Bokelskere.no

Jeg er klar over at jeg ikke gjør meg spesielt populær nå, but here it goes! Mitt helvete ville være å tilbringe all min tid med bøker à la Paulo Coelhos Alkymisten… Bøker som på en selvsagt måte hevder å gi leseren innblikk i meningen med livet, men som bare kommer med pjatt og uvesentligheter, forkledd som livsvisdom. Det er for meg helt utrolig at så mange har latt seg forblinde av disse klisjeene. P.S. samme forfatters Veronika decides to die er ikke så verst…

Siden Karamella allerede har svart på innlegget ditt og jeg er enig med henne, nøyer jeg meg med å kommentere kongens forhold til Katharine.

Etter at Henry V har seiret over Frankrike kommer han med en liste av krav ovenfor den franske kongen.

KING HENRY V
If, Duke of Burgundy, you would the peace,
Whose want gives growth to the imperfections
Which you have cited, you must buy that peace
With full accord to all our just demands;

Øverst på denne listen av krav står Katharine.

KING HENRY V
Yet leave our cousin Katharine here with us:
She is our capital demand, comprised
Within the fore-rank of our articles.

Mens den franske kongen og noen av Henrys men jobber videre med kravene, ønsker Henry selv å snakke med Katharine. Katharine er som seg hør og bør svært skeptisk, selv om Henry med sin gyllne tunge prøver å overbevise henne om at hans kjærlighet er ekte. Katharine er i tvil om hun kan elske en ”fiende av Frankrike” og er i tillegg i tvil om hvor oppriktig Henry mener det han sier.

KATHARINE
O bon Dieu! les langues des hommes sont pleines de
tromperies.
KING HENRY V
What says she, fair one? that the tongues of men
are full of deceits?

Joda, jeg skjønner godt at Henry kan virke oppriktig når han øser kjærlighetserklæringer over Katharine. Han sammenligner seg selv både med en enkel soldat og en bonde, og gjør seg svært så ydmyk. Det er nok bildet jeg allerede har dannet meg av kongen som kommer i veien for meg. I stykke etter stykke har jeg vært vitne til Henrys omskiftelighet, derfor er det svært vanskelig å se denne kurtisen som noe annet enn en ny brikke i den engelske kongens maktspill. Når Henry i tillegg begynner å snakke om sønnen som kan bli født ut fra en union mellom dem, synes jeg det tyder på at Henry har mer enn bare kjærlighet i tankene. Kanskje det er feministen i meg som reagerer på ordet soldier-breeder?

but, good Kate, mock me mercifully; the
rather, gentle princess, because I love thee
cruelly. If ever thou beest mine, Kate, as I have a
saving faith within me tells me thou shalt, I get
thee with scambling, and thou must therefore needs
prove a good soldier-breeder: shall not thou and I,
between Saint Denis and Saint George, compound a
boy, half French, half English, that shall go to
Constantinople and take the Turk by the beard?
shall we not? what sayest thou, my fair
flower-de-luce?

Helt mot slutten av stykket sammenligner Henry Katharine med en blind flue han skal fange… I tillegg kysser han henne, selv om hun i sin bluferdighet nekter ham et kyss. Ganske hensynsløst og i tråd med mye annet vi har opplevd Henry gjøre. Nei, jeg er sannelig ikke sikker på at det er kjærlighet det er snakk om her!

Da vil jeg gjerne anbefale to av høstens bøker: Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll og Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller (vel, hele forfatterskapet til Tiller..). Begge bøkene er veldig gode og omhandler familier og opprullingen av hemmeligheter. Det finnes flere tråder her inne om disse bøkene, jeg vil virkelig oppfordre deg til å sjekke dem ut!

Jeg syntes scenen der Katharine får sin første time i engelsk er ganske for nøyelig:

KATHARINE

Excusez-moi, Alice; ecoutez: de hand, de fingres,
de nails, de arma, de bilbow.

ALICE

De elbow, madame.

KATHARINE

O Seigneur Dieu, je m'en oublie! de elbow. Comment
appelez-vous le col?

Og så:

ALICE

Oui. Sauf votre honneur, en verite, vous prononcez
les mots aussi droit que les natifs d'Angleterre.

Katharine hadde i aller høyeste grad en tålmodig lærer! Samtidig er jo denne scenen et slags frempek; selv Katharine aner hvordan krigen vil ende. Synes synd på disse kvinnene som ble brukt i mennenes maktspill. Samtidig framsto Katharine ganske så oppegående, heldigvis.

Det er interessant å se hvordan disse kongestykkene ble brukt politisk, både i Shakespeares tid og senere. Bacon-tilhengerne mener at de politiske (under)tonene i skuespillene tyder på at det var Sir Francis som faktisk skrev dem… Nuvel, det er kanskje like greit å la denne debatten ligge ;)

Jeg skjønner hva du mener med at stykkets Henry kan ses på med et ironisk blikk. Idealkonge? Ikke sett med vår tids øyne, i alle fall! Men igjen; det var vel viktig å være ”hard mot de harde”, er det ikke ofte slik mannlige helter blir framstilt? – Ja, jeg leste en masse Fantomet da jeg var yngre ;)

Kongehuset ble nok sett på med andre øyne i dikterens samtid. Samtidig var levealderen ikke noe å snakke om, og et menneskeliv var lite verdt (på grunn av sin forgjengelighet) hos de laverestående gruppene.. Kanskje dette var med på å påvirke publikum til å ”heie på” Henry? Samtidig: den folkelige underholdningen Shakespeares stykker fremsto som i hans samtid, kunne nok også spille en rolle. Underholdning = virkelighetsflukt. Tenkt å for en stakket stund drømme seg bort i en verden befolket av stolte menn som kjemper store slag…