at det var eventyrere og utfattige nordmenn som emigrerte, men blant disse først var det først og fremst ønsket om å bestemme over eget liv og egen tro som var drivkraften. Historien om de første emigrantene er lang og mange mennesker er beskrevet, det blir vemodig å ta farvel.

Jeg har så vidt begynt på Olive, igjen. Boken er oppfølgeren til Olive Kitteridge som vi samleser.

På lydbok nærmer det seg en løsning på mordsakene i Blindgang.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

A boy called IT av Dave Pelzer
Er en bok jeg skulle ønske flere leste, den er utrolig vond, sterk og vakker på sin måte.
En annen bok jeg skulle ønske langt flere leste er
Det vi skjuler av Sæther, en svært viktig bok som jeg tror mange flere foreldre burde lese- svært god bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Selv om kanskje ikke alle kjenner til eller husker Britney Spears, har nok de fleste fått med seg sangene ... Baby One More Time og Oops ... I Did it Again på radio. Sanger fra den tiden da hun var populær.

Hun var datidens Taylor Swift, bare bedre. Hun ble kjent på slutten av 90-tallet og og var fremdeles populær de første årene etter 2000-tallet. Hun var populær omtrent samtidig som Backstreet Boys, 'N Sync, Boyzone og Christina Aguilera. Hun var ikke bare kjent for fengende sanger, men også for å være en god danser og laget heftige sceneshow.

Å miste sin egen frihet
I Min egen stemme blir man kjent med henne fra hennes eget perspektiv. Hun forteller om barndommen, barndomshjemmet, turene til New York i håp om å slå gjennom som artist, familien, morsrollen, ekteskapet med Kevin Federline, skilsmisse, og mye annet. Hun forteller også om hvilken jerngrep faren, og også moren hennes hadde på grunn av deres vergemål. I omtrent tretten år fikk ikke Britney gjøre som hun ville. Hun ble lagt inn på diverse steder, observert for den minste ting hun gjorde, og fikk heller ikke være kreativ. Hun følte seg fanget som både menneske og artist. I de tretten årene hun ikke fikk bestemme noe som helst, levde hun som en slags robot. Hun går også nærmere innpå sammenbruddene, som da hun barberte vekk alt håret, og hvorfor hun gjorde det.

Selv om hun forteller alt dette i boka, har hun også avslørt i forskjellige sanger tidligere om at ikke alt har vært bra. Hun har bare gitt vage antydninger til det, gjennom blant annet disse sangene: Piece of Me, I'm Not a Girl, Not Yet a Woman, og Lucky. Hun har helt sikkert kommet med hint i andre sanger også, hvor hun har gitt hint til at alt ikke var helt som hun ønsket å ha det.

Reflektert fortellerstemme
Synes at hun forteller om alt dette på en saklig måte uten å overdrive, som lett kan skje i biografiske bøker. Hun har et nøkternt syn på det hele. Hun viser også en sterk og en tålmodig side med tanke på hvordan foreldrene styrte henne, spesielt faren, selv i godt voksen alder. Med denne boka viser hun en veldig reflektert side av seg selv, hvor tålmodig hun var gjennom de tretten årene da hun ikke fikk bestemme noe som helst selv. Hun beskriver maktesløsheten og det å bli frarøvet friheten, på en forståelig og god måte. Hun er sterk som gikk i mot faren til slutt, og ville oppheve vergemålet.

Min egen stemme er alt annet enn hyggelig og oppfløtende lesing. Man blir kjent med en ung og fortvilet jente som ikke fikk oppleve potensialet som artist, og som ble tvunget til å la kreativiteten dø ut. Britney Spears ga ut sitt foreløpig siste album i 2016, og det går rykter om at i stedet for å fortsette som artist selv, skal hun lage musikk for andre artister i stedet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var en overraskelse av en bok. Vil si at 90 % av boken er troverdig og bra skrevet. Det er på deler av slutten jeg sliter litt med å få til å passe med resten. En annen løsning på bokas oppklaring ville gjort den til en 5er. Hadde det vært mulig å gi 4,5 er det der denne boka lander i mine øyne. Håper forfatteren kommer med flere bøker i denne sjangeren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Clay McLeod Chapman er en av de nye horrorfatterne som har blitt svært populær de siste årene, men har han noe nytt eller mer å komme med?

I The Remaking blir man kjent med Amber Pendleton, både som barn og voksen. Som barn blir hun tvunget av sin mor til å gå på auditions i håp om å bli skuespiller. Grunnen er vel at moren hennes lever delvis gjennom henne og har noen regninger hun sliter med å betale. Amber selv har ingen lyst til å bli skuespiller, men skjønner at hun ikke har noe valg når det gjelder moren. Hun får rollen i filmen som er basert på en fiktiv vandrehistorie. Om en mor og datter som bodde alene i skogen. Etter en hendelse, beskylder innbyggerne dem for å være hekser og de oppsøker dem for å ta en grusom hevn. Regissøren er helt oppslukt av denne historien, og vil lage en film om denne historien før noen andre gjør det.

Amber får rollen som Jessica. Noe på filmsettet skjer som gjør til at hun ikke lenger kan stole på virkeligheten og hun blir traumatisert av dette. Tjuefire år senere da Amber er i tretti årene, deltar hun på et opplegg hvor horrorikoner samles slik at fansen får treffe dem. Av en av fansene sine, får Amber vite at det skal lages en nyversjon av filmen som hun var med i, og som gjorde henne kjent. Hun frykter det verste, men likevel takker hun ja til å spille Ella Louise i nyversjonen da hun overraskende nok blir spurt om rollen. Den nye regissøren har en avhengighetsskap til gamle horrorfilmer. Hva er Ambers hensikt med å takke ja til en rolle, da originalfilmen gjorde henne så traumatisert?

Rotete utført med blandet media
Jeg liker horror bøker med filmsett som bakgrunnsteppe. Har lest noen slike bøker tidligere, og kan ikke påstå at The Remaking er en av de bedre, for denne ble jeg dessverre skuffet over. Jeg liker blandet media i bøker, altså en bok som inneholder vanlig tekst, artikler, en del fra et filmmanus og forskjellige ting for å bryte opp det tradisjonelle bokformatet. Det som ødela for min del denne gang, er at når jeg leser horror for voksne, foretrekker jeg å lese fra et voksent perspektiv. Så brydde meg ikke så mye om den delen da Amber bare var et barn. Det andre som ødela en del var siste delen av boka om en podcaster som prøver å oppspore Amber, for å vite hva som virkelig skjedde. Den delen brydde jeg meg ingenting om da jeg ikke hører på podcaster og ikke har noe forhold til dem. selv Vet at de er kjempepopulære, men er ikke helt fan av det når en fiktiv podcast eller podcaster blir dratt inn i en bok. Så syntes den delen var totalt uinteressant.

Svært få horrorelementer
Savnet å vite enda mer om den fiktive vandrehistorien, og hvordan det påvirket og forandret Amber som skuespiller og menneske. Så det føltes ut som at jeg fikk en litt annen bok. Dette ble alt annet enn spennende. Til tross for at dette er en horror bok, hadde den svært få horrorelementer.

Kommer til å lese en bok til for å se om dette er et forfatterskap jeg vil utforske videre eller ikke, for likte Whisper Down the Lane av samme forfatter, bedre. Denne ble noe tam og irriterende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Helt enig, rotete bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For et sammensurium av en bok. Jeg leste den ut med håp om at den skulle ta seg opp. Men her er det for mange historier som kræsjer i hverandre. Ting henger ikke sammen. Gruppen med politifolk er rotete og uoversiktlig og lite troverdig. I enkelte avsnitt/sider skimter jeg en god historie. Bare synd den drukner i et usammenhengende rot.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Julen i Paris er forøvrig ikke å anbefale, gjennomtrekk, forsinkelser, høye priser, glatte brostein, lommetyver og avfall.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den ligger klar på biblioteket :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg var på foredrag om Katti Anker Møller med Hege Duckert 4.mars i år, og bare måtte ha denne boka. Foredraget var fantastisk godt, inspirerende og engasjerende. Da ender man opp med å kjøpe bok ...
Jeg angrer ikke, selv om bokhyllene mine er mer enn nok overlesset fra før.
Boka er minst like god, inspirerende og engasjerende som foredraget. Enda mer. Det er en vakker bok.
Boka er et viktig bidrag til en særdeles viktig tid i Norges historie. Katti Anker Møller var en foregangskvinne, sammen med flere andre viktige personer, som var med på å forandre Norge til et bedre samfunn.
Flere bilder her og der i teksten fra den tida gjør boka enda mer interessant.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Gleden sitter så langt inne at jeg knapt får tak i den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Helvetes forandringer, helvetes forandringer, jeg kan ikke fordra forandringer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var noe dødt som fløt på bunnen av de skinnende øynene hans, som fluer i en lampekuppel: den frigjortes tvetydige blikk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen tusen takk:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

La inn feil på forfatteren. Skulle vært MacBird, ikke MacBride som jeg klarte så skrive. Men jeg får hverken redigert eller slettet boka.. noen som vet??

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det virket ikke som om Døden og han hadde kjempet med hverandre, de hadde bare møtt hverandre og blitt enige.
Selv ønsker jeg bare at jeg må kunne forsvinne som far gjorde. Med samme rolige selvfølgelighet som det visnende løvet løsner fra sitt feste på grenen og sakte og stille senker seg ned til marken.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Lykke til! Det er vanskelig. Jeg låner stadig bøker på biblioteket, i papirform, som nettbøker og på lydfil. I tillegg kjøper jeg mange lydbøker. Ofte er disse anskaffelsene basert på omtale eller felleslesing her på forumet, men sakte og sikkert kommer jeg meg gjennom egen bokhylle. Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge fra eget bibliotek, men heldigvis dukker det opp perler underveis :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundNorahTheacathyPiippokattaalpakkaHilde Merete GjessingAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJBEivind  VaksvikAndreas HesselbergStig TSissel ElisabethBeathe SolbergLailaNtotheaSynnøve H HoelIngrid HilmerBeate KristinAgnete M. HafskjoldTor-Arne JensenHarald AndersenTine Sundalanniken sandvikBirkaHildeAnniken RøilHanne Kvernmo RyesomniferumSt. YngheadHarald KBente L.Egil StangelandKristine LouisesiljehusmorTerje MathisenmgeRandiSraDevoralibrosTove Obrestad Wøien