Bokelskere.no

Jeg er enig i din vurdering av den unge prinsen. Hal virker som en ganske kalkulerende fyr, både i sitatet du nevner og i måten han manipulerer Falstaff på, spesielt når sistnevnte forteller om ranet. Samtidig virker Hal å være ganske uansvarlig, han er ute etter å ha det gøy og tar derfor lett på ting.

The thieves have bound the true men. Now could thou
and I rob the thieves and go merrily to London, it
would be argument for a week, laughter for a month
and a good jest for ever.

Han har også en skarp tunge, noe spesielt Falstaff får erfare. Som trønder er det artig å lese hvor oppfinnsom den unge prinsen er hva banning gjelder.

Why
dost thou converse with that trunk of humours, that
bolting-hutch of beastliness, that swollen parcel
of dropsies, that huge bombard of sack, that stuffed
cloak-bag of guts, that roasted Manningtree ox with
the pudding in his belly, that reverend vice, that
grey iniquity, that father ruffian, that vanity in
years?

Når prinsen bestemmer seg for å stå ved sin fars side ber han selvsagt om tilgivelse og like selvsagt får han denne tilgivelsen. Men, er det likevel noe kalkulert over både den tidligere livsførselen og den tilsynelatende hengivne kapitulasjonen? Tross alt; hvilken stjerne lyser sterkest?-den godeog trofaste sønnens eller den hjemvendte og reformerte sønnens? Holder som alltid en knapp på den tidligere bad boyen.

Når det gjelder din referanse til Catcher in the Rye, er jeg ikke umiddelbart med på den. Holden og Hal er for meg to vidt forskjellige typer. Der Holden er i krise på grunn av voksenverdenens krav og falskhet, virker Hal mer kalkulerende i sin mangel på å ta ansvar for sine handlinger og ”bli voksen”….

Du kan jo sikkert selv fylle ut det som du synes mangler i den artikkelen i Wikipedia'en og selvsagt også skrive en på norsk. Jeg har selv fylt ut ting i artikler som har vært mangelfull uten at det har vært et problem.

Siste dans for Matilda av Tamara McKinley er en kjempebra historisk roman fra Australia også den boken som Hilde S H nevner er en god bok :)

Da nominerer jeg "Nede i himmelen" av Tove Nilsen. Hun skriver bare så bra og innsiktsfullt

Jeg har på mange måter hatt et ganske gjennomsnittelig leseår. Når året er omme regner jeg med å ha passert 120 titler (ikke medregnet pensumlitteratur til studier eller faglitteratur til jobb). Selv om dette har vært et ganske vanlig år hva gjelder antall titler (jeg bruker å ligge et sted mellom 100-200), er det likevel en god del som har forandret seg for meg som leser. Jobben min som lærer er ganske tidkrevende (retting av elevtekster kan være svært omfattende arbeid!) og derfor har jeg de siste årene lest mest krim, siden denne sjangeren ofte er lestlest, underholdende og krever lite tankevirksomhet. Nerden i meg har fått utfolde seg i leseselskapet jeg er medlem av.

Leseåret begynte slik som flere foregående år med masse krim, men etter at jeg fant dette nettstedet har mye forandret seg. Ofte lar jeg rene innfall, forårsaket av andre bokelskeres anmeldelser eller kommentarer, bestemme hva jeg skal lese. Tusen takk til alle dere bokelskere som tar dere tid til å skrive om bøker dere har lest! Dette har ført meg til bøker jeg kanskje ellers ikke hadde oppdaget, for eksempel Walsers Spaserturen og Goethes Mitt hjarta slo. Ellers har bokåret mitt vært preget av Shakespeare, endelig ser det ut til at jeg skal fullføre drømmen om å erobre hans samlede verker!

Antallet bøker jeg har lest i år kan nok for enkelte virke høyt. Det må innrømmes at mange av verkene er skuespill eller kortromaner, så tallet på leste sider er nok mindre enn antallet verker skulle tilsi. Siden jeg ikke kan liste opp alle bøkene jeg har lest her, nøyer jeg meg med å nevne noen av høydepunktene så langt (det er tross alt et par uker igjen av året!): Carl Johan Jensen U, Carl Frode Tiller Innsirkling 2, Gaute Heivoll Før jeg brenner ned, Jon Fosse: Naustet, Andvake og Og aldri skal vi skiljast, skuespillene av Shakespeare jeg har lest, Dante Den Guddommelege komedie, Ragnar Hovland Sveve over vatna, Rønnaug Kleiva Fangeteneste, Markus Zusak Boktyven, Dag Solstad Professor Andersens natt, Tor Ulven Fortæring, Haruki Murakami Norwegian Wood, Fjodor Dostojevskij Opptegnelser fra et kjellerdyp, Platon Symposion, Marjane Satrapi Persepolis, Lev Tolstoj Ivan Iljitsj’ død og Mikhail Bulgakov Hundehjertet. Takket være dette nettstedet har jeg sjelden bommet på en bok i år; en herlig følelse ;)

Det har vært et bra lese/høre år. Nå har jeg mulighet til å høre bøker på jobben og jeg har ikke TV så regner med å ende på rundt 300 bøker i år.
Blir litt mye å ramse opp alle ;) men to helt spesielle er;
Torborg Nedreaas – Av måneskinn gror det ingenting og
Kjetil Bjørstad – Til musikken

I dette stykket møter vi igjen Henry Bolingbroke, den en gang angrende og motvillige arvingen til tronen, nå Henry IV, som vi leste om i Richard II. Noen år har gått og kongen har på grunn av uroligheter hjemme ikke fått til å holde sitt løfte fra sluttscenen i Richard II:

I'll make a voyage to the Holy Land,
To wash this blood off from my guilty hand:
March sadly after; grace my mournings here;
In weeping after this untimely bier.

Kongens sønn, den unge Prince Henry (Hal), er en levemann. Han drikker og holder selskap med kjeltringer, blant annet den uforglemmelige og komiske Falstaff. Falstaff er tvers igjennom løgnaktig og snur kappen etter vinden. Den unge prinsen har selv robbet Falstaff og vet at han er en løgner, men velger fremdeles å omgås ham.

Kongen er i trøbbel. Han har gått bort fra sine løfter og sveket flere av dem som fikk han til makten. Blant annet Earl of Worcester er forbannet; han mener at kongens svik er en kamp verdig og han vil gjerne se Richard IIs arving på tronen. Blant annet de skotske Douglasene er på hans side. Hotspur forklarer dette sinnet og følelsen av svik best:

Disgraced me in my happy victories,
Sought to entrap me by intelligence;
Rated mine uncle from the council-board;
In rage dismiss'd my father from the court;
Broke oath on oath, committed wrong on wrong,
And in conclusion drove us to seek out
This head of safety; and withal to pry
Into his title, the which we find
Too indirect for long continuance.

Prinsen bestemmer seg for å komme sin far til unnsetning og får blant annet sin venn Falstaff til å verve menn til en slags hær. Kong Henry vil gjerne unngå store kamper, og kommer med et forslag om benådning som kan stoppe blodbadet. Earl of Worcester velger å ikke fortelle sine kampfeller om dette forslaget. Han foretrekker å egge til strid, med liten tanke på konsekvensene.

Kongen har lenge vært misfornøyd med sønnen, Prince Henry, men når denne redder livet hans i kamp mot Douglas, er alle gamle synder glemt.

Stay, and breathe awhile:
Thou hast redeem'd thy lost opinion,
And show'd thou makest some tender of my life,
In this fair rescue thou hast brought to me.

Luringen Falstaff leker død etter kamp mot Hotspur og ser sitt snitt til å late som om han er den som drepte Hotspur etter at de to har ”våknet” igjen. Slik oppnår Falstaff de kongeliges velvilje. Stykket slutter med at kongen, som har seiret over rebellene, planlegger hvordan han på nytt skal gjenerobre den nå så skjøre makten sin:

Rebellion in this land shall lose his sway,
Meeting the cheque of such another day:
And since this business so fair is done,
Let us not leave till all our own be won

PS: Sjelden har vel en Shakespeare-karakter blitt mer inngående beskrevet enn Falstaff. Hans korpus blir omtalt, både av ham selv og andre, i de mest fornøyelige vendinger. Herlig lesning;)

Hurra, jeg vant visst! Takk til Joakim som gjorde meg oppmerksom på det ;) Har bestemt meg for essaysamlingen Over alle tinder – Goethe og Faust, den må jo passe perfekt nå som leseselskapet jeg er medlem av skal fordype seg i Faust. Tusen takk for denne flotte førjulsgaven!

Min favoritt av Eco, foruten Rosens Navn, er uten tvil Foucaults Pendel. Den er både spennende og interessant.Baudolino er også svært bra, det første kapitlet er på et slags kvasi-latin, det er nesten som å knekke lesekoden på nytt. Håper du vil like dem!