Laila som svar til Torill Revheim :
10:01, 7. februar 2024* Diskusjon: Disjosjonstråd til felleslesning av "Triologien" av Jon Fosse
Andvake
En vakker historie om kjærlighet, og starten på livet til Asle og Alida sammen, skrevet på bølgende vis, som Jon Fosse gjør. Man får assosiasjoner til juleevangeliet.
Det er noen underliggende handlinger som man bare aner har skjedd, og som Asle (Olav) får merke mer til i neste bok.
Norah siterer Den siste stolheisen av John Irving (side 33)
12:43, 5. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
"Tro meg, Adam," sa Nora den sommeren (og det gjorde jeg). "Det finnes måter å være smart på uten å gå på de beste skolene og universitetene. Moren din er den smarteste av alle mødrene."
Norah siterer Münsters sak av Håkan Nesser (side 176)
11:53, 5. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.
Norah siterer Münsters sak av Håkan Nesser (side 137)
11:35, 5. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Kanskje det var slik som antropologene påsto, tenkte hun; at når den nordeuropeiske kjernefamilien har utspilt sin rolle som økonomisk og sosial faktor, hadde den også mistet sin følelsesmessige betydning.
Følelser var overbygninger og ferniss. Mann og kvinne møtes, reproduserte seg og gikk videre til hver sin kant. I den retningen de hadde vært på vei før de tilfeldigvis støtte på hverandre ... mot uklare mål. Ja, det var kanskje akkurat sånn man burde se det. Det fantes i alle fall rikelig med forbilder i dyreverdenen, og mennesket var i bunn og grunn en biologisk skapning.
Norah siterer Münsters sak av Håkan Nesser (side 180)
06:49, 5. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Kanskje ville det dukke opp noe, og kanskje ikke.
Ikke noe dumt motto for politiets arbeidsvilkår i det store og hele, tenkte han. En fåfengt leting på lykke og fromme etter en nål i en høystakk, var det ikke sånn det pleide å være?
Eller som Reinhart foretrakk å uttrykke det: En politimann er en blind skilpadde som leter etter en snøball i ørkenen.
Norah siterer Münsters sak av Håkan Nesser (side 228)
06:37, 5. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
En god løgn går fra Bagdad til Damaskus mens sannheten leter etter sandalene sine.
Bjørg Marit Tinholt som svar til Eva :
14:07, 31. januar 2024 Diskusjon: Eva om Byttet av Stefan Ahnhem av Stefan Ahnhem
Leser nå å så enig med deg, begynte bra men det blir bare mindre og mindre interessant🤣likt denne forfatteren så dette var skuffende.
gretemor som svar til Hufsamor :
00:06, 30. januar 2024 Diskusjon: Diskusjonstråd for POP-UP lesesirkel om «Gjenferdet av Alexander Wolf»
Interessant.
Marit Håverstad siterer Anitras dans av Vidar Sandbeck
16:06, 29. januar 2024 Ingen har det som favoritt.
Og planeten dreide, om det var slik eller slik.
Blåna hvelve seg uskadd over alle kryp, og solstrålene nådde dit skaperen hadde tenkt. Og tok han dagslyset vekk, varte det itte lenge før Herrens nattevakt viste åsyn. Månen. Som var e myte på den tid. Uten spor etter støvler og hjul, seg den hen under plirende stjerner.
Boka til Danby Choi har jeg lest en del om. Den virker veldig interessant! Selv leser jeg da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, akkurat nå. Ung debut med mye omtale, vinner av bokhandlerprisen i fjor. Den er annerledes alt annet man har lest, og med det veldig interessant. VG skriver "Lovrenski skriver frem en mangefassetert historie med komplekse karakterer ved hjelp av bemerkelsesverdig få ord. Flere av tekstene er apropos så rike i underklang at de fremstår mer som lyrikk enn som kapitler i en roman.". Anbefales!
I Fredrikstad i disse dager er det knapt mulig å bevege seg ute, det er så glatt. Desto mer tid til bok.
God helg til alle :)
Ingunn S som svar til Piippokatta :
17:49, 26. januar 2024 Diskusjon: Diskusjonstråd for POP-UP lesesirkel om «Gjenferdet av Alexander Wolf»
For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.
Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.
For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.
Endelig fikk jeg lest siste bok i denne fantastiske trilogien. Karakterene og bakteppet med 2. verdenskrig er uhyre interessant. Man føler virkelig på hvordan det må ha vært i de mange små bygdene rundt omkring hvor både motstandsfolk og nazister levde side om side. Hvor gjennomsiktig det må ha vært når alle kjenner alle.
En veldig god leseropplevelse, men jeg synes ikke denne når helt opp til de to foregående bøkene i serien. Det er til tider langdrygt. (Mulig jeg banner i kirka nå...) Uansett vil denne trilogien leve lenge i hodet mitt, og stå som en av mine absolutte favorittbøker.
og så seier dei ikkje noko og alt er avgjort og det er ikkje noko som korkje skal eller bør seiast, alt er likevel sagt og alt er likevel avgjort
så legg han armane sine kringom Alida og så held han henne inntil seg og så sit dei der og kjenner på kvarandre og dei kjenner at dei høyrer det same og dei kjenner at dei no svever saman og er saman i svevet og Asle kjenner i seg at han bryr seg mykje meir om Alida enn om seg sjølv og at han vil henne alt godt som i verda finst til
Om "å spela":
...og vart han spurd om kva det hadde med å gjera, så svarde han at det vel helst hadde noko med sorg å gjera, sorg over noko, eller berre sorg, og i spelet kunne sorga letna og bli til flog, og floget kunne bli til glede og lukke, så difor måtte det spelast, difor måtte han spela, og noko av denne sorga hadde vel nokon kvar og difor var det mange som likte å høyra på spel, slik var vel det, for spelet lyfte jo tilværet og gav det høgd, anten no gravøl skulle drikkast eller bryllaup skulle feirast eller folk berre skulle møtast og det skulle dansast...
Leselykke!
Jeg forsto setningen akkurat som deg. Dette med splittelsen har jeg ikke funnet ut av. Leser sakte og har bare kommer til side 111 av 168.
Anne Perriers diktbok om Ophelia tilhører serien "Stemmens kontinent" -som består av 24 internasjonale kvinnelige poeter, plukket ut av Hanne Bramness.
Ophelias bok anbefales!
Les gjerne omtalen her.
Sist sett
