Bokelskere.no

Jeg visste heller ikke at Arsenikktårnet handlet om forfatterens mor og bestemor. Kanskje jeg bør lese den om igjen før jeg leser Jeg har et teppe tusen farger...

Enig i at boka er langdryg med mange repetisjoner, men kanskje er det nettopp slik noen reagerer hvis de blir utsatt for noe så traumatisk? Jeg tror det kan være vanskelig å tenke fornuftig og handle logisk i slike situasjoner.

Kan man overleve selve katastrofen?

Hun har mistet resten av familien. Tenåringsjenta Hedvig har mistet sine nærmeste i en forferdelig febersykdom som herjer verden rundt. Det ligger lik overalt. Ikke bare i huset hennes, men også ute i gatene og hvor hun enn ser. Folk er døde og hun er fremdeles i live. Hun er ikke blitt tatt av febersykdommen som har tatt livet av de andre. Betyr det at hun er den eneste overlevende i verden, eller kommer hun til å finne andre som fortsatt er i live? Sjansene er små, men hun kan ikke bli værende hjemme. Hun begir seg ut i håp om å finne et livstegn, men er det for mye å håpe på i en slik situasjon? Og vil hun i det hele tatt overleve på egenhånd med tanke på hennes unge alder?

Svenske Sofia Nordin har skrevet begynnelsen av en dystopisk trilogi, og den dystopiske sjangeren har virkelig vokst de siste årene. Selv har jeg ikke blitt helt fan av sjangeren, selv om jeg prøver. Jeg har lest en del dystopiske bøker de siste årene, som blant annet The Hunger Games som jeg ikke ble noen fan av og andre tilsvarende bøker, men de få bøkene jeg virkelig har likt er den klassiske Fluenes Herre av William Golding og jeg hadde også sansen for Veien av Cormac McCarthy. Og som "alle" vet handler dystopiske bøker om mennesker som blir satt på prøve, må finne overlevelsesinstinktene sine og et eget/nytt samfunn blir dannet.

Har sansen for konseptet i denne sjangeren, men dessverre blir de fleste bøkene i den dystopiske sjangeren litt for tamme. Savner noe mer sjokkerende og noe mer brutalt. Det savnet jeg i denne boka: Ett sekund om gangen. Syns boka blir litt treg og for stillegående til tross for at det er den første boka i en trilogi. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonen og brydde meg egentlig ikke hva som ville skje med henne eller om hun ville finne noen andre overlevende. Hun hadde for lite personlighet og var ikke interessant nok til å få meg til å bry meg om henne eller omgivelsene hennes. Og elementene som blir brukt i denne boka for denne dystopiske sjangeren, blir litt for standardaktig. Det kommer ingen nye elementer og jeg savnet noe mer originalt. Dette virket bare som nok en overlevelseshistorie vi har lest så mange ganger før og innholdet minte meg også på boka The Road (Veien) for yngre lesere i grunn.

Dette ble en kort bokanmeldelse i forhold til andre bokanmeldelser jeg skriver fordi det er relativt en tynn bok som bare består av 215 sider, og jeg vil jo ikke røpe noe for noen som ikke har lest boka ennå, men som har tenkt å lese den. Vil ikke ødelegge innholdet for andre lesere ved å røpe noe som helst. Så da skriver jeg en kort og tynn bokanmeldelse heller.

Ett sekund om gangen er starten på en svensk dystopisk trilogi om febersykdom som tar livet av folk. Det er et enkelt, men kanskje ikke så originalt konsept, og passer nok for nybegynnere og yngre lesere, som målgruppen boka er basert på enn oss som er eldre og har lest en del av sjangeren fra før, blir vel dette mye av det samme vi har lest tidligere når det gjelder denne sjangen. Lettlest leseopplevelse, men dessverre ikke noe mer enn det.

Kan man elske noen før man har møtt den utkårede?

Ethan er en enstøing som elsker å lese og har bare en bestekompis. Han mistet moren sin i en bilulykke og faren hans er en levende død. Faren hans har stengt seg inne på sitt kontor for å skrive en ny bok, og har på en måte meldt seg ut av familien. Men Ethan er ikke alene. Han har tross Amma som fungerer som familiens overhode som egentlig er en ansatt hushjelp. Hun tar av seg matlagingen, vasking av hus og sørger for at tenåringen Ethan våkner tidsnok til å komme seg avgårde til skolen.

Som sagt er tenåringen Ethan en fyr med få venner, og han leser mye. Han bor i en liten småby som heter Gatlin. Et sted hvor ingenting skjer og alle kjenner alle. Ingen dør av spenning der med andre ord. Men en morgen våkner Ethan midt i en drøm og våkner opp av en mystisk og fremmed sang på ipoden som han sverger på at han ikke har lagt inn selv. Noen dager senere kommer det en ny innbygger. Nemlig den mørkehårede jenta Lena som skal bo hos sin sære onkel som er beryktet for småbyen som nesten aldri viser seg i dagslys og holder til hjemme hos seg selv. Hun begynner på skolen til Ethan og gjett hva? Nettopp! De blir forelsket. Og ikke nok med det! De kan lese hverandres tanker, overføre samtaler gjennom tanker (telepati) og på flere andre måter viser det seg at Lena slett ikke er en vanlig jente. Ethan oppdager mange nye sider av henne, både fine og noen skremmende, og han er allerede fortapt i henne. Men er følelsene for hverandre sterke nok til å vare med tanke på at de har en fortid sammen som hører langt, langt tilbake i en fjern tid?

I flere år har jeg vært nysgjerrig på denne boka/serien. Dette er den første boka i Caster Chronicles - serien. Og endelig fikk jeg sansen etter mye nøling. Har alltid vært skeptisk til bøker og bokserier som får mye skryt for opptil flere ganger har det hendt seg at jeg har lest mange bøker som har fått mye skryt, men som ikke har falt helt i smak. Angående denne boka sitter jeg igjen med litt blandede følelser. På en måte så liker jeg den og på en annen måte gjør jeg ikke det. Føler meg ganske splittet.

Atmosfæren i boka var spesiell. Jeg likte den. Jeg likte at settingen fant sted i Gatlin, et oppdikted sted som man blir nysgjerrig på, hvor det er sumper og stedet er fylt av historiske hendelser. Man får nesten lyst til å dra dit selv om stedet ikke eksisterer, men man får nesten lyst til å dra til et sted som ligner. Ellers ble jeg egentlig skuffa over handlingen for den virker som mange andre urban fantasy bøker der ute. Fremmede personer (en gutt og en jente), møter tilfeldig hverandre, oppdager at den ene (av og til begge) har overnaturlige krefter og de prøver å finne ut om de passer hverandre i alt dette rotet. Med andre ord; ikke noe nytt der i gården. Og det jeg ikke er fan av i denne sjangeren er "øyeblikkelig kjærlighet". Det hender i nesten alle urban fantasy bøkene, i hvert fall de jeg har lest hittil og det er en formel jeg er temmelig lei av. Det er på tide med en ny oppskrift i denne sjangeren. Men må si jeg likte sarkasmen i boka, og noen scener var spennende og selv om tykke bøker (mursteiner) ikke skremmer meg, opplevde jeg denne som litt langtekkelig, i hvert fall i enkelte partier. Av og til tok det lang tid før det skjedde noe og ofte følte jeg at samtalene mellom Ethan og Lena ble gjentatt litt vel mange ganger. Litt for ofte. Det skjedde ikke mye nytt. Det var lite fremgang i det meste.

Beautiful Creatures var en bok fylt av herlig setting, inneholdt noen få herlige karakterer, men dessverre ble jeg ikke helt bergtatt som så mange andre lesere og jeg er høyst usikker på om jeg vil fortsette med serien. Savnet litt nye elementer med tanke på denne sjangeren og mer fart. Innholdet ble litt for langdrygt og gjentagende. Ønsket meg mer mystikk og litt mer undertoner for jeg må innrømme at jeg slet litt med å holde på interessen underveis. Jeg er glad for å ha lest boka, men skulle ønske jeg fikk et større inntrykk, men forventningene ble dessverre for store og da blir man lett skuffa. Boka er som kjent filmatisert. Om jeg skal se filmen eller ikke gjenstår å se.

Er veldig enig med deg. Den var altfor oppskrytt på mange måter og den var ikke så original i det hele tatt.

Er det bra å rippe opp i fortiden eller er det best å la det være?

College professor Jake Fisher møtte sin livs kjærlihghet, Natalie, da han selv var student. Han møtte henne i Vermont og han kom aldri over henne. I voksen alder blir han invitert i bryllupet hennes og med et knust hjerte ser han henne bli gift med en annen mann. Etter bryllupet får han muntlig beskjed av henne om at han aldri får ta kontakt med henne på noen som helst måte uten å forklare hvorfor. Motvillig går han med på det til sin store fortvilelse. Han elsker Natalie fortsatt, men det er ikke noe han kan gjøre med det. Årene går, og nøyaktig seks år senere etter at han så sin elskede gifte seg med en annen, får han vite gjennom pc'n at Todd, som hans elskede Natalie giftet seg med, er død. Er det rett av ham å kontakte sin ekskjæreste for å kondolere eller er det best å holde seg unna? Han bestemmer seg for å dra til Vermont hvor de forelsket seg og prøve å finne henne, men under jakten på henne skjer det rare ting. Nåtidens bilde av ekskjæresten avdøde ektemann, virker noe annerledes på bildet enn den mannen hun giftet seg med for seks år siden. Er det samme mann eller er det noe som skurrer? Og hvorfor virker det som om ingen vil hjelpe eller la ham finne sin ekskjæreste igjen? Hva er det egentlig som foregår? Desto mer farer han havner i, jo mer innstilt er han på å finne sin Natalie om han så må bøte med sitt eget liv. Dette er starten på en hektisk og gåtefull historie ...

Dette er en thriller hvor mye på en gang skjer og det har jeg sansen for. Her er det lite av dødpunkter og hovedpersonen Jake Fisher, roter seg opp i det ene problemet etter det andre og man lurer på om han vil klare seg helskinnet gjennom denne situasjoen han har invitert seg selv inn i. Og det er umulig å la være å fundere på hva man selv ville ha gjort. Får man noen gang så sterke følelser for noen at man ikke klarer å glemme den personen og risikere livet på å finne ut hva som har skjedd eller muligens skrape i hemmeligheter når det gjelder den personen som skal være ens livs kjærlighet? Eller er det bare i bøker slike ting skjer? Og Harlan Coben er kjent for å spille på karakterenes følelser og hvor langt de er villige til å gå for å beskytte eller finne noen som betyr noe for dem. I Cobens bøker er det også mye fart, sidene vender nesten hele tiden av seg selv og man blir bare nysgjerrig på om man har rett eller ikke hvordan det hele vil ende. Forfatteren kan det med å få med seg leseren fra start til slutt uten å miste interessen for handlingen selv om noe kan bli forutsigbart, men det er tilgivelig.

Stephen King er min store forfatterhelt, men Harlan Coben er også en av mine favoritter. Han skriver med stor innlevelse, det er driv i handlingen, karakterene hans er høyst levende og man må bare vite hva som skjer videre. Men Coben skriver ved hjelp av en formel han har funnet og når man har lest en del bøker av ham tidligere, så vet man på en måte hva man får og det gjør det lett å se hvordan det blir. Jeg likte konseptet, karakterene, men det ble for lett å gjette seg frem til hva som kom mot slutten. Jeg er fornøyd når jeg får rett, selvfølgelig, men jeg savnet den store og gigantiske avslutningen. Avslutningen ble for forutsigbart. Jeg savnet å bli overrasket. Få den store twisten på hele greia, men det ble det ikke noe av, ikke for min del og da blir man litt småskuffet selv om mye annet i boka er så bra. Det er vanskelig å bli fornøyd med slutten, men det har hendt før og jeg venter hele tiden på å bli overrasket, men det er ikke bestandig det skjer, dessverre, og det skjedde ikke denne gangen heller. Men selv om jeg ikke fikk den gigantiske avslutningen så angret jeg ikke for å ha lest boka for boka ga mye spenning underveis selv om jeg visste hvordan det hele ville ende. Leseopplevelsen opplevdes langt i fra bortkastet. Boka hadde mange spenningskurver, og det var vanskelig å legge den fra seg, men likevel savnet jeg den store overraskelsen som aldri kom. Det var det eneste som ødela litt. Men man kan ikke alltid få det man vil ha ...

Seks år er en bok med vanvittig mye fart, består av levende karakterer og som vanlig oser Coben av sarkasme, noe jeg liker. Dette er langt i fra en tørr thriller, men heller en underholdende og vemodig thriller som manglet det lille ekstra. Selv om den ikke nådde helt opp til forventningene var den vel verdt å lese.

Fint, liker gamlemetoden best:) Takk for omtale og hjelp:)

Tar den nettsiden faktura eller må man betale med kort? Foretrekker nettsider hvor man kan bestille faktura. Jeg er litt gammeldags sådan hehe:) Men vil jo lese boka:)

Meget bra omtale, Vibeke og tusen takk for at du tok deg tid til å skrive den for min skyld:) Det setter jeg pris på. Og nå håper jeg at jeg kan bestille boka på en eller annen norsk nettside. Vil jo gjerne lese den på engelsk, men vil helst ikke bestille bøker fra utlandske nettsider. Så håper det er mulighet for meg å få tak i den. Michael Jackson var en av mine store barndomshelter, så denne boka tror jeg er interessant.

Tusen takk igjen for at du tok deg tid å skrive om boka og beklager for min noe sene respons. Er ikke på bokelskere.no hver dag, men skal prøve å stikke innom oftere. Takk for fin og spennende omtale:)

Kan ting fra fortiden hjemsøke oss for alltid?

Grace er 14 år og gammel nok til å jobbe. Som sin mors tidligere karriere får hun jobbe som hushjelp på Riverton for en beryktet, rik, og anerkjent familie. Den familien er litt spesiell, består av forskjellige personligheter og de har sine egne hemmeligheter. Grace får et spesielt bånd til en av dem, Hannah, og de blir fortrolige. De blir gode venner til tross for at de er svært forskjellige. Grace jobber for henne og Hannahs familie, har mange oppgaver å fullføre, men de få gangene hun har fritid, benytter hun fritiden på å lese. Hannah er drømmende og lengter etter å oppleve verden. I voksnere alder blir Hannah og hennes søster Emmeline forelsket i samme mann og under et finere selskap arrangert av søstrenes familie blir Grace vitne til noe grusomt. Og bare hun vet sannheten rundt tragedien. Kommer hun til å fortelle det til noen andre eller vil hun holde det for seg selv for resten av familien?

En filmprodusent i den moderne tid oppsøker Grace når hun er gammel og filmprodusenten vil gjerne lage en film om tiden da Grace var hushjelp for denne anerkjente familien, og fått nyss om at noe forferdelig hendte under den prestisjetunge festen for nesten et helt liv siden. Kommer de til å få frem sannheten i filmen eller blir det en alternativ løsning?

Denne boka er en historisk roman blandet med krim. En epoke som strekker seg fra 1. verdenskrig og helt inn til 1920 - årene, og videre mot slutten av 90 - tallet. Boka setter fokus på hvordan karakterene preges under krigen på hver deres måte og forskjellen på de rike og fattige. De rike som krangler om å ha det største etternavnet, holde de beste sofestikerte festene og vinne kampen om å være legendarisk på en måte. Men i alle familier også i de beste, er det skyggesider og hemmeligheter oppstår, og de gjør hva som helst for at ingen skal få vite om deres svakheter og mangler. For ingen vil vel fremstå som mislykket? Så her er det snakk om drama, sjalusi og intriger på høyt plan.

Forfatteren fletter fortid med "nåtid" (som er på slutten av 90 - tallet i boka), fra den tiden da Grace var hushjelp, og som nå er gammel og avhengig av andre for å klare seg. Hun er for gammel til å ta vare på seg selv. Og gjennom en filmprodusenten blir hennes karriere som hushjelp filmatisert. Hele tiden veksler handlingen fra fortid til nåtid, men på en oversiktelig måte. Jeg liker bøker som veksler fortid med nåtid med historiske elementer i seg, og jeg hadde høye forventninger til denne boka. De fleste har rost den opp i skyene og den er godt likt. Men som kjent fører høye forventninger som regel til skuffelser. Jeg sier ikke jeg ble skikkelig skuffa, men jeg hadde bare forventet meg noe mer. Aner bare ikke hva det var for å være nøyaktig. Jeg likte de fleste karakterene i boka og selve atmosfæren, men syns det ble fortalt/skrevet på en litt for monoton måte med tanke på at dette er en historisk roman som beveger seg inn i krimsjangeren. Det tar for lang tid før det skjer noe. Det blir for mange detaljer og beskrivelser som forfatteren henger seg opp i til neste hendelse skjer. Det setter tålmodighetstesten litt på prøve siden dette var en murstein på litt over fem hundre sider, og da forventer man seg litt mer spenning på forhånd.

Selv om jeg ikke falt pladask for boka som mange andre lesere, så var det jo mye ved boka jeg likte. Jeg likte den atmosfæren den ga, og mange av karakterene var spennende å lese om, spesielt Grace og Hannah, de var mystiske begge to på hver deres måte, og få et inntrykk på hvordan ting var og hvordan menneskene levde for lenge siden. Men likevel savnet jeg mer spenning og driv i handlingen. Det ble for mange dødpunkter for et slikt konsept. Konseptet var lovende, men ikke fullt så godt gjennomført.

Tilbake til Riverton var en interessant lesing med noen høydepunkt, men ikkehar lest ferdig boka. Jeg savnet et sterkere helhetsinntrykk og mer intensitet. Det var ingen bok som satte sine spor. Det var et savn. Kjekk bok å lese, men fort glemt. Jeg likte boka En svunnen tid av samme forfatter mye bedre.

Synes også den var godt skrevet, til tross for at det var mange navn og slekter å holde styr på ( må innrømme at jeg gikk litt i surr på slutten!).

Ja, lange dager, uker og måneder er kjipt og en real tålmodighetstest. Har vært sykmeldt i over ett år nå og samtidig er jeg arbeidsledig så dagene blir fort lange og traurige. Tiden går alt annet enn fort. Så vi får bare begrave oss i bøker:)

Jeg vet hva du mener, det er oppbrukt, men likevel klarte jeg ikke å la være å like Lars Winkler. Jeg har egentlig ingen sympati for disse politikarene som strever med alt mulig i krimlitteraturen, men jeg likte ham i forhold til Harry Hole osv. Han og andre lignende politifolk i bøker brydde jeg meg ikke en døyt om:)

Ja, snegletiden er hard og brutal. Tror ikke viserne på klokkene her virker i det hele tatt:) Og det hjelper ikke å oppleve den samme dagen om og om igjen. Nesten ingen vits i å stå opp, haha.

Har et sånt lesesystem jeg også, en bok som jeg leser på dagtid og en bok om natten. Greit å veksle litt og slippe å drasse på den samme boka "overalt". Syns det er greit å veksle mellom to bøker. Leser fortere også, da. Aner ikke hvorfor.

Skulle ønske tiden gikk like fort hos meg som hos dere. Her går dagene like trått som det har gjort det siste året. Og det ser også ut som om sommeren har kommet tilbake. Lei av sommersesong og venter utålmodig på høsten. Det var en fin høstuke helt til helga kom. Da måtte også sommeren komme hmpf

I natt ble jeg ferdig med Tilbake til Riverton av Kate Morton. Tidligere denne uka begynte jeg med Beautiful Creatures av Kami Garcia & Margareth Stohl som jeg skal lese videre i, og i natt til i morgen skal jeg begynne på Seks år av Harlan Coben. Har alltid en stuelektyre og nattlektyre - bok å forholde meg til så her blir det både litt urban fantasy og thriller.

God helg til deg også:)

Mye å glede deg til.

Meget enig. En god krimbok som sitter lenge i etter den er ferdiglest.

Livet skal ikke være lett ...

Lars Winkler er i en vanskelig livssituasjon. Ting kan i hvert fall ikke bli verre. Kona har gått i fra ham, og ikke over til hvem som helst. Hun har innledet et forhold til hans beste venn og sjef. Lars er heller ikke den mest populære blant kollegaene av en eller annen grunn. Samtidig er det hans tur å ha tenåringsdatteren, Maria. Men det har blitt en avstand mellom dem, og han er urolig på om han klarer å opprette et normalt far og datter forhold før det er for sent. Og ikke nok med det: København befinner seg i en voldtektsbølge. Lik dukker opp i en morbid tilstand. De blir funnet uten øyne. Hvem er det som står bak disse grufulle mordene og blir drapene utført av samme person eller er det flere som står bak? Politietterforskeren Lars Winkler får mer enn nok å gjøre ...

Å lese om politietterforskere som skal løse en morbid sak, som sliter privat og på jobb er vel ikke noe nytt. Men for første gang leser jeg om en politietterforsker som tar amfetamin (!) av og til. Som regel tyr de til alkohol, men denne mannen nøyer seg med litt narkotika nå og da. Kan ikke huske på å ha lest det tidligere i noen krimbok, så det var nytt, men også litt interessant. Litt forfriskende i grunn. Saken han skal løse er grotesk. En voldtektsmann er der ute et sted og forskjellige lik dukker opp som mangler øyne. Han og kollegaene står fullstendig fast. Konseptet var litt vel forutsigbart for min del. En morbid og mørk sak for politiet. Politikollegaer krangler litt med hverandre, og på privaten går heller ikke ting strålende. Men selv om konseptet var forutsigbart for min del og at mye av dette høres ut som en typisk krimbok, så var det litt forfriskende og drivende med konseptet og skrivemåten likevel. Grunnen er at persongalleriet inneholder mange interessante og spennende karakterer. Deres relasjon til hverandre var nesten mer spennende enn selve saken de skulle løse, og jeg ville lese videre for å se om jeg fikk rett eller ikke (jeg liker å ha rett). Så sånn sett er jeg fornøyd.

Konseptet består av mange nivåer. En parallel historie fra fortiden møter nåtiden. Fortiden går helt tilbake til 2. verdenskrig og hva har saken med nåtiden med det å gjøre? Hovedpersonen (Lars Winkler) sliter som nevnt både på jobben, med kollegaene og han sliter også på privaten. Han er overlatt til seg selv etter at kona hans gikk fra ham. Så det var mange interessante elementer som gjorde at man ville lese hele tiden. Lars Winkler virket som en grei fyr selv om han har bagateller med kollegaene, men sett fra utsiden som leser virket han som en real og interessant fyr å lese om, også hvordan han og datteren Maria var i forhold til hverandre. Om de kom til å ha et normalt far og datter forhold eller om det alltid kom til å være en for stor avstand dem imellom?

Selve krimsaken var ikke spesielt nyskapende. Den er morbid og fengslende, men det var dessverre lett for meg å finne ut hvem som sto bak, men det gjorde meg ikke noe. Syntes likevel det var spennende å lese om politiarbeidet og deres kamp mot klokken. Hvordan de samarbeidet og om de ville klare å samarbeide i det hele tatt. Slike ting. Så det gjorde ikke noe at saken var litt forutisgbart for forfatteren Jakob Melander skriver meget drivende og karakterene hans er meget levende. Det var nesten som å være i samme rom som dem. Det var det som gjorde denne krimboka så spennende - ikke selve krimsaken. Og som regel bruker krimbøker å drøye midt i boka før det tar seg opp igjen, men det gjorde ikke denne. Denne krimboka hadde et jevnt tempo som jeg hadde sansen for.

Øyesten er en solid og gjennomført krimbok. Selv om konseptet ikke var spesielt nyskapende eller hadde en overraskende slutt, hadde boka et godt tempo og spennende persongalleri. Jeg vil gjerne lese mer av Jakob Melander og hans historie om Lars Winkler. Dette virker som en lovende start på Lars Winkler - trilogien og jeg vil gjerne lese de to andre bøkene i rekken.

Leste den tidligere i år. Det var en meget bra krimbok og en bok som sitter i en lenge etterpå.

Drikker sjeldent vann, men det hender seg med noen limeskiver i. Da går det an:)

Så er spent på dine skriblerier om Michael Jackson boka. Du trenger ikke å skrive langt. Bare korte greie tanker angående boka er mer enn nok for meg:)

Han var jo genial. Han gjorde musikkvideoene til noe originalt (som korte spilelfilmer som du sier) og han hadde noe mange andre artister ikke har, nemlig særpreg. Misunner deg for at du var på Valle Hovin konserten hans selv om du ikke husker mye av det, men du var i alle fall der i det minste:)