God søndag :) Denne helgen leser jeg Dna, av Yrsa Sigurdadottir. En krim fra Island, og den første i serien om Freya og Huldar. Så langt, ganske spennende!
Å ofre seg for storfamilien var det som førte slekten videre. Livet var en farefull ferd der alle måtte tenke på familiens beste før sitt eget ve og vel. Det var livslærdom som var blitt gitt videre fra generasjon til generasjon, en medfødt refleks.
Tråkket du feil og brøt reglene, kom skammen. Den ble det familiære limet som hindret oss i å ta egne valg, var selve klisteret som sikret overlevelse og bandt vi-et sammen.
Må si meg enig med deg og vunnet beste debut 2021, har Skred neste bok i serien liggende men frister ikke særlig å begynne på den. Men er ofte skeptisk til bøker som er skrytt opp i skyene, er oftes helt uenig😉
Frihet og ytringsfrihet er to sider av samme sak - uten den ene, ikke den andre.
Quentin er en ensom ulv, og helt klart psykisk ustabil. Når han slutter å ta medisinene sine, hjelper det ikke på. Han er besatt av å lage en zombie som kan elske ham og gjøre alt han ber om uten spørsmål. Quentin leser seg opp på anatomi og finner en artikkel om lobotomi, og jakten på den perfekte zombiekandidaten starter. Det bør helst være en som ikke blir savnet. Utenlandske studenter, for eksempel...
Rått språk det tar noe tid å komme inn i. Det er definitivt ikke Oates normale, raffinerte språk, men Quentins. Ikke noe for alle, men jeg lot meg rive med.
Takk for det, men det er (dessverre) ikke min konklusjon. Det er en del av forlagets omtale av boken :)
Dette er en slags lukket rom mysterium. Folk dør i hopetall på en øy som sies å være forbannet. Flere tiår tidligere var det en skole for uskikkelig barn der, flere år etter det, ble en jente drept på skoletur, og i nåtid er en mengde mennesker samlet for å nyte overnattingsstedets luksus.
En nevrotisk politikvinne blir satt til å løse mordene.
Premisset er bra, men synes gjennomføringsevnen er heller laber. Jeg fikk ikke tak i den engelske utgaven, så håper at det er oversettelsen som er dårlig og at originalen er bedre skrevet. Det er blødmer og klisjeer i fritt fall, og unødig mange beskrivelser som ødelegger flyten. Konfrontasjonen mot slutten var nok ment å være spennende, men for min del ville jeg bare bli ferdig.
Språket/oversettelsen ødela leseropplevelsen for min del. Bryr du deg ikke om det, vil du sikkert like denne bedre enn meg.
Portnoy er jøde, og besatt av tanken på sex, og det fra veldig tidlig alder, noe han delvis beskylder moren for. Synes historien er veldig ujevn, og den engasjerer mest når hovedpersonene tenker tilbake på barndommen og morens urealistiske formaninger, som er både humoristisk, sjokkerende og avskyelig.
Bokas hovedperson har levd i over 400 år, noe som gir leseren leksjoner i historie, filosofiske betraktninger, hverdagslige problemer og selvsagt vanskelig kjærlighet.
Godt skrevet, medrivende, og uhyre interessant.
Livet på jorda opprettholdes gjennom en balanse mellom dyreliv og planteliv og vidundermiddelet for dette er fotosyntesen. Økt innhold av karbondioksyd i atmosfæren de siste 40 år sammen med aktiv skogplanting i land som India og China har økt jordens grønne dekke med mellom 15 og 20%, og gjennom det gitt økt matproduksjon og bedre levekår over det meste av jorden.
Himmelrike og helvete, av Jón Kalman Stefánsson!
"Islendingen Jón Kalman Stefánssons Himmelrike og helvete er en genistrek av en roman - 200 sider om havet, døden og kjærligheten, som på samme tid oppleves både fullstendig moderne og helt tidløs."
Veldig tydelig at dette er en "gammel" (2002) bok.. Ble til tider litt treg. Men snedig slutt.
En stor bok.. Og veldig mye handling.. Litt vanskelig å følge med inni mellom.. Men godt plott egentlig.. Jeg kan anbefale denne boken..
Martha tenkte: Det beste ved dette ekteskapet er at eg skjønar korleis han har det betre enn han skjønar det sjølv.
Jeg leser Knut Faldbakkens Uår. Har kommet halvveis i del 1 og liker den veldig godt. Samtidig er jeg i gang med Bjørnstjerne Bjørnsons samlede og har startet på bind 5. Mye jeg aldri har hørt om i den. Leser nå en novelle som heter Absalons hår.
På lydbok hører jeg Slagside av Horst og Enger.
Hun er en parasitt. Men parasitten er det mest intelligente dyret.
Vakkert!
Jeg går ofte inn i helgen uten å ha en bok jeg leser på. Så også denne. Så da får jeg skrive litt på søndagen i stedet :) I dag startet jeg å lese Det som forsvinner, av Brit Bennett. Jeg husker ikke hvordan jeg kom på at jeg ville lese denne, men antakeligvis har den blitt foreslått som en bok som passer til flere av punktene i årets leseutfordring i regi av The 52 book club reading challenge. Boka handler om identitet og rase, og om familie og tilhørlighet. Jeg har har akkurat startet å lese denne. Så langt, lettlest og interessant. Riktig god uke, alle!
Røykteppe av Thomas Enger og Lier Horst leste jeg nylig, og jeg likte den godt. Jeg har veldig sansen for Thomas Enger. Har prøvd å lese Lier Horst sin krim, men den likte jeg ikke så godt. Kombinasjonen av disse to forfatterne, derimot, er veldig bra.