Bokelskere.no

Det er ikke godt å si, vi kan bare spekulere. I dette tilfelle så tillater jeg meg å gjøre akkurat det.
Da Alf Harbitz (1880-1964) første gangen oversatte boka i 1935, så mente han kanskje at enkelte umoralske ting kan jeg spare det norske folk for. Danskene har vel, til undskyldning, ligget et hakk foran oss på det området. Jeg minnes godt Jens Bjørneboes "Uten en tråd", som kom ut i Danmark, lenge før vi nordmenn fikk muligheten til å lese den.

Og så går tiden, og du blir kanskje spurt om å modernisere oversettelsen, og det du kan gjøre er å pynte på gammeldagse ord, flytte litt på ordene. Hva du kuttet ut i teksten for mange tiår siden er for lengst glemt, hvis du da ikke gidder å lese orginalutgaven ved siden av.

Det gjorde ikke Alf Harbitz etter sin første oversettelse, mener jeg, mens Trude Marstein oversatte teksten for førrste gang i 2012, og hun leste selvsagt teksten grundig.

Jeg skulle ønske at jeg hadde lest denne på dansk i Karen Blixens ånd med en gang i stedet for å kjempe meg gjennom Alf Harbitz' oversettelse, det ville ha gjort opplevelsen så mye bedre.

Etter at jeg fant ut at den danske versjonen ligger på nb.no, har jeg lest flere av fortellingene om igjen, og noe løsnet for meg. Jeg hadde nærmest avskrevet forfatteren, og så finner jeg ut at nok en gang, greier oversetteren å ødelegge en bok for meg.

Når jeg gikk Harbitz nærmere etter i sømmene, så viser det seg at han har følt behov for å skåne oss for Karen Blixens "usømmeligheter". Tekst er flere steder bevisst kuttet ut av den norske oversettelsen. Et sted forsvinner rett og slett sammenhengen. I tillegg, er språket minimalt modernisert i fra 1935-utgaven, men viktigst av alt, oversetterspråket er ikke flytende og godt. Selv har jeg Århundrets Bibliotekutgave fra 1991.

Trude Marstein har gjort en god jobb, her er ikke teksten kuttet, og hun har holdt flyten, allikevel føler jeg at Karen Blixens sjel og ånd går litt tapt i oversettelsene. Det ærverdige, høytidelige, nærmest aristokratiske språket hennes lar seg vel neppe gjendikte.

P.s. Trude Marsteins oversettelse fra 2012 ligger på bibliotekenes e-bokutlån.

Jeg føler med deg :) Flytting passer best for de som er rike, eier lite eller er unge og friske. Akkurat nå studerer jeg forskjellige oversettelser opp mot Karen Blixens opprinnelige utgave av "Syv fantastiske fortællinger" fra 1935. Igjen og igjen blir jeg skuffa over norske oversettelser, ikke alltid nødvendigvis ordvalgene, men at de rett og slett kutter ut tekst. Utrolig irriterende, for å si det mildt.

God helg alle sammen.

Du finner alle bøkene her.

Jeg mener å huske at priorinna hadde et voldsomt hastverk med dette giftemålet. Det skulle helst ha skjedd i går, og jeg tolket det som et forsøk på å stanse rykteflommen om nevøens homoseksuelle utskeielser, som også Lillevi er inne på. Men hun ser sikkert også muligheten for å slå to fluer i en smekk; både velstand og familiens ære.

Det reklameres tidligere og tidligere for disse merkedagene, sånn at vi skal få tid til å handle mest mulig. Jeg trodde også det var morsdag på søndag.

Den hadde jeg stemt på :)

Det kan du.

Les den sakte ved siden av "Syv fantastiske fortellinger."

Jeg koser meg ordentlig denne helgen med Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, som har kommet i en nyoversettelse, hurra for det, gode, mer moderne oversettelser er viktige.
I tillegg begynte jeg nettopp på Døde sjeler av Nikolaj Gogol, virkelig fornøyelig.
Sist, men ikke minst, leser jeg Karen Blixens Syv fantastiske fortellinger, og følelsene er litt mer blanda her. Karen Blixen forvirrer meg litt for mye, og jeg liker ganske enkelt ikke følelsen av forvirring, som ofte stjeler unødvendig energi, enten det foregår i dagliglivet, eller på lesefronten.

En riktig god helg til dere alle.

I Tone Selboes Karen Blixen kan jeg lese at Tales of Nozdef's Cook var tittelen Karen Blixen hadde valgt til fortellingene sine:

"Den refererer til Gogols Døde sjeler, der Nozdefs kokk lager mat av rester. På tilsvarende vis kan Blixen sies å koke sin høyst særegne litterære suppe på sitater og allusjoner fra verdenslitteraturen" skriver hun på side 34.

Da jeg leste dette gikk tankene mine til Gogols "Nesen" og "Kappen", som jeg husker med et smil, og siden "Døde sjeler" sto ulest i hylla, begynte jeg på den. På s 68 er vi hjemme hos Nozdrjov, som navnet staves i Verdensbibliotekutgaven:

"Middagen utgjorde åpenbart ikke livets midtpunkt for Nozdrjov, rettene spilte ingen større rolle, noe var svidd, og noe ikke kokt i det hele tatt. Kokken lot seg tydeligvis primært lede av en slags inspirasjon og helte oppi det første og beste han kom over. Hadde han pepper for hånden - så drysset han pepper, lå det kål der - så puttet han kål i, han stappet oppi melk, skinke, erter, - kort sagt likt og ulikt: Bare det blir varmt nok, så smaker det vel også på et vis. Til gjengjeld la Nozdrjov stor vekt på vinene:"

Jeg humrer meg gjennom sidene i "Døde sjeler", og må innrømme at humor er noe jeg savner i Karen Blixens fortellinger.

Nå har du fått boltre deg fritt her inne i ukesvis under dekke av at "denne diskusjonen" har med bøker å gjøre. Personlig synes jeg det er på tide at du tar meningene dine og flytter over på debattfora som er mer relevante enn bokelskere.no.

Du finner svar i Erik Egebergs artikkel fra oversetterforeningen.

Leseåret 2016 har begynt litt svakt for min del, en toer, en treer, tre firere og endelig en femmer. Den går til Ingebjørg Berg Holms Stjerner over, mørke under . En god historisk krim, både språklig og innholdsmessig. Ligger ute på bibliotekenes e-bokutlån for de som måtte være interessert.

Det burde ikke være noen grunn til å beklage, hvis han ikke visste, jeg er enig i det. Men jeg må innrømme at resten av den historien fortsatt forvirrer meg, så nå legger jeg fortellingen fra Pisa bak meg og går videre.