Den katolske kirke har gjennomgått flere kosmetiske operasjoner enn bare en ansiktsløftning
Det finnes ingen tomhet, intet fravær, som kan måle seg med ansiktsuttrykket til et lik
Mysterieavenyen er en historie med mange flere fantasifulle historier og utallige detaljerte poenger inni historien - helt i den John Irvingske skrivende ånd.
Med alle tilbakeblikkene og drømmene som den aldrende forfatteren Juan Diego gjennomgår i denne historien - får vi innblikk i hans liv, fra oppveksten sammen med søstera hans Lupe på søppelfyllinga i Mexico, via det katolske barnehjemmet Bortkomne barn, sirkuset La Maravilla og deretter livet i Iowa City, sammen med adoptivforeldrene Edvard og Flor. Den katolske kirke blir tydelig kritisert i denne boka.
Juan Diego reiser til Filippinene for å oppfylle et gammelt løfte til den gode, vakre gringoen, hippien som hadde desertert og rømt fra USA og Vietnamkrigen, - og som døde, ung og vakker, i Mexico.
Det er denne reisen til Filippinene, og rundt på flere av øyene der, som kompliseres, med alle drømmene og tilbakeblikkene som Juan Diego gjennomlever underveis.
Joda, John Irving kan skrive fremdeles. Men likevel, denne boka fjetret meg ikke like mye som flere av hans tidligere bøker.
Valg av bok nr 20: Eldre nordisk litteratur frem til og med 1975.
Deltakerliste 23. desember:
annelingua, Ann Helen E. H, Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Dun Aenghus, Eli Hagelund, Gabriella, gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten, Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Bare de som står på lista kan avgi stemmer.
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.
Alfabetisk liste over nominerte bøker:
"Njålssoga" 6 stemmer.
"Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. 2 stemmer.
"Menneske og maktene" av Olav Duun. 5 stemmer.
"Benoni og Rosa" av Knut Hamsun. 6 stemmer
"Kongens fall" av Johannes V. Jensen. 10 stemmer.
"Fru Anny Porse" av Hans E. Kinck. 2 stemmer.
"Multelandet" av Sara Lidman. 6 stemmer.
"Sjur Gabriel" av Amalie Skram. 5 stemmer.
Frist for å stemme fredag 30. desember kl 21.00.
Så hyggelig! Ønsker du å foreslå en bok og være med på å stemme, så fører jeg deg opp deltakerlista?
Den politiske makten er fortsatt stor i Norge - ryktene om politikkens avmakt og snarlige endelikt er falske. De ledende politikernes posisjoner er viktige, men justeres sterkt av personlige egenskaper og nettverk - og det er slett ikke alltid de med høyest medieprofil som er mektigst. Politikk utøves i høy grad utenfor medienes lys - på partikontorene, i stortingsgruppene og i uformelle fora og direkte kontakt mellom enkeltpolitikere. Politikk er prosess og pragmatisme. Det som skjer i den politiske offentligheten, er derimot ofte preget av ritualer og retorikk, mens de reelle beslutningsprosessene skjer innad i partiene og i ikke-offentlige møter mellom partiene.
Det er slående hvor ofte saker kan dempes og reduseres når noen av dem sakene berører og involverer, forholder seg tause. Som forfatteren Arnljot Eggen har sagt det: «Lytt nøye på det makta teier om.»
I utgangspunktet er nordmenn preget av betydelig skepsis mot både formell makt og annen makt. Ja, vi er et land med visse rabulistiske trekk, ikke så autoritetstro og hierarkisk som for eksempel Sverige.
Derfor kan makten bli utfordret, og blir utfordret konstant i et land som Norge, uansett hvor den befinner seg.
Den som frafaller troen på Allah og Muhammed som hans sendebud, skal henrettes. Dette gjør det umulig å tillate misjonsvirksomhet, for om noen skulle bli overbevist av en misjonær og forlate islam, vil det være skadelig for ham. Han vil bli dømt til døden både i dette livet og i det hinsidige. Frafall er en av de største syndene i islam, og slik er islamsk lov.
Salafistene er lette å kjenne igjen i sine flagrende, hvite kjortler og med lange skjegg. De kler seg som profeten Muhammed og lar skjegget gro slik Allahs sendebud gjorde. Et stridstema blant salafister er hvorvidt man kan bruke moderne tannbørster, eller om man må bruke en trepinne, for skal man gjøre som Allahs sendebud, vil det være eneste mulighet. Salafistene følger intrikate regler for hvordan man skal hilse på noen, hvilken fot man skal sette først når man går inn en dør, og hvilke bønner man må lese før man skal på do. For en salafist får religionen innvirkning på alle sider av tilværelsen, ikke bare politikken og troslivet.
Humrer når jeg leser din beskrivelse av oversettelsen. Husker den ble ivrig diskutert, men resten av opplevelsen oppveide Omres slomsete, men sikkert gode intensjoner.
Støtter din omtale, men jeg gadd bare lese 126 sider, da hadde jeg fått nok.
Drømmer gjør slikt: I likhet med Den romersk-katolske kirke bemektiger drømmene seg ting; drømmer tilriver seg ting som egentlig ikke tilhører dem.
Ja, selvsagt har alle rett til å tro hva de vil.
Men har alle rett til å prakke sin egen tro over på andre?
Jeg sier med Christopher Hitchens:
"Religion is part of the human make-up. It's also part of our cultural and intellectual history. Religion was our first attempt at literature, the texts, our first attempt at cosmology, making sense of where we are in the universe, our first attempt at health care, believing in faith healing, our first attempt at philosophy."
noen av de fineste reisene er de du aldri foretar, [...] I stedet må du la deg frakte av andre, du må reise gjennom litteratur, i kunsten og dermed også i deg selv.
Jeg har lest og hørt det sitatet noen ganger nå, og jeg får alltid gåsehud. Av en eller annen grunn har jeg begynt på denne to ganger, men ennå ikke fullført den. Det er ikke forfatterens skyld.
Jeg har en tendens til å lese litt for mange bøker på en gang. Det har jeg lyst til å endre fra 2017.
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.
Blodet har flytt i disse traktene i menneskets forsøk på å nå eller bestemme over hva Guds rike skal være og hvem som skal få slippe inn, som om det var i menneskets makt; fra korsfarerne til i dag.
When you have enough, what need is being served by having more?
Gå inn i deg selv hvis du ikke kan flykte,
Jeg hadde sett ham vokse opp. Sett ham plages over å være den som var igjen. Kristoffer levde jo videre i familiens liv som et slags spøkelse ... usynlig, men fryktelig tilstedeværende.