Bokelskere.no

Nå er jeg ferdig med Doppler. Jeg leste de siste 50 sidene i boka framfor å høre på lydboka og podcastene til Nrk, da jeg opplevde at det ga meg mer å lese boka enn å høre den.

Når jeg leser hva dere har skrevet så langt, Piippokatta og Torill, så må jeg si at jeg ikke er på samme stedet som dere i det dere skriver om boka. Jeg opplever ikke Doppler som dustete eller boka som useriøs (som en annen skrev). Boka er en utmerket satirisk beskrivelse av en mann som ikke lenger klarer å leve i flinkhetens tyranni, og må leses i denne konteksten.

Doppler utforsker en alternativ måte å leve på i samfunnet.

Jeg tror det handler om å gi slipp på rasjonelle tanker om tilværelsen når man leser boka, og følge det mer filosofiske sporet som vi finner gjennom Dopplers funderinger. Og de filosofiske betraktningene er det mange av.

"...for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog."

"På den siste dagen i januar går det opp for meg at det er over en måned siden jeg har snakket med mennesker. Det fungerer utmerket. Alt det man kan si til andre, og så har jeg ikke sagt noe av det. Jeg er et levende bevis på at det i grunnen ikke er så mye å si. Jeg er stolt av meg selv. Det er en god start på året."

"Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk."

"Et problem med folk er at med en gang de fyller et rom, er det folkene man ser og ikke rommet. Store øde landskaper slutter å være store øde landskaper hvis de har ett eller flere mennesker i seg. Mennesket definerer hvor blikket skal ligge. Og menneskets blikk er nesten alltid rettet mot andre mennesker. På den måten er det skapt en illusjon om at mennesket er viktigere enn det på jorden som ikke er menneske. Det er en befengt illusjon."

Samtidig er det mange ting å more seg over i beskrivelsen av Doppler og hans liv i skogen, og de litt mer uvanlige menneskene han støter på. Det som også er interessant, er hvordan det virker som de andre menneskene i boken aksepterer at Doppler gjør som han gjør.

På slutten av boken er det flere som har fått øynene opp for at Doppler faktisk har lagd seg en fin og annerledes tilværelse i skogen, og de gjør som ham. Da opplever Doppler at "forholdene her i skogen ikke lenger er av en slik karakter at vi kan blomstre i dem ... Vi trenger luft til å puste i og rom til å tenke stort i." Så forlater Doppler denne skogen og drar ut på en reise til andre steder og andre skoger. Premisset hans ble endret, da må han videre.

Likte veldig godt Tue-trilogien av samme forfatter og satte spent i gang forfatterens første novellesamling, Snytt ut av nesa. Den består av seksten noveller som alle er lagt til den danske landsbygden og som vanlig følger vi personer som befinner seg i ytterkanten av samfunnet. Her er det mye fattigdom, fedre som gjør dårlige valg og som på ulike måter lar det gå ut over sønnene sine. Her finnes familier som er i ferd med å måtte flytte fra hjemmet sitt pga manglende betalt husleie. Et liten gutt som har invitert alle guttene i klassen hjem for å feire åtte årsdagen sin og som opplever at det er ingen som kan komme.
Liker godt Korsgaards sosialrealistiske blikk på samfunnet og flere av novellene grep meg skikkelig, og et par av dem var direkte hjerteskjærende.
Likte også grepet med å la flere av karakterene dukke opp i flere fortellinger, som for eksempel Åge og sønnen Kevin.
Selv om enkelte fortellinger traff meg skikkelig så opplevde jeg at flere av fortellingene ikke gav meg noe i det hele tatt, og dermed fremstod novellene samlet sett litt ujevn for meg. Vil likevel anbefale den videre for på sitt beste er Thomas Korsgaard meget god!

Dette er tregt og omstendelig men av en eller annen grunn må jeg lese videre og finne ut hvordan det går men dem. Men tar en Lahlum pause nå.

Sterkt om vold i nære relasjoner uten at det blir for mange detaljerte beskrivelser av selve voldshendelsene. Forfatteren kaller dette en selvfiksjonsroman, da dette er hennes historie. Boken er utgitt på det nye forlaget Les Bones Dones som tar sikte på å gi ut kvinnelige og sterke latinamerikanske stemmer. Anbefales på det stekeste!

Her er det ikke noe nytt på lesefronten. Jeg leser videre i Sjøfareren, Stormens søster og Imitations. Loe sin Doppler leste jeg ut i uka som gikk, den var like bra som sist jeg leste den. Håper alle har en bra helg!

Bare hyggelig! Beklager seint svar! Uroens bok har jeg ikke lest, men den skal skaffes om ikke så lenge. Det frister med mer fra denne kanten,både det han har gitt ut i eget navn og et av de andre heteronymene han brukte.

Sterk og medrivende bok om en voksen datter som opplever at moren blir drept og at det er faren som står bak. Boken tar for seg øyeblikket da hun får beskjed og tiden etterpå. Det er forfatteren selv som leser og det er en okei lytteopplevelse. Selv om det er sterk lesing opplever jeg samtidig at det blir veldig repeterende til tider, og litt sånn " så gjorde jeg det og deretter gjorde jeg det." Det opplevdes litt trøttende til tider og tok litt brodden av en ellers sterk beretning,teksten hadde nok tjent på å bli litt mer strammet opp.

For første gang har jeg lest en diktsamling bestående av heteronymer hvor den portugisiske poeten Fernando Pessoa lar tre av sine i alt 130 heteronymer komme til orde og de alle har en unik stil. Det gav mersmak, jeg skal definitivt lese mer av Pessoa. Anbefales varmt!

Takk, det er alltid fint å se hva som rører seg litt lenger fremme. Selv om jeg strengt tatt burde lese mer av det som allerede står i hyllene.

Helt enig, hun blir bedre og bedre👍📖🇸🇪🥰

Lettlest krimsatire fra Ole Jørgen Ness.
Inneholder det meste fra dagens mediebilde.

Nå leser jeg flere bøker på en gang. Jeg hører fortsatt på Doppler på lydbok gjennom Leseklubben på Nrk. Det er fornøyelig! En annen bok jeg også hører på akkurat nå er Lucinda Riley sin andre bok om de syv søstrene, Stormens søster. Jeg fortsetter også på Sjøfareren, et langtidsprosjekt. I tillegg leser jeg en samling essays av Zadie Smith, Intimations. Det er refleksjoner under nedstengning og covid.

Håper du har en fin reise, Readinggirl30! Ønsker deg og alle andre bokelskere en fin helg.

Ja, jeg fant noen :) Viveca Steen, Offermakeren, den siste til Anders De La Motte og Elizabeth Strout sin siste bok Fortell meg alt.

Sterkt og medrivende lesing om overgrep. Linn var tolv år når hun ble utsatt for overgrep av onkelen, når kusinen ble født anmeldte hun forholdet. Onkelen forgrep seg senere på sin egen datter gjennom mange år. I stedet for mange detaljerte beskrivelser av selve overgrepene tar denne boken for seg lovverket som lar overgripere fremdeles ha omsorg for barn, og ikke minst hva det gjør med et barn å bli utsatt for dette. Anbefales sterkt!

Velskrevet og nydelig om å ta nye veier i livet. Handlingen er lagt til den svenske fjellheimen og dette er andre bok i en serien som i hvertfall består av tre bøker.
Anbefales på det varmeste!

Her var det mange interessante bøker! Gøy å fange opp nye utgivelser fra forfattere man har lest tidligere.