Bokelskere.no

Hvilken virkning har det når det kommer et stort antall mennesker til Europa som ikke har arvet vår tvil og våre intuisjoner? Ingen vet, og ingen har noensinne visst. Det vi kan si med sikkerhet, er at det vil ha en virkning. Å plassere mange titalls millioner mennesker med egne ideer og motsetninger på et kontinent med sine egne sett av ideer og motsetninger, er nødt til å få konsekvenser.

Reiulf Steen hanglet seg gjennom våren 2014, med perioder i og utenfor pleiehjem. Hverdagslivet var mer krevende enn noen gang før og hukommelsen kom og gikk. Engasjementet for saker, mennesker og partiet levde likevel videre. Klasseidentiteten var der også til det siste. "Det vil være en katastrofe ", var hans kommentar under et av de siste sykehjemsoppholdene, da en av gjestene fortalte at Jonas Gahr Støre var favoritt til å bli ny partileder etter den avgående Jens Stoltenberg.

Du sier du er på ditt svakeste
men du
tør å si det
tør å være det
det er fader så sterkt det

Hva om
vi faktisk hadde sett
hverandre
uten å minne
hverandre
på det

Du forteller
en historie jeg ikke kan forestille meg
likevel står du der stødig som fjell
skulle ønske jeg var mer sånn selv

Man forteller lite
for å ikke bli for mye
man velger å slite
for å skåne andre for bryet.

I dag er en av de 365
hvor du må minne deg selv
på
at du er fin
akkurat som du er
prøvde selv nå nettopp
ble ikke kjempefin
men helt ok
og det er jo bedre enn ingenting

Du er lyset
for mange
du får til og med
de som ligger nde
til å kaste skygge

Jeg er snill
hver dag
nesten
men jeg tar meg ofte i
å ikke være snill med meg selv
problemet da
er at ingen stopper meg

Ord kan romme mye
Det går bra
kan for eksempel bety
hjelp
ikke slipp
bli her
(bare sånn at du vet at jeg vet hva det kan bety)

Ikke glem at jeg bak min vennlige fasade, bak min nølen og tålmodighet, hadde enerens kraft og gjennomslagsevne. For å bli en ener er det ikke bare kunnskaper det handler om, men ærgjerrighet. Og merk deg eń ting: Ærgjerrigheten må være større enn kunnskapene. Hvis det er omvendt, blir du en toer. En god toer, men en toer.

[Jeg] så det igjen for meg, det jeg har tenkt på så lenge: Vi to, Jo og jeg, sammen her i hytta, han fordypet i en av artiklene han skriver på, jeg opptatt av forskningsarbeidet. At vi et øyeblikk ser opp, og i blikkene som veksles, tilgir oss selv og valgene vi har tatt.

Da jeg så lysene fra båten forsvinne i mørket bak odden, var isolasjonen fra omverdenen en uomtvistelig realitet. Nærmeste tettsted er ti mil unna. Sommerstid, til fots, tar turen innover opptil tre-fire døgn, og vinterstid, i alle fall i mørketida, er det direkte uansvarlig å ta seg fram i det umerkede, ulendte terrenget. Vil jeg av en eller annen grunn tilbake, er sjøveien eneste mulighet. Distansen bekymrer meg imidlertid ikke. Gleden over å kunne ta fatt på arbeidet, ja, over endelig å være her, sytti grader, femtiåtte minutter og trettiseks sekunder nord, er rett og slett større enn det foruroligende ved avstanden mellom denne halvøya og menneskene i de skrint bebodde fjordene omkring.
Himmelen i sør demrer i gult og rødt. Sola er på vei tilbake, gradvis vil kveldene blir lengre og morgenene lysere, inntil døgnet smelter sammen i slutten av april. Tanken løfter meg. Jeg skal utfolde meg, formelig springe ut, i og sammen med naturen omkring.

Her ender verden. Herfra er det ingenting. Et endeløst hav, kant i kant mot klipper og fjell, to ytterligheter i en uopphørlig brytning i stille vær som i storm. Et lett snødrev fyller lufta, visker ut randen som skiller jorda fra himmelen.

Jeg kan selvsagt ha boret meg inn i et vanvidd utløst av ren ensomhet og de ensidige observasjonene. Jeg kan dessuten ha blitt forrykt av skyldfølelsen overfor Lina, lengselen etter henne og Jo, men også gal av frustrasjonen over Jos nøling og tvil. Bekymringen for sjøfuglbestandene kan også ha gjort sitt; jeg ser trusler utspinne seg over alt. Og kanskje kan det hele tilskrives mitt forhold til S, en konstant underliggende redsel for hans påfunn og manipulerende spill. Den minst tenkelige årsaken tør jeg knapt vurdere. Uhyggen på stedet her. Er den virkelig og konkret?

Nå kommer jeg. Nå skal du stilles til ansvar for det du har gjort.

Når begynner en reise?
Er det når beslutningen tas? Er det ved de første pakkede koffertene? Er det når hjemmet forlates?
En reise har mange begynnelser; de oppleves alltid som markante brudd. Men bare én gang begynner reisen på riktig. Når landet bak glir bort i det tynne røksløret.