Bokelskere.no

Jeg vet.Boktrailere er spennende:) Har visst om boktrailere en liten stund, men det var bare tilfeldigvis jeg kom over det her en dag da jeg søkte på bøker der generelt. Anbefaler virkelig Douglas Clegg. Har kun lest en bok av ham (The hour before dark), men likte skrivemåten hans utrolig godt. Det var lett å bli dratt i boka (noe jeg opplever altfor få ganger) så jeg skal definitivt få tak i flere bøker av ham. Skrev en melding til ham på facebook og fikk faktisk svar av ham tilbake (og det er ikke bare noen som utgir seg for å være ham,tror jeg, for han fortalte meg om en ny bok som kom ut tidligere i år som ennå ikke var publisert da). Også håper jeg at det er lett å skaffe bøker av Amanda Stevens her til lands, for å bestille på amazon virker som et ork;) Kos deg med boktrailere. Det er nesten enda mer spennende enn filmtrailere;)

Hei. Leser for tiden Fossefall som er en fin og spennende romanserie. Prøvde meg også et par bøker av Livets lenker (men ga opp). Men et must i romanserier (og andre bøker) så krever jeg stort sett at det er med noe overnaturlig. Hjemsøking, gammelt sagn som blusser opp igjen av en eller annen grunn, forbannelser. Jeg vet ikke hvorfor, men syns det er så fryktelig spennende. Har lest om det i mange variasjoner uten å bli lei. Det er det som pirrer nysgjerrigheten min. Det som er mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå/finne forklaring på. Det gir meg lyst til å lese videre i alle fall. Litt mord og mysterier er heller ikke noe å klage over:)

Skulle ønske at jeg hadde et bibliotek selv og bøker hadde poppet opp av seg selv på utgivelsesdatoene:) Jeg tror jeg befinner meg for mye i fantasiverden, men altså, noen ting hadde vært kjekt selv om det ikke går an:)

Beklager at jeg ga deg den påminnelsen;) Det var slett ikke meningen. Men som sagt. Det er skikkelig disgusting. Det hender seg at jeg stikker innom biblioteket når forelesninger er avlyst eller jeg må vente en stund på bussen (bor i en bygd skjønner du, og da er det gjerne mye ventetid), så hender det seg at jeg blar gjennom noen av bøkene for voksne. Til og med der finner jeg dessverre litt snørr, sausflekker og hva det enn måtte være. Det ødelegger virkelig stemningen når man finner en bok man er nysgjerrig på. Men, men, det er vel alltid noen der ute i uansett alder som ikke gidder å bry seg om at det er kanskje flere som skal lese i den samme boka og nyte den. Det er ikke noe gøy å finne uidentifisere klatter her og der på sidene. Det ødelegger virkelig leseopplevelsen. Det gjør det for meg. Derfor har jeg som regel kjøpt bøkene oppgjennom årene i stedet for lånt, for i bokhandlere er bøkene litt renere i sidene:)

Jeg låner sjelden bort ting, for jeg har blitt flinkere selv til å sette pris på det jeg har. Husker før på ungdomskolen og videregående at jeg lånte bort cder. Jeg angret meg bittert en gang da jeg lånte bort en Backstreet Boys cd (som var hellig for meg på den tiden) og som jeg bare hadde kjøpt for noen uker siden da. Lånte den til ei i klassen. Fikk den tilbake med riper på coveret og heftet inni var noe revet og hakkete på kantene. Utrolig irriterende. Jeg var jo veldig glad i den cdn og gikk og kjøpte meg en ny utgave siden den var blitt så stygg. Siden da har jeg ikke lånt noe til noen så mye. Vil helst ha tingene for meg selv, bøker, filmer, cder, osv...De skal jo tross alt vare en stund og det blir for dyrt hvis noen låner og herper det jeg har. Så jeg beholder det som regel for meg selv.

Vurderer å låne bøker på biblioteket, men er ennå litt usikker. Jeg elsker biblioteket og elsker å gå dit, MEN, jeg hater å se utgaver av bøker hvor som folk har lånt også viser det seg på noen av sidene er det neseblod og noen sider med snørr. Det er så kvalmt. Kom over mange slike bøker da jeg lånte de på biblioteket da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Skikkelig ekkelt. Jeg vil låne bøker som er noenlunde rene og behandlet med respekt, men det er synd at ikke alle ser på bøkene som verdifulle:( Det er de jo på mange måter:)

Og for å svare på det virkelige spørsmålet ditt;) Så er det veldig sjelden jeg avbryter bøker, men hvis den er forferdelig kjedelig og den ikke gir meg noen ting, da ser jeg ikke noen poeng å lese videre. Bøkene må i det minste være spennende for at jeg skal lese ferdig boka og at den må ha noe som pirrer nysgjerrigheten. Liker godt bøker som har mange twists and turns (bare ikke for mye av det heller). Bøker som gir meg lyst til å lese videre på en eller annen måte er viktig:)

Er helt enig med deg der. Har kun lest den første Twilight boka, (men har nummer to stående i bokhylla som jeg sikkert kommer til å lese hvis jeg ikke har noe annet å gjøre), men ja, Meyers skrivemåte er helt forferdelig. Hun har sagt i mange intervjuer at hun aldri hadde skrevet noe før Twilight bøkene og det vises så utrolig godt. Det er ikke bare det at hun skriver som en fjortis, men hele greia virker nesten som om hun skriver fanfiction. Når noen har settt en bra film eller lest en bra bok, og prøver å skrive noe av det samme uten å få det helt til. Det tenkte jeg på hele tiden mens jeg leste Twilight. Det er utrolig enkelt skrevet.

hahaha no problem. Er ikke så mange år unna 30 og burde være ut av foreldrenes hus for lenge siden, men jeg er student og syns det er fryktelig dyrt å bo for seg selv, så jeg bor her så lenge jeg studerer. Syns hybler og leiligheter er fryktelig dyrt for tiden, dessuten trenger jeg å bruke mest mulig tid på studie enn på jobb, for vil jo gjerne bli ferdig med studiene så fort som mulig:)

Jeg er vel eksentrisk kattedame (ukjent medlem av familien Addams:), men kanskje ikke eksentrisk nok enda:) Har foreløpig bare en katt. Bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine så jeg kommer garantert til å skaffe meg flere en dag når jeg flytter for meg selv:)

Har alltid sagt at jeg vil heller ha huset fult av firfotinger enn tofotinger:) Liker dyr bedre enn barn/mennesker:) Blir så fort lei av folk, og passer bedre sammen med dyr. De er ikke så masete av seg:)

Dyremishandlere er et klassiskt tegn på fremtidige seriemordere, det er noe de fleste seriemordere har til felles. En fryktelig tanke. De mangler empati dessverre:(

Nineteen minutes av Jodi Picoult

Faktisk ikke en horror bok...Men en veldig spennende bok om skolemassakre. Veldig spennende om et aktuelt tema.

Det skal faktisk stå om en skolemassakre, ikke om skolemassakre generelt. Så ikke den misforståelsen før nå og ville bare oppklare det.

Av og til hender det at jeg stikker innom youtube for å få boktips. Da kommer jeg over noen gode boktrailere (en fantastisk oppfinnelse!) Noen av disse bøkene har jeg allerde bestilt og lest mens andre er på ventelista. Noen boktrailere er så gode at bøkene frister, i hvert fall meg!:)

Aner ikke, men jeg vet at jeg leser bedre når katten er inne enn ute. Leser jo mange skrekkhistorier om dyreplageri på nettet og jeg er alltid redd for at han skal komme i gale hender, men heldigvis unngår han mennesker som ikke bor i dette huset. Han stoler ikke på folk han ikke har møtt folk og som han ser sjelden til, og det syns matmor er fint:)

Jeg tok ham med hjem da jeg gikk andreåret på videregående. Ei i klassen hadde en katt som hadde fått kattunger og de hadde bare en igjen. Og jeg fikk vite at hvis han ikke fikk et hjem innen førstkommende mandag (fikk vite det på en fredag) ville han bli skutt. (Så groteskt.) Men de hadde visst noen katter fra før og det var nok. Så da jeg fikk et spørsmål om katt (har alltid ønsket meg katt) så sa jeg ja ha den med på mandag. Og hun hadde den med på skolen den mandagen og jeg tok den med hjem (sa ikke et ord om det på forhånd til foreldrene mine) og gjett om det ble styyyyyr. Men jeg holdt på mitt og til slutt fikk jeg heldigvis beholde ham. (Gjett om jeg ble glad!)

Har alltid vært en dyreperson. Begynte med en haug med gullfisker. Så kaniner. (Den ene ble dessverre tatt av en hund:( ) Har også hatt to undulater. Så dette er den første gangen jeg har katt og han er ni. Det jeg liker så godt med katter er at de er så selvstendige og trenger ikke oppsyn hele tiden, men jeg er jo også glad i fleste dyr, til og med hunder med tanke på kanintragedien. Har et tantebarn som er hund og han har like mye sjarm som pusen:)

Prøver jo så godt jeg kan å skjerme han for vinden, og det går jo bra, men av og til må han ut selv når det blåser, men når han står i døråpningen nøler han veldig. Da har han en tendens til å se opp på meg med et furtent blikk som om det er min skyld at det blåser...Som om det er jeg som styrer vinden. Litt komisk:) Det er lyden han ikke liker. Det gjør ham vettskremt stakkars.Så får håpe det ikke kommer til å blåse like kraftig hver kveld (selv om jeg liker høsten).

Kattene dine er visst som min. Om sommeren er han ute nesten hele tiden og jeg ser bare små glimt av ham. Han kommer da og hilser på, spiser litt også springer han til skogs og er der resten av dagen og dukker som regel ikke opp før neste dag igjen, men nå som det er kaldere og det er vått på bakken, er han oftere inn og sover som bare det.

Det er litt komisk når katter ikke liker regn og snø. Når min går ut da og blir våt på labbene, så rister han på dem for som katter flest liker han å være tørr. Det er et komsik syn.

Men hva kan man si... Katter er herlige dyr! Selv om min begynner å bli en gammelkaill, så håper jeg at han blir her i mange år til. Han er ikke bare en katt, men han er tross alt gutten min:)

Ja, katter er så koselige! Har en katt selv som ble ni år i sommer. Andre sørger for at kattene sine er ute om natta, mens jeg sørger for at han er inne:) Jeg vil ha oversikt hvor han er:) Nå syns jeg synd på ham for her blåser det kraftig og er det noe han virkelig er redd for så er det vinden. Stakkar liten:(

Nettopp. Jeg har jo facebook som alle andre (eller neste alle andre), og der har jo jeg fornavnet mitt og etternavn, men ikke hele navnet. Jeg vet jo at det skjer id-tyveri der også, men grunnen til at jeg ikke kaller meg noe annet der er fordi at de menneskene har jeg hatt og har kontakt med. Det har ikke bare vært personer jeg har snakket med på nettet, men møtt i det virkelige liv gjennom skole og andre venner. Så da er det ikke fryktelig skummelt å røpe navnet sitt.

Men ellers på nettet foretrekker jeg å bruke et kallenavn. Jeg vet ikke hvorfor. Det har bare vært sånn. Jeg vet at facebook ikke er tryggere enn andre steder, men jeg er som du nevner redd for både id-tyveri og den gangen jeg søker meg jobb så vil jeg heller ikke at arbeidsgivere og kollegaer skal vite absolutt alt om meg. Derfor legger jeg ikke ut så mye på facebook heller. Er alltid litt skeptisk med å legge ut ting på nett. Hører jo så mange skrekkhistorier om det for tiden;)

Go lesing:)

Har ikke lest de bøkene, men har bare hørt positive anbefalinger av Menneske uten hund og Skyggen og regnet. De skal jeg også få med meg. De som kalles Barbarkvartetten er, tror jeg, Menneske uten hund, En helt annen historie og Beretningen om Herr Roos.

Føler meg litt tryggere å bruke nick istedet for navn. Det er jo opp til hver enkelt hvor anynome man ønsker å være:) Alle er jo tross alt forskjellige:)