Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
Detta høres heilt toppers ut! :) Er midt i eksamen, så eg kan nok ikkje komme. Men det høres jo ikkje ut som at det blir siste gang det blir arrangert et boktreff, så ved en seinare anl får eg satse på at det passar litt bedre=) Lykke til dåkke andre, og ha det kjekt!!
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.
Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.
Jeg har lenge ment at Linn Ullmann er en av norges beste forfattere og med denne boken bekreftet hun dette synes jeg.
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Ja denne var "tynn"...
Fantastisk gode bøker :)
Nå har jeg lest to bøker av Linda Lay Shuler, og har snust opp at det finnes en til.. Må skaffe meg den også.. Dette er en utrolig fasinerende bok. Man kommer nært inn på indianernes kultur og menneskene der. Nydelig.. Ville ikke at boken skulle ta slutt...
Har bare lest enkeltnoveller av henne, men har store planer om å investere i en luksusutgave av samlede noveller i løpet av de nærmeste månedene. Har noe å se frem til med andre ord.
En særdeles elegant bok, med en deilig liten refleksjon over muligheten av å skrive om kjærlighet i 2011. Fin leseopplevelse!
Det er en historie om veldig mange ulike karakterer som flettes sammen på tvers av et lengre tidsløp og det fungerer utrolig bra. Dvs uten at formen overskygger historien i det hele tatt. Handler om mennesker som vokser opp på 70- tallet og vi får små innblikk i deres liv og levned som både er tankevekkende og morsomme.
Veldig, veldig bra og anbefales herved på det varmeste!
Dessverre er det slik at også mine favorittforfattere i stor grad er menn. De norske forfatterne jeg setter aller størst pris på er Knut Hamsun (for hans fantastiske skildringer både av natur og sjeleliv), Henrik Ibsen (hvilken psykologisk innsikt den mannen hadde!) og Carl Frode Tiller (det er få, om noen, forfattere som griper meg slik han kan gjøre).
Takk - og ditto ;) Jeg prøver å være her inne så ofte jeg kan, dette er jo tross alt favorittnettstedet mitt ;)