Ja,det gjør han definitivt.
En annen snøffelaktig noksagt han heller ikke hadde hørt noe fra i løpet av sommeren, var Langeland - annet enn en kryptisk svarmail fra forlaget om at forfatteren "trengte skrivero". Men greit nok, Den Høyvelbårne Forfatter kunne med glede ro like til fiskeskjær for Christians vedkommende. Og dess mer ro, desto mindre sannsynlig var det at han rakk leveringsfristen.
Skulle ønske jeg leste innlegget ditt før jeg startet på denne boken... :) En stund tenkte jeg at bok nr to hadde blitt oversatt før nr 1.. var en smule forvirret. Men helt enig, første bok var best.
Tilbake fra ferie leser jeg Dragsug, av Yrsa Sigurdardóttir. Islandsk krim, nummer to i en serie av foreløpig 6 bøker. Disse bøkene liker jeg, så jeg mistenker at den blir lest ut i dag eller i morgen. Så regner jeg med at jeg kommer til å høre/lese mer i Søsterklokkene som jeg har skrevet om tidligere. Ønsker alle en god (lese)helg!
Nei dette ble kjedelig og langtekkelig altså... har hørt den på lydbok og mesteparten her er rein sovemedisin som jeg har duppa av etter å ha hørt på... Lite nytt... det er jo dette mobilbeviset som blir diskutert opp og ned i mente sammen med DNA beviset som forfatteren bruker halve boka til å diskutere.... Ble ikke særlig klokere av denne boka, det meste vet vi jo fra nyhetene fra før, det som er bra er jo å høre om den positive utviklingen Viggo har hatt i fengselet og at han fått psykologisk hjelp som har gjort han til en voksen og moden mann mens han satt inne...
En bok for spesielt interesserte som ønsker hver minste detalj av hva som har skjedd i saken...
Spennende krim igjen i denne serien. Troverdig plot, god driv, en noe overraskende slutt.
Hadde så høye forventninger, som dessverre ikke ble innfridd. Mye bra, men synes historien er for ujevn. Den klarer ikke å fenge meg hele veien, noe som er synd, men sånn er det noen ganger.
Nå er det noen år siden jeg leste denne boken og husker ikke så veldig mye av den nå. Ut fra det jeg har skrevet så har jeg nok sikkert forventet å få noe annet enn det jeg følte jeg fikk. Nå liker jeg bøker hvor det meste skjer på et indre plan så det kan ikke være der det ligger, at jeg ikke likte denne noe særlig. At jeg var inne på at han kunne være dement viser nok at jeg hadde en mistanke om at alt skjedde inne i hodet hans.
Sundstøl har jeg lest seks romaner av og de andre har jeg likt bedre enn denne, så i mine øyne kan han jo bedre enn dette. Når det er sagt så har jeg lest din omtale av boken og du skriver godt, så pass godt at jeg ble litt nysgjerrig på boken og vurderer om jeg skal lese den på nytt for å se om jeg eventuelt gikk glipp av når jeg leste den sist og om jeg kan få mer ut av boken med å lese den på nytt.
Uansett fint å se at du fikk et veldig godt utbytte av boken, og jeg anbefaler å lese mer av ham. Dag frå natt har jeg lest og likte den veldig godt :-)
Mens han foreleste i Orvieto, Italia, kom Matthew Fox over den kraftfulle fresken av Antikrist malt på 1500 tallet av Luca Signorelli . Han skildrer Antikrist i sammenheng med sin tid og kultur. Denne arketypen minner oss om den mørke siden av menneskeheten og politikken. Fox sitt kreative og kritiske blikk gjør det til et aktuelt tema for å se nærmere på hva som står på spill i det amerikanske 2024-valget.
Matthew Fox forteller at han alltid hadde veket unna å bruke begrepet «Antikrist» fordi det ofte blir brukt til å spre kontroll og frykt. Men gitt dagens fremvekst av et autoritært styre og krefter som "democracide" (stoppe eller hindre demokrati), "ecocide" (stoppe miljøvern) og kristofascisme, snur han i denne boken og bruker denne arketypen i saken for rettferdighet, demokrati og en bedre fremtid for jorden og menneskeheten.
Fra forordet: "Hvis det noen gang var en tid, et øyeblikk, for å undersøke arketypen til Antikrist, er det nå... Les denne boken med et åpent sinn. Godt og ondt er virkelige krefter i vår verden".
~~ Caroline Myss, forfatter av Anatomy of the Spirit og Conversations with the Divine.
Fra etterordet:" Matthew Fox er vår tids autoritet i den kristne mystiske tradisjonen. Denne boken kan være den viktigste av alle de store og banebrytende verkene han har skrevet over fem tiår -som vår tids største nålevende kristne teolog". ~~ Andrew Harvey, forfatter av The Son of Man: The Mystical Path to Christ and Love is Everything: A Year with Hadewijch of Antwerp.
En vakker og rørende bok som Anbefales !
Jeg var til tider i tvil om dette var en bok som fortjente en 6'er, - enkelte kapitler som beskriver fortiden ble litt uinteressante- med detaljer som nok gjør boken unødvendig lang. Men da siste side var lest, falt jeg ned på at denne boken helt klart kunne få toppkarakter. Hovedfortellingen
er helt perfekt akkurat som den er.
Og jeg savner den allerede.
Jeg må også si at jeg ofte søker opp bilder og kart på nettet når jeg leser bøker. Denne boken er jo en reise, - både i livet og på veien. Det er lett å finne vakre bilder fra steder som omtales, og de det er med på å gjøre opplevelsen enda sterkere.
Mulig jeg lester boken på nytt om et par år...
Dansearenaen var det komplette kaos, et ugjendrivelig bevis på at Descartes hadde rett i at kropp og sjel er to separate ting. Engelske, tyske og skandinaviske forleggere i ukontrollert legemsutfoldelse er et livsfarlig fenomen, med armer som vindmøller og benføring som nyfødte kalver. Bortsett fra noen hovne ribben og knuste tær gikk alt bra for oss, helt til en feit tysk kulturforlegger, som stod rett foran meg, fant det for godt å slippe en uhyggelig høylytt promp. Midt mellom to låter! Det var det reneste giftgassangrep, straks spredte det seg en grusom odør utover dansegulvet. Kvelden var definitivt over for mitt vedkommende. Kulturforleggere my ass!
Oi, imponerende prosjekt med eventyrene, TanteMamie!
Det hørtes ut som et stort prosjekt, Readinggirl30. Hva handler boka om?
Jeg leser i Søsterklokkene, av Lars Mytting, Lesesirkelens siste felleslesing. Interesserte kan lese mer om boka der. Ønsker alle en god helg videre.
Intet er forberedt til julemåneden, bortsett fra å ha kjøpt en lakriskalender :)
Nei, man blir ikke for voksen for julehistorier. Erfaringsmessig har jeg for store ambisjoner i forhold til hva jeg rekker å lese av julebøker i desember. Årets Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør, prøver jeg alltid å få lest. Det er mulig jeg også plukker fram Stargate eller Snøprinsessen og leser en av dem på nytt. Ellers liker jeg godt å plukke fram de julebøkene jeg har og la de ligge fremme. Mye lettere å lese litt, eller bla i dem da.
Har lest tom s. 90, kapittelet Da Guds finger pekte på Norge.
Denne gangen har jeg tjuvstartet med lesingen. Dvs. jeg hører på lydbok, lest av forfatteren selv. I starten syntes jeg det var slitsomt å høre på dialekt, men nå synes jeg det flyter lett og fint. Stemningen i boka begynner å krype under huden på meg, og det blir spennende å se hva som skjer videre. Det er interessant å lese om Norge fra denne tiden, og også interessant å se hvordan stavkirkene våre ble sett på i utlandet kontra i Norge. Aner vi en spirende kjærlighetshistorie her også?
Liker denne klubben godt ☺️ men hvordan vet du bok nr 3? De er jo bare så vidt igang med Heroin chic nå?
Tusen takk for flott innsats, Torill!
Jeg er godt i gang med å lese søsterklokkene nå, så jeg ser fram til at vi kan utveksle noe omkring den etterhvert.