Bokelskere.no

Biologen, Jackson Oz, har oppdaget noe urovekkende. Dyr verden over, har begynt å angripe mennesker. Han har prøvd å få dette opp i dagen, men ingen tror ham. Da to hannløver i Los Angeles dyrepark dreper to mennesker før de klarer å rømme, aner Oz at tiden begynner å renne ut. Han kontakter en bekjent i Botswana, og får høre at det samme skjer der, i stor skala. Oz setter seg på første fly for å få dokumentert hva som skjer. Turen blir høydramatisk, men Oz får valuta for pengene. Han møter en annen biolog, Chloe Tousignant, fra Frankrike. Hun var i Botswana for å undersøke et annet fenomen. Fugler formerer seg i hui og hast, noe som er svært uvanlig. Chloe blir med Oz tilbake til USA, der de skal møte en senator. Med den skremmende videoen, og kunnskapen han og Chloe sitter inne med, MÅ myndighetene reagere før det er for sent.

Actionfylt, skremmende og intelligent spenning. Det store spørsmålet er; hvorfor skjer dette? At dyr endrer adferd på denne måten er uforståelig for ekspertene, og man blir revet med.
Også adaptert til serie på Netflix.

Italiensk-amerikanske Claudia Durastanti betegnes som en arvtaker til forfattere som Joan Didion,Vivian Gornick og Annie Ernaux med sin selvbiografiske og essayistiske stil, og etter å ha lest "Fremmede jeg kjenner" kan jeg si meg enig i den beskrivelsen.
Durastanti tegner frem et sårt protrett av en heller dysfunksjonell familie, hvor begge foreldrene er døve men velger å ikke lære barna tegnspråk, og kommunikasjonen i denne familien blir preget av både feil og misforståelser. Hvordan er det å vokse opp i en slik familie og hvordan vil et manglende språk kunne påvirke en i voksen alder. Dette er noen av spørsmålene som blir stilt og besvart i denne selvbiografiske romanen. Anbefales!

Les gjerne hele omtalen her.

Mesterlig av Helle Helle og hun leker seg med språket i denne nye romanen også. BOB er en løselig oppfølger av den forrige romanen de, og vi møter igjen den unge jenten fra sist. Men det er ikke hun som er hovedperson denne gangen, det er det Bob som er men hans historie får vi fortalt gjennom hennes øyne og som lesere kan vi bare stole på at hun gir oss et "riktig" bilde av hvordan Bob er som person. Godt pakket inn i trivielle hverdagslige scener gir Helle oss et bilde av en ung mann som ikke har det så bra.

Boken anbefales på det sterkeste!

Les gjerne omtalen min her.

Denne helgen leser jeg videre i Kaptein Corellis mandolin, og så skal jeg starte opp med Jente, Kvinne, Annet, av Bernardine Evaristo tenker jeg. Sånn bortsett fra det, så leser jeg om vin :) Dette er en 'ventehelg' for oss. Barn i nær familie ventes, nå er vi noen dager på overtid. Utrolig spennende. Ønsker alle en god helg!

Jeg har bare lest en bok av Helle Helle tidligere, men kjenner igjen den samme forteller-stilen. Det fortelles bare helt konkret hva som blir gjort og sagt, men sies lite om hvordan personene har det eller hvordan de føler seg. Det ligger noe usagt i teksten. Føles litt enkelt til å begynne med, men etterhvert så blir man likevel engasjert i det fordi noe settes i gang i egen fantasi.

Laxness er faktisk med på lista med Sin egen herre, men den er oppført med William Heinesen som forfatter, av en eller annen grunn.

I 1963 var forfatteren 23 år, og uønsket gravid. Hun var student, og forholdet til barnefaren var et avsluttet kapittel. Abort var ulovlig. Ingen leger ville hjelpe henne. Strikkepinner ble første steg på veien for å fjerne fosteret, men det fungerte ikke. Annie kjente noen som hadde tatt abort, men det kostet. Hos en eldre hjelpepleier skal hun få hjelp, men det hele ender forferdelig falt. Annie havner på sykehus, døden nær.
Som 60-åring, skriver Ernaux ned historien om det som skjedde. Hun stiller spørsmålstegn ved samfunnets stigma når det gjelder kvinner som henne. De blir plassert nederst på rangstigen.

En liten, men viktig bok, der kvinners seksuelle frigjøring, dagboknotater, og hvordan det hele har påvirket forfatterens liv er sentrale temaer.

Dette skuespillet et basert på feiden mellom Håkon Håkonssønn og jarl Skule Bårdssønn. Førstnevnte blir konge, men jarlen er maktsyk, og vil også styre Norge. Å dele med Håkon er uaktuelt. Det er borgerkrig, og hver av kamphanene har støtte på ulike steder i landet. Håkon vil samle alle om en felles konge, noe jarlen synes er uhørt.
Både spennende og dramatisk skuespill.

Det er ikke bare deg. Den har generelt fått svakere anmeldelser enn de fire første.

Den navnløse hovedpersonen, er 24 år, og jobber i kantina ved Norrköpings sykehus. Hun har lite utdannelse, men hun leser Dostojevskij og Mann, og liker kunst og poesi. På jobben er hun nederst på rangstigen. Ikke er det fast jobb heller. Hun lever er intetsigende og kjedelig liv. Bare Emelie klarer av og til å lokke henne med på byen.
Så entrer den kjekke legen, Carl, scenen. Hans eldste datter er like gammel som kantinemedarbeideren, men det bryr ingen av dem seg om. Det er han som tar initiativet, og hun lar seg villig lede. Forholdet er spennende, og selvsagt forbudt. Carl er gift, og det er en del elskerinne-regler å sette seg inn i, noe hun gjør med letthet. Hun sier til seg selv at hun vet hva hun går til, men det tar ikke lang tid før hun tar til å drømme. Om at Carls kone dør, om at hun kan være hos ham alltid.

En klisjé av et forhold, der begge burde vite bedre, men ingen klarer å stoppe.
Litt vanskelig å få skikkelig tak på hovedpersonen, og starten var treg. Tok seg opp, men synes slutten var litt vel enkel.

Tusen takk, det samme til deg :) Lykke til med lesing etter alfabetet!

Denne helgen har jeg lest Gjestelisten, av Lucy Foley. Blir nok ferdig i kveld. Det er en bok jeg har hørt mye om, via grupper og leselister på Goodreads. Boken har et interessant utgangspunkt, med mange karakterer - et bra utgangspunkt for en thriller/krim. Språket er litt for lett, men en fin avveksling.

Som 'langlesing' har jeg Kaptein Corellis mandolin, av Louis De Bernières. Det er en veldig fornøyelig og interessant roman, og også en 1001-klassiker. Noen har muligens sett filmen? Boka handler om starten på den 2. verdenskrig/invasjon på øya Kefallinia.

Håper alle har hatt en fin lesehelg!

Fortellingen om Liv Gudmundsdatters liv i Norge, starter i 1162. Hun bor på en liten gård med foreldrene, en eldre bror, og noen yngre søsken. Erling Skakke er regent for barnekongen Magnus Erlingsson, og etter en stor tragedie i Livs familie, følger eldstebroren, Egil, kongen. Han blir tatt inn i hirden. Livet blir noe lettere, men også mer politisk etter brorens framgang.

Det er Liv som er fortelleren. Fra et kloster ved Rhinen, skriver hun ned det hele. Å få fortalt historier fra denne tiden sett fra et kvinnelig perspektiv, er sjeldent. Æren og berømmelsen som mennene setter høyt, kommer med en pris, men den blir det aldri snakket mye om. Det er dette Liv løfter fram i dagen. Å være en brikke i det politiske spillet, å bli vanæret og ydmyket. Å ønske hevn, selv om det kan ende i fordervelse.

Interessant og tankevekkende.
Selv om det er fiksjon med et historisk bakteppe, er det nok ikke så langt fra sannheten om hvordan det var å være kvinne på denne tiden.

Jeg har så vidt begynt og opplever at det er vanskelig å få tak på innholdet her. Sammensetningen av innholdet mellom setningene, og gjerne også inni setningen, virker ofte ulogisk, nærmest forvirrende,

Du har ikke fått svar på forespørselen om beste bok fra de "bokløse" forfatterne, så langt jeg kan se. Jeg har forslag til noen, selv om det for et par av dem ble nesten umulig å prioritere:

• Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg (Hele serien er fantastisk, men her skal det altså velges ei enkelt bok.)
• Lars Saabye Christensen: Beatles
• John Irving: Hotell New Hampshire (Jeg vaklet litt mellom denne og En bønn for Owen Meany.)
• Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
• Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd (Selv om Skammen er like god!)

Tre kvinner står sentralt da en ung mann blir funnet drept i husbåten sin.
Mannens tante, Carla, virker sjokkert, men hun sliter med en annen, og større sorg.
Miriam, som bor i nabobåten, er en einstøing, men hun har øynene med seg.
Laura, som er psykisk ustabil, og som hadde et forhold til mannen.
Felles for de tre, er at de er skadet av svikene de har blitt utsatt for. Hvem av dem er skadet nok til å drepe?

En psykologisk thriller fra London, med mange løse tråder, som sakte blir nøstet opp. Det et noe tregt, og gjør det vanskelig å holde fokus. Synes løsningen og slutten var så som så.

Overraskende bra.