Anniken Røil som svar til Inger-Lise :
16:29, 1. januar 2013 Diskusjon: Inger-Lise om Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson av Jonas Jonasson
Anniken Røil om Edvard Munch for unge lesere av Anne-Britt Harsem:
11:35, 31. desember 2012 Kommentarer: 2
Rufsetufsa som svar til Alice :
02:08, 31. desember 2012 Diskusjon: Alice om Shantaram av Gregory David Roberts av Gregory David Roberts
Jeg er så enig så enig. En god stund siden jeg har lest den, men husker den fremdeles godt:)
Aldri forlat hovedstien. Aldri!
Fire menn i midten av 30 - årene, er i svenske skoger for å oppleve en annen kultur og litt spenning. Disse mennene møtes en gang i året for å finne på noe sammen, og denne gangen drar de til Sverige. De vil oppleve skandinavisk natur. Disse fire mennene er mildt sagt forskjellige. To av mennene har blitt tykke og late oppgjennom årene, og dermed bestemmer gjengen seg for å ta en såkalt snarvei. Det skulle de aldri ha gjort ...
På youtube får man alltids gode bokforslag av forskjellige bokfolk som deler videoer om deres nye bokinnkjøp/mottakelser og omtaler. På den måten ble jeg oppmerksom på The Ritual. Jeg har lest mye grøss gjennom årene og selv om jeg har lest mye grøss av forskjellige forfattere, hadde jeg aldri før hørt om Adam Nevill. Men det gjorde ikke noe. Jeg liker å lese noe av forfattere jeg aldri har hørt om og utvide horisonten som leser. Jeg vil ikke lese samme sjanger og bøker av samme forfatter hele tiden. Det blir kjedelig i lengden, derfor er det kjekt med litt variasjon.
Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg leste noe av denne forfatteren og nettopp denne boka. Jeg leste den ut på kort tid. Det er sjelden jeg leser grøssere som gjør meg stressa eller gir meg horrible anelser. Jeg har lest så mye grøss oppgjennom årene at jeg reagerer nesten ikke på noe, men følte at jeg virkelig ble dratt inn i denne historien på en eller annen måte. Nevill skriver på en fryktelig engasjerende måte at leseren lett blir dratt inn i karakterenes opplevelser. Man er på en måte med i historien selv. Jeg følte at jeg var i den skogen sammen med Luke og de andre. Jeg følte den samme frykten og sansene som de karene gjorde.
Personlig likte jeg første halvdel av boka bedre enn den siste. I den første halvdelen var atmosfæren mer intens. Jeg likte guttas observasjoner og beskrivelsen av skogen og guttas frykt var beskrivende god. Jeg følte frustrasjonen, desperasjonen og deres kamp mot å finne en vei ut av den skandinaviske skogen. I neste halvdel, uten å avsløre for mye føltes det litt som å lese en helt annen bok og den samme spenningen som den første halvdelen uteble litt. Men spenningen var høy nok til at jeg ville vite hvordan dette marerittet ville ende for disse gutta. Av de fire gutta som har forvillet seg i den mørke, døde skogen er definitivt Luke. Jeg kunne se meg selv litt i ham på en måte. En del skuffelser i livet. Innebygd sinne. Ville livet ha vært annerledes hvis man hadde tatt litt andre valg? Jeg likte ham veldig godt. Selv om han har sine skuffelser så prøver han bare å leve livet sitt på best mulig måte likevel. Samme hvordan det går.
The Ritual er en engasjerende, spennende og atmosfærisk grøsser som er lett å bli en del av. Nevill beskriver den dystre skogen og mennenes frustrasjon så godt at det føles ut som man er en del av den håpløsheten selv sammen med denne gjengen. Man vil bare ut av den skogen så fort som mulig, men fins det en vei ut eller er det bare endeløs med skog?
Så .... noen som vil dra på campingtur, eller?
Anniken Røil som svar til Anne-Kristin Aasberg :
09:51, 30. desember 2012 Diskusjon: Anne-Kristin Aasberg om Taushetens konsekvenser av Linda Olsson av Linda Olsson
Det er ikke bare, bare å være tenåring ...
Møt Charlie. Han er en fersk High School elev, som kan virke noe forvirrende og svært usikker til tross for at han er meget intelligent. Men det å være intelligent er ikke alltid nok. Sosialt sett strever han med å passe inn. Han er en fyr som ser på at andre lever livene sine, men selv vet han ikke hva han vil eller hvor han skal begynne. Det eneste han vet er at han er lei av å være på sidelinjnen, være et slags veggpryd. Han vil leve livet sitt han også, men han vet bare ikke hvordan. Det er ikke like greit å være sjenert og må anstrenge seg litt ekstra for å bli akseptert blant andre. Han får noen få venner og tar en dag av gangen. Men for det meste virker det som om han blir kastet inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre. Typisk High School.
Men han har da sine lyse sider, nemlig interessen for bøker. Han får bøker av en lærer som han ser opp til og blir knyttet til bøker som betyr mye for ham. De er hans virkelighetsflukt. Han er smart og denne læreren vil at Charlie skal vite det gjennom å skrive bedre bokrepotasjer. Mellom skolejobbingen tilbringer han tiden med de få vennene han har og skaper sosiale bånd med dem. Hjemme er det heller ikke så lett hvor han må "konkurrere" med storebroren sin som er en stor stjerne på College innen Amerikansk fotball genren. Charlie føler at han ikke har noe å konkurrere med. Ikke nok med det. Han har også sine bekymringer for søsteren som har en kjæreste som slår henne.
Som sagt det er ikke lett å være ung og Charlie er et godt eksempel på det. Hva gjør man i forskjellige situasjoner? Og hva må til for å passe inn i forskjellige miljø?
The perks of being a wallflower har nettopp blitt filmatisert og blant bokfolk på youtube har denne boka mildt sagt blitt hyllet. Jeg ble meget nysgjerrig og ville derfor lese boka selv, finne ut hvorfor denne boka er så populær og kanskje like den like godt som "alle" andre. Jeg begynte å lese den med store forventninger, noe som selvfølgelig er dumt for da kan man lett bli skuffet, og det ble jeg dessverre når det gjalt denne romanen.
Jeg liker vanlige romaner, oppvekstromaner osv Jeg leser ikke bare grøss og fantasy selv om det er det jeg leser mest av. Jeg er veldig altetende innen litteratur og liker å utvide horisonten. Nå var det lenge siden sist jeg leste en roman og følte at det var på tide.
Men det endte opp med at jeg ikke likte The perks of being a wallflower fullt så godt som jeg hadde håpet på. Starter alltid en bok med et åpent sinn, men det hjalp ikke. Jeg likte konseptet og noen av karakterene i boka, men jeg kunne bare ikke fordra Chobskys skrivestil. Tanken på at hele historien er skrevet i brevformat (jeg likte tanken på det) så syntes jeg bare at Chobskys skrivemåte var rett og slett irriterende. Det er vanskelig å forklare skrivemåten hans. Den er jo veldig enkel. Ikke noe galt med det. Men alt føltes på en måte så oppsummert, uekte og til tider masete. Følte heller ikke at jeg ble godt nok kjent med Charlie til å bry meg nok om ham. Ja, jeg kjener meg litt igjen i ham. Jeg var også utstøtt på skolen, var den som hadde det vanskelig for å tilpasse seg og bli kjent med andre. Grunnen var at jeg også var temmelig sjenert, men jeg var person som likte å være for meg selv i stedet for å være sammen med andre. Så jeg vet litt hvordan han har det i enkelte deler i boka, men likevel syns jeg at det var litt vanskelig å få tak i ham.
The perks of being a wallflower var en ok leseopplevelse, men ikke noe annet enn det for meg. Den vil helt sikkert treffe andre bedre på en eller annen måte.
Hanne Kolbru som svar til V. Hulback :
22:35, 29. desember 2012 Diskusjon: Lesehelgen 28-30 des. Godt nytt år!
Fikk Brobyggerne og Dandy i julegave, og jeg er godt i gang med Brobyggerne....
Hanne Kolbru som svar til [ Slettet bruker ] :
13:51, 29. desember 2012 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Kvinner av Marilyn French av Marilyn French
Enig. Det er flere år siden jeg leste den - kanskje jeg må ta den fram igjen....
Anniken Røil om Lammet som ikke ville bli lår av Torgeir Rebolledo Pedersen:
09:48, 29. desember 2012
Litt lei av evig mas om hvor varmt det er nesten gjennom hele boka, men har sansen for politietterforskeren Malin Fors. En tøff dame.
Hanne Kolbru som svar til Eivind Vaksvik :
22:36, 27. desember 2012 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 3
For et herlig sitat - jeg kunne ikke vært mer enig!
Hanne Kolbru som svar til McHempett :
22:24, 27. desember 2012* Diskusjon: Kva er den beste boka du las i 2012?
Av 54 leste bøker i år vil jeg trekke fram "Den usynlige broen" (Julie Orringer), "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" (Jonas Jonasson) og "The Hare With Amber Eyes"(Edmund de Waal). Den første boka gjorde et dypt inntrykk på meg da jeg leste den, og den lever fortsatt i meg. Jeg kommer garantert til å lese den på nytt. Boka om hundreåringen var svært fantasifull og fikk meg til å le hjertelig og lenge! Det som virkelig overrasker meg når jeg tenker tilbake på leseåret 2012, er at "The Hare With Amber Eyes" dukker opp som en bok jeg sent vil glemme. Jeg slet meg virkelig gjennom denne boka og var sjeleglad da jeg endelig var ferdig med den. I ettertid synes jeg at det er en genial bok som forteller historien på flere plan....
Hanne Kolbru som svar til [ Slettet bruker ] :
22:18, 27. desember 2012 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Innsirkling av Carl Frode Tiller av Carl Frode Tiller
Dette var absolutt ikke en bok som falt i min smak, måtte gi opp etter å ha forsøkt en laaang stund. Det er mulig at jeg, som deg, var for utålmodig...
Hanne Kolbru som svar til Ellen E. Martol :
20:10, 23. desember 2012 Diskusjon: Kva er den beste boka du las i 2012?
Den usynlige broen fikk 6 av meg også - absolutt et av årets høydepunkter!
Sist sett
