Bokelskere.no

Margaret går med hendene i lomma for å holde dem varme. Hun syns hendene er kaldere på klare dager, for på overskyete dager er skyene som et pledd, som om himmelen har på seg et hvitt ullpledd som holder på varmen.

I Norge fant jeg
meg selv.
Jeg fant Mariam.
Da jeg kom, følte jeg meg som en stein,
en uverdig, skitten stein.
Den steinen tok jeg vare på.
Jeg vasket, vasket, vasket den
med menneskelighet og frihet.
Så begynte den å glitre og skinne.
Den ble varm,
og varmen og lyset smittet over på andre steiner.
Stein på stein
gir liv til hverandre.

Jeg har spart på hver varme klem,
bevart dem i hjertet mitt,
puttet dem inn der sammen med alt det vonde,
så kan smerte og lindring få snakke sammen,
så kan hver sorg få en egen klem.

Norske klemmer,
disse myke klemmene
uten vold,
uten slag,
uten forventning og krav,
de sier noe til meg.
De sier:
Vi ser dere.
Vi passer på dere.
Vær nær oss.
Si fra om det vonde.
Lær meg om sorgen din,
gleden din,
kulturen din,
for jeg vil være din venn.

Min bestemor sa:
Håp og ønske er et ektepar,
og du skal beholde dem begge,
for mister du den ene,
forsvinner balansen.
Ønsk med hjertet,
håp med hodet,
og la tanker bli til handlinger!
Beveger du deg mot det du håper på,
kan ønsker bli til virkelighet.

Løgnen er
et voksende tre
som kaster mer og mer skygge.

En fugl som er født i bur
flyr ikke ut
selv om du åpner døra.
Den blir sittende,
ser verden gjennom gitter
og tror at det er sånn det skal være.

Selv om jeg ikke hadde særlig tro på at livet mitt skulle bli bedre av å snakke med nok en behandler, skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe, for livet mitt var i ferd med å bli et svart hull.
I min familie var psykiske problemer forbundet med å være besatt av demoner. Å ha det bra med seg selv ville si at familien hadde det bra, at man fulgte deres vilje, opprettholdt ære, respekt og tradisjoner. Det var ikke å få hjelp til å snakke om følelser.

Det er jentene som i størst grad blir holdt tilbake av de strenge tvangsekteskapstradisjonene i den pakistanske landsbykulturen som ble praktisert i vår familie. Fra de var tenåringer ble de ofte holdt helt unna gutter. Personen det ble bestemt at de skulle gifte seg med, var ofte den første mannen de fikk være nær. For noen funket kanskje et arrangert ekteskap helt fint. For mamma hadde det vært et helvete. At pappa kunne forsøke å videreføre den forskrudde tradisjonen som var roten til hele familiens ulykke, var absurd.

Som små hadde søsknene mine og jeg fått høre at vi skulle gifte oss med noen fra vår egen familie. Parene ble dannet på den enkleste måten, ved at fetterne og kusinene som var nærmest hverandre i alder, ble lovet bort til hverandre. Hvis ekteskapskabalen ikke gikk opp, ble bruden giftet bort til en eldre mann, og brudgommen fikk som regel en brud fra en annen landsby.

Sult, ekte sult, er et kroppsminne som ikke viskes bort, uansett hvor mange ganger magen er blitt mett i ettertid. Derfor tar gleden over å ha nok mat heller ikke slutt.