Bokelskere.no

Jeg hadde lista over 1001 bøker liggende, og med forbehold om noe feil teller jeg meg frem til at 180 av 1001 bøker er skrevet av kvinner.

Det er jeg enig i.

Vi behøver ikke skamme oss. Det er ikke for sent før det er for sent. Jeg har kjøpt inn en rekke av hennes romaner, fordi jeg føler meg så trygg på at hun kommer til å appellere til meg, og så har jeg bare ventet på det rette øyeblikket. Og hva er da bedre enn å lese den første boken sammen med dere.

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Your assumptions are your windows on the world.
Scrub them off every once in a while, or the light won't come in.

– Alan Alda

Jeg er enig med Hedvig i at dette er et godt forslag, også fordi at av de syv forfatterne vi hittil har valgt, finnes det bare én kvinne, George Elliot.

Selma Lagerlöf har jeg lenge vært spent på, og boka står i hylla, derfor lar jeg være å komme med et eget forslag og stiller meg bak KjellG.

Fantastisk, det er (nesten) tre bøker i uka! Og jeg har heller ingen tro på at du er av de som farer gjennom en bok. Godt nyttår, Monica :)

Nå fikk jeg meg en god latter og du har så rett :) Godt nyttår til deg!

Jeg skjønner hva du mener, men anser ikke håpet for å være så stort. Orwell mente vel å si med dette at vi alle kan la oss knekke til slutt.

Vår evne til medopplevelse er alt. Verden lukker seg ikke opp for noen annnen nøkkel.

– Alf Larsen

Godt nyttår, Vibeke!

Hvis du føler for det selv, så håper jeg du fortsetter din iherdige innsats med å holde dette nettstedet interessant. Om du skulle trenge en vikar en gang i blant, så kan du jo sende meg en melding :)

Jeg har ikke begynt på noen bok etter 1984, og lurer på om jeg skal hente frem "A tale of two cities" av Dickens, som jeg har begynt på, men ikke fullført eller finne på noe helt annet.

Jeg tolker slutten på boka, som at de lar både Julia og Winston leve, fordi de er så indoktrinerte, at de ikke lenger utgjør noen trussel mot partiet.

Det å leve et sjelløst, meningsløst, ensomt liv i rus og selvforakt, er kanskje en verre straff enn en kule i hodet. Han svømmer i gin fra morgen til kveld, og greier vel på den måten å ta sitt eget liv i løpet av få år.

I sluttscenen sitter Winston på kafeen i sin evige rus og fantaserer blant annet om døden og friheten, men så blir han oppkvikket og oppildnet av Utopias seier i Afrika, og gir seg tilslutt hen til Store Bror.

Jeg har brukt nyttårsaften og dagen i dag til å fullføre 1984, og det sier vel sitt. Genialt rett og slett. Heldigvis hadde jeg ikke boken i hylla og valgte å laste ned orginalutgaven.

Flere påpeker språket, men jeg som er kresen på språk, synes Orwell skriver lett og flytende. Av nysgjerrighet leste jeg litt i den norske oversettelsen på nb.no. Haltende og hakkete er beskrivelser som kommer til meg. Kanskje ikke så mye den norske språkdrakten han velger, men mer plasseringen av setningsleddene.

Jeg trenger å fordøye litt.

Det er gjensidig :)

For å være litt nyttårshøytidelig, tror jeg at gleden er en av våre gylne gaver – og skam på den som kaster vrak.
Det betyr på ingen måte at vi skal lukke øynene for nøden i medmennesket. Da ville det være uanstendig. Men ingen forlanger at vi skal bære verdens byrder hvert eneste livsens sekund.
Toleranse som erkjennelse av gyldig mangfold – og glede, som vi alle har våre finnesteder for – skulle ikke dét være rimelige ønsker for et nytt år?

– Magne Skjæraasen

Godt Nyttår

Paul Simon treffer mange nerver i meg med sin nydelige tekst.

I AM A ROCK

A winter's day
In a deep and dark
December;
I am alone,
Gazing from my window to the streets below
On a freshly fallen silent shroud of snow.
I am a rock,
I am an island.

I've built walls,
A fortress deep and mighty,
That none may penetrate.
I have no need of friendship; friendship causes pain.
It's laughter and it's loving I disdain.
I am a rock,
I am an island.

Don't talk of love,
But I've heard the words before;
It's sleeping in my memory.
I won't disturb the slumber of feelings that have died.
If I never loved I never would have cried.
I am a rock,
I am an island.

I have my books
And my poetry to protect me;
I am shielded in my armor,
Hiding in my room, safe within my womb.
I touch no one and no one touches me.
I am a rock,
I am an island.

And a rock feels no pain;
And an island never cries.