Bokelskere.no

Jeg leser mest på engelsk, og foretrekker å lese på originalspråket (forutsatt at jeg kan det, såklart). Utover det bryr jeg meg ikke så veldig om hva slags språk ting er skrevet på, men det hender at jeg blir veldig frustrert av å lese tysk, fordi jeg ikke er flink nok til å holde språkkunnskapen ved like.

Jeg ser ikke helt hvorfor man ikke skal kunne trekke tilbake meningen. Man har forandret syn, og liker ikke boka lenger, hvorfor skal man ikke da kunne si at man ikke lenger forstår hva som appellerte?

Positive opplevelser fører til at man fortsetter å lese, og dermed utvikler seg, og det synes jeg det er viktig å huske på, men når det er sånn at man faktisk har forandret syn, synes jeg ikke at det virker rimelig at man skal fortsette å stå inne for noe man ikke lenger mener. Å trekke tilbake meninger ser jeg altså på som helt harmløst, men å glemme viktigheten av positive opplevelser tror jeg kan være veldig uheldig.

Er det så sikkert at det handler om å "trekke tilbake følelser" da? Handler det ikke heller om at folks smak utvikler seg, modnes og endres?

Mange bøker jeg satte stor pris på tidligere misliker jeg sterkt i dag, og om jeg skulle skrevet noe i samme gate som det du beskriver, ville det vel neppe vært noen slags forsøk på å forsvare meg. Det ville snarere dreid seg om at jeg i dag ikke helt forstår hvorfor jeg en gang likte disse bøkene. Om det for noen faktisk er et slags forsøk på å forsvare seg, fordi de føler at det de har lest og likt ikke er "bra nok", så er jo det bare trist, men som oftest tror jeg altså ikke at det er det som er tilfelle.

Jeg liker ikke Berlinerpoplene lenger, og selv om jeg kan forstå at den appellerer til andre, skjønner jeg heller ikke helt hvorfor jeg på noe tidspunkt syntes at den var bra. Likevel synes jeg jo at det er positivt at Ragde ga meg fine leseropplevelser på et tidspunkt, selv om hun ikke gjør det nå lenger. Egentlig handler det vel bare om at jeg har forandret meg en hel del siden starten av tenårene, og at jeg ser etter helt andre ting i dag enn jeg gjorde da jeg var tretten. Når folk skriver sånt tror jeg kanskje at de har lest noe og likt det, endret smak, og så sitter de kanskje igjen med en følelse av at de ikke helt forstår hva det var som appellerte. Likte jeg virkelig dette noen gang? Har jeg forandret meg så mye siden da? Det er kanskje like mye en slags søken etter forståelse som det er noen slags form for forsvar.

Få, om noen, er bøker jeg bare tok med tilfeldig. Jeg ville nok kommet ut med fem bøker som jeg har hørt bra ting om, og som hadde lyst til å lese fra før, men det er veldig sannsynlig at det ville blitt sjangre eller forfattere som jeg ikke var veldig godt kjent med fra før. Akkurat for øyeblikket ville jeg trolig plukka med meg noen tegneserieromaner og noe norsk samtidslitteratur, kanskje noe av Carl Frode Tiller, Thure Erik Lund eller Kjell Askildsen.

Del din smakebit med oss i dag. Min er fra Hulebjørnens klan av Jean M. Auel.

Artig liste! The Perks of Being a Wallflower er kjempeflott, og jeg synes vel ikke det skader at jeg og Charlie deler et par favoritter.

Mulig du allerede har vært borti den, men jeg synes at denne er veldig kjekk.

Det ligger i blodet var en liten skattekiste av en vampyrbok, litt anderledes fordi den ikke først og fremst handler om vampyrer egentlig men det å være en familie. Jeg koste meg stort da jeg leste denne boken, det var rett og slett noe avslappende ved skrivestilen til Haig. Kapittelene dro ikke ut i det vide og det brede, ofte var de bare på en tre, fire sider. Boken var morsom og underholdene, selv om handlingen i boken nok er noe mørkere enn en del av de nyere vampyrbøkene, men det syntes jeg det var utelukkende positivt.

Noen vil kanskje få assosiasjoner til Twilight når de leser videre i anmeldelsen, men bøkene er veldig forskjellige med unntak et par likhetstrekk i livsstilen til vampyrene. Jeg vil også tro at Haigs bok har en langt større apeal til begge kjønn enn hva Mayers bøker har.

Hvert kapittel i boken begynner med et avsnitt fra Håndboken for de avholdne, familien Radley prøver nemlig sitt beste for bare passe inn i samfunnet og være slik som alle andre(les: menneskene). En ting man bør lære seg først som sist er at det ikke alltid så lurt å prøve å undertrykke sin egen personlighet.

Tittelen på boken ga meg umiddelbart assosiasjoner til Harper Lees berømte roman To Kill A Mockingbird(min anmeldelse) og det var ikke feil for forfatteren har latt seg inspirere av den berømte Boo Radley fra denne romanen. I et intervju med Pulishers Weekly kan man lese følgende:

Were you influenced by Boo Radley of Harper Lee's To Kill a Mockingbird? Yes, Boo, pale-faced, misunderstood suburban outsider, was definitely my inspiration, though I later discovered Radley means "of the red meadow," which can have vampire connotations.

Boken passer både for ungdom(fra 16 år og oppover kanskje) og voksne, i England er boken utgitt i to versjoner; en for ungdom og en for voksne, her i Norge tror jeg de fleste tåler å lese samme bok.

Absolutt en bok som fortjener å bli lest, den skal forresten også filmatiseres.

Lydboken lest av forfatteren var veldig god syntes jeg :) Det er mitt tips til versjon man bør velge av denne boken.

Tja, Pastoralia av George Saunders består av flere noveller og én kortroman, og jeg ser flere andre kortromaner på lista, så den er vel muligens ikke begrensa til å kun inneholde romaner?

En veldig kjapp opptelling viser at jeg har lest litt over tjue, og at jeg har 35-40 av disse stående ulest i bokhylla. Ikke et veldig imponerende resultat, men jeg får skylde på alderen min. Jeg kommer nok til å lese ganske mange av disse etter hvert.

Da var det tid for nye smakebiter :)

Bli gjerne med :) Kanskje noen har en spennende snutt fra påskekrimmen de holder på med? Ta en titt det er allerede lagt inn flere smakebiter.

Nei, det er det ikke men jeg kan ikke si jeg har sett så mange i den dystopiske sjangeren. Håper den kanskje vil skille seg ut fra mengden :)

Du bør absolutt ikke hoppe over den :) Den ødelegger ikke første boken, tenker mer på at man har gått glipp av ting(og da spesielt en god krim) som omhandler personene man følger gjennom hele serien.

Tanum.no og capris.no pleier å ligge på omtrent samme prisnivå, men om man ønsker å spare noen kroner kan det ofte lønne seg å sjekke begge steder. Min erfaring er at capris pleier å være billigere på bøker som ikke er helt nye. Et raskt søk viser f.eks. at Kafka på stranden koster 122 kroner hos tanum, mens den koster 115 kroner hos capris. Ikke så mye å spare per bok, men det kan fort bli litt om man skal kjøpe flere bøker.

Veldig enig med deg her. Jeg har bestilt bøker fra play.com noen få ganger, når de har hatt gode tilbud e.l., men for det meste opplever jeg at bookdepository.co.uk vinner suverent både på kundeservice, leveringstid, priser og ikke minst utvalg.

Nå kommer jeg fra Ringsaker, ikke Toten, men jeg sier også skåårn. Et par av besteforeldrene mine sier skåla, med tjukk l.

Ellers pleide moren min å kalle meg for dækaræv da jeg var liten, et ord som beskriver folk som er urolige, masete og som henger i beina på andre.

Kanskje ikke en typisk vampyrbok, men Lost Souls av Poppy Z. Brite kan anbefales på det varmeste. Tror særlig det er gode muligheter for at du kommer til å like Brite om du allerede liker Neil Gaiman og andre folk i den gata.