Bokelskere.no

Tenk om vi glemte alt, med én gang det var over. Det ville være det beste. Med én gang noe var skjedd, så glemte vi det. Tenk om hukommelsen vår bare hadde hatt plass til de siste to eller tre timene. Tenk så godt det ville ha vært. Tenk så glade vi ville ha vært da. Og om det skjedde noe vondt, så ville det bare vare i et par timer, så var det over.

Jeg så skyggen hennes i dørsprekken. Jeg prøvde å forestille meg det, hvordan Anne-Sofie ville ha reagert dersom det hadde skjedd noe med meg, om jeg hadde kommet ut for en ulykke og blitt alvorlig skadet, om jeg plutselig lå der og svevet mellom liv og død, hva redselen ville ha gjort med henne, hvorvidt engstelsen ville ha fått henne til å bli seg selv igjen, om den ville ha blitt stukket så dypt i henne, redselen for å miste meg, at den ville ha klart å dra opp henne noe av hennes gamle jeg?

Det er bare de fattige, det, som tror de rike er ulykkelige.

Hodet hennes så underlig ut på den digre hvite puten, som en tørket frukt.

"Start, biljævel! Ellers er det rett til opphugging i morra."

Men først og fremst håper jeg at han rakk å skjønne at han døde.

Mennesker er aldri klare for å dø, de tror de skal leve evig.

Daniel sier at man må forholde seg rolig, ja, nesten kald hvis man skal vinne en kvinnes hjerte, at det er som å fange fluer.

Harry kunne høre lyden av Møllers stemme mens han myste bort på nynazisten i hjørnet. Eller hva de kalte seg. Nasjonalister. Nasjonaldemokrater.

Det finnes forresten engler som ikke er himmelsendte, visste du det?

Hvorfor kaller de det livsforsikring når de jo visselig snakker om dødsforsikring?

"Så hva gjør du når du ikke jakter på slemme gutter og jenter?" spurte hun.
"Ser på Robinson-ekspidisjonen".

Når jenter sier at en film er fin, får jeg sånn Stekte grønne tomater-følelse.

Han kunne trent gratis i trimrommet på Politihuset, men det var Ellen som hadde overtalt ham til å begynne på SATS-senteret. Han hadde gått med på det, men hadde sagt stopp da hun hadde prøvd å få ham til å skrive seg opp på en av aerobics-timene. Å bevege seg til jalla-musikk i takt med en flokk mennesker som alle likte jalla-musikk, mens en krampaktig glisende instruktør inspirerte til innsats med åndfullheter som "no pain, no gain" var for Harry en ubegripelig form for frivillig selvfornedrelse.

Hun var lubben på en ung måte.

Vi har skjønt at det ikke går an å bygge et samfunn på hevn.

"Høhø". Meirik viste de gule, store tennene igjen, og Harry kom på hva han minnet ham om: En godt dressert hest.

"Jo, det jeg ville snakke med deg om var et flygeblad vi har fått tak i. Nynazistene planlegger å lage kvalm ved moskeene her i Oslo på syttende mai. Det er en eller annen bevegelig muslimsk helligdag som faller på den syttende mai i år, og en del utenlandske foreldre nekter ungene sine å gå i barnetoget fordi de må i moskeen."
"Eid."
"Hva behager?"
"Eid. Den helligdagen. Det er muslimenes julaften".

Alt dette føleriet, var det et nytt tegn på at han holdt på å bli gammel, mon tro?