Bokelskere.no

slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.

Hun giftet seg med en mann som slapp opp for komplimenter etter to ukers bekjentskap.

Evnen til å gjennomføre nødvendig endring har med selvrespekt å gjøre

Jul – bare lukten av granbar gir meg lyst til å drikke meg fra sans og samling.

Regelen om at jeg alltid bryter mine egne regler er den eneste regelen jeg ser ut til å følge helt konsekvent.

Jeg kunne fortalt om min frykt for glemselen. Det er det det dreier seg om, Marlen, hva vi husker, hva vi glemmer. Farfaren min gjentok og gjentok at det onde skal fordrives av minnet. I mørke stunder tenker jeg at det er det motsatte som skjer, at det er ondskapen som fordriver hukommelsen.

Grunnstoffet i syklusen var lidelse. En skulle tro at smerten brøt ned alt liv, men lidelsen ga også næring. Lidelse ga politiet økte budsjetter. Lidelse ga rusmisbrukeren nye unnskyldninger for å ruse seg. Lidelse ga familien en mulighet til å vise hvor høyt de elsket sitt barn, sin bror, sin søster. For det finnes ingen større kjærlighet enn den som blir satt på prøve.

Oslo var en skitten by, men i motsetning til andre hovedsteder i Europa, var det en ærlig by. Det verste den hadde å tilby, ble stilt ut i sentrums paradegater, ingenting ble gjemt unna i gettoer.

Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.

Menneskets forbannelse, slik Mikael så det, er at ingen står alene. Alle er vi knyttet til noen, og valgene vi tar får konsekvenser for dem vi er bundet til. På den måten kan et menneske som tilsynelatende bare ødelegger seg selv, også ødelegge alle rundt seg.

Hvorfor er det sånn – at det gode du opplever blir borte, mens det vonde, også det som bare er innbilning, setter seg fast og bare vokser, har det noe med barndommen å gjøre?

Hun har lest et sted at når man ser på TV foregår det mindre i hjernen enn når man sover.

Det er så lenge siden det har hendt noe. Han ser ned i den svarte asfalten. Det er midten av november og mørket er som blekk, det siver inn i alle åpninger, siver inn i skallen hans og får han til å ville drikke seg fra sans og samling, sånn som nå.

Hun lurte på om det fantes et menneske i verden, en kvinne, som hun kunne snakke sånn med som hun snakket med seg selv.

Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.

I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.

Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.

Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.

Verden trenger ikke mennesker som ikke vil bruke makten sin til noe godt.