Bokelskere.no

Det var godt sagt og jeg er helt enig.
Nærmer meg halvveis og denne boken blir bare bedre og bedre. Jeg har blitt helt bergtatt av personlighetene i historien.

Sjekket hovedtråden om lesesirkelen - den tar et par måneders sommerferie fra ca. 20. juni. Til fyret er nok en bok godt egnet som felleslesing, men som ferielektyre ... Vi lodder interessen og prøver! Får minne hverandre på dette når det nærmer seg.

Det hadde vært suverent! Et lite prosjekt ved siden av lesesirkelen?? Der står, hvis jeg ikke husker feil, nyere nordisk litteratur for tur fra slutten av mai. Eller skal vi vente til lesesirkelen tar sommerferie?

Etter å ha lest Britt Andersens etterord og gode innlegg fra dere, falt brikkene på plass, og jeg ser bokens imponerende kvaliteter enda tydeligere. Lesingen gikk lettere etter hvert som jeg kom inn i skrivestilen, men jeg må si at dette var en krevende bok.

Jeg oppfattet Sallys rolle i Clarissa Dalloways liv som deg, Bjørg, selv uten hjelp :-) 
Beskrivelsen av Septimus oppfattet jeg som en troverdig og gripende skildring av en sjokkskadet/krigsskadet mann, uten å se hvilken rolle han hadde i historien. Jeg aksepterte bare at forholdet mellom han og hans kone, hennes rørende og fortvilete kjærlighet, var der som et slags korrektiv til Clarissas golde liv. (Siden det likevel var så mye i denne boken jeg ikke fikk helt taket på.) Vel, så feil kan man ta. Clarissa Dalloway, tittelpersonen selv, syntes jeg ikke jeg kom under huden på ført jeg hadde lest etterordet og innleggene fra deg og andre.

Jeg kjenner meg litt ambivalent til en bok som krever såpass mye «forklaring» for å bli forstått – og å se rekkevidden av. Skjønt, jeg er selvfølgelig fullt åpen for at andre forstår boken langt bedre enn meg. Jeg er glad jeg endelig har lest en bok av Virginia Woolf, en forfatter jeg har hørt om i all den tid. (Takk for tipset om å begynne med akkurat denne, Rose-Marie.) Vil prøve meg på flere av forfatteren og kanskje få fullført Til fyret på fjerde forsøk …

Terningkast kan jeg ikke gi nå; kanskje når jeg har fordøyd boken mer.
Slutter meg til anbefalingen om å lese Mrs. Dalloway.

Nå er jeg ikke med i lesesirkelen i denne runden (prioriterer andre bøker siden jeg har lest Kjærlighet i koleraens tid flere ganger). Husker at jeg slet voldsomt med de første femti - seksti sidene første gang jeg leste den, var nær ved å gi opp. Men plutselig var jeg fortapt - og har vært det siden! Ble bare sugd inn i denne mangfoldige og fascinerende historien.

Enig meg Kjell, denne boken stiller i klasse med det beste jeg har lest, som Middlemarch og Haugtussa. (Hamsun er ikke min favoritt.)

Lykke til, alle sammen!

Alderen er som et fjell.
Man blir nok litt andpusten, men får en mye bedre utsikt.

Ingrid Bergmann

Har nå lest 150 sider og du har helt rett. Nå er det mye mer handling og masse driv i historien. Er veldig fanget inn i boken nå.

Kjempefin roman om en gutt som har en traurig oppvekst og emigrerer til London. Kanskje et politisk sleivspark til de store kommersielle selskapene?

Oppveksroman om mobbing og homofili, falt ikke helt i smak hos meg

Lærerik og tankevekkende, absolutt et positivt innslag for bekjempelse av rasisme

Jose Saramagos overmann? - og interessant om den norske innkjøpsordningen av litteratur.
Portugiseren Antonio Lobo Antunes er i hvert fall en forfatter jeg vil utforske.

Sjelden har jeg opplevd at Olof Lagerkrantz’ ord «man skriver bare halve boken selv, den andre halvdelen må leseren ta hånd om», har vært mer på sin plass enn her! Jeg ser absolutt bokens litterære kvaliteter, men du verden så krevende å holde tråden.

Jeg ser at flere av dere anbefaler å lese boken flere ganger. Det føler jeg allerede at jeg gjør! Når jeg har lagt den bort, må jeg begynne noen sider tilbake for å komme inn i tankebanene igjen. Mange avsnitt må jeg lese flere ganger. Lange passasjer er vakre og gripende, men tidvis kjennes nesten som bokens krav til leseren/meg overskygger for utbyttet. Lesingen blir på en måte for oppstykket til at jeg blir ordentlig grepet. Mulig dette henger sammen med at jeg leser Virginia Woolf for første gang. Har heller ikke lest James Joyce, som det trekkes paralleller til.

Er kommer ca. halvveis (fort går det ikke) og er fast besluttet på å fullføre – denne gangen. Jeg foreslo engang boken i lesesirkelen og skulle virkelig ønske jeg hadde hatt dere i ryggen nå!

Tusen takk for din innsiktsfulle og hjelpende omtale, Rose-Marie, og til dere andre for fine innlegg.
PS. Enn om du også la inn omtalen din under «Omtaler», Rose-Marie - der hører den hjemme og der er den lettere å finne :-)

Har vært bortreist en uke og derfor fraværende på tråden her, men ser jo at det ikke har vært mange innlegg her.
Lest ca. 100 sider i boken og syntes lesingen går litt tregt. Merker at jeg savner oppdeling av kapitler og mere driv i fortellingen, men tiltross for dette så liker jeg det jeg har lest tilnå.
Det er noen interessante personligheter vi har møtt så langt og jeg gleder meg til å få høre hele historien om dem.

Når det gjelder boktittelen Kjærlighet i koleraens tid så tolker jeg det enn så lenge som at det er myntet på Florentino Ariza sin kjærlighet til Fermina Daza som startet mens koleraen herjet. Florentino ble syk av sin kjærlighet og lengsel og moren var redd for at sønnen hadde fått sykdommen.

Da Florentino Ariza så henne for første gang, hadde moren oppdaget det før han fortalte det, for han mistet talens bruk, smakte ikke mat og lå bare og kastet seg i sengen i søvnløse netter. Men da han begynet å vente svar på det første brevet, tilstøtte det komplikasjoner, den spente forventningen ble ledsaget av løs mage og grønt oppkast, han mistet orienteringssansen og falt stadig i avmakt, og tilstanden forskrekket moren, for den minnet henne ikke om kjærlighetens forviklinger, men koleraens herjinger.

«Anbefales på det varmeste»? Vel -- jeg vil si at dette er første gang jeg er blitt advart av en ekspeditør i en bokhandel; «Vil du virkelig lese denne boken?».

Det begynner å bli noen år siden jeg leste Om barna vet man ingenting, men dette er noe av det mest gruoppvekkende jeg har lest. Jeg husker ikke innholdet så konkret, annet enn at det rystet meg i mitt innerste. Uvel. Kvalm, som du sier i din omtale (som jeg ikke orket å lese helt gjennom). Og som noen sier i diskusjonen om boken; dette vil jeg helst glemme, ikke vite noe om. Og likevel – dette skal vi vite. Og ening, godt skrevet.

Spennende med mange overraskende vendinger

Virkelig en anbefalelsesverdig bok. Ingen biografi, men det funket for meg å lese bok i brevformat (denne gangen)

Slutten er veldig åpen, så her er det fritt frem til å velge seg en fremtid for karakterene :)

Kjempeflott roman om en fantastisk tur i villmarken

Nå har jeg endelig fått tak i Edvard Hoems bok Slåttekar i himmelen som jeg skal kose meg med denne helgen. Var veldig begeistret for Mors og fars historie, så jeg har store forventninger til denne også. Ønsker alle en god lesehelg.

Ingen over,ingen ved siden av.