Du kan se brukere sortert etter flest bøker her.
Neida, førsteinnlegget ditt er heldigvis veldig forståelig. Med uforståelige førsteinnlegg sikter jeg først og fremst til innlegg der trådstarter formulerer seg veldig merkelig, eller der det ikke kommer klart frem hva trådstarter egentlig vil. Innlegg som inneholder så mange rettskrivings- og tegnsettingsfeil at de er vanskelige å tolke, kan kanskje regnes med de også.
Selv i tråder hvor det faktisk oppfordres til diskusjon, synes jeg det er greit at trådstarter lar være å følge opp. Det er selvsagt ikke optimalt, men jeg ser altså ikke på det som noe problem.
Jeg synes det kommer helt an på tråden. Hvis man for eksempel ber om hjelp til noe, eller starter en diskusjon, synes jeg det er best om trådstarter gir respons og følger opp tråden. I alle fall så lenge tråden fortsatt er aktiv. Hvis det derimot er snakk om en tråd som "Del den første setningen bøkene du leser", "Hva fikk du til jul i år" eller "Hva var den siste boka du kjøpte", synes jeg det er unødvendig at trådstarter følger opp. Men selv om jeg foretrekker at trådstarter i større eller mindre grad følger opp, synes jeg ikke at man skal forvente det av noen. Noen ganger har ikke folk tid eller lyst til å følge opp tråder, og det kan sikkert være en kilde til frustrasjon for noen, men jeg synes det må være greit.
Det eneste jeg virkelig forventer av trådstartere er et mer eller mindre forståelig førsteinnlegg.
Jeg gleder meg sånn til å lese den! Fikk nesten lyst til å se om den kunne forhåndsbestilles.
Hvis målet er å gjøre det så enkelt og oversiktlig som mulig, tror jeg at den beste løsningen rett og slett vil være å implementere en mer avansert søkefunksjon. Bedre søkemuligheter kombinert med en inndeling i listekategorier vil være enda bedre. Favorittlister ville selvsagt også vært svært velkomment, men det er kanskje mer en fiffig funksjon enn et kjempepraktisk hjelpemiddel. Det hjelper lite med favorittlister hvis man ikke er i stand til å finne igjen andre lister enn de man allerede har lagret.
Jeg ser ikke hvorfor det må være enten en tredeling, eller en favorittmulighet. Det bør være mulig å få til begge deler.
Sirkelen er en ungdomsbok i fantasy sjangeren som har fått stor internasjonal oppmerksomhet(filmrettighetene er allerede solgt i Sverige og Hollywood snuser også på) og det er med glede jeg kan melde om at ikke er uten grunn. De to svenske forfatterne Mats Strandberg og Sara B. Elfgren har sammen skrevet en skikkelig pageturner. Det er lenge siden jeg har lest en bok som har holdt meg oppe til både 1 og 2 om natten fordi den har vært umulig å legge fra seg.
*Hva handler boken om? Det er natt i lille Engelsfors i Sverige og under en blodrød måne i den nedlagt folkeparken føres seks svært forskjellige jenter sammen. De er alle Utvalgte i kampen mellom det gode og det onde, men de vet ikke hvorfor. Ikke har de noe til felles heller, et dårlig utgangspunkt når de må stå samlet for å kunne redde hverandre, for å ikke snakke om hele verden fra ondskapen.
*Mine tanker om boken? Sirkelen har fått så mye skryt at det nesten var skummelt å begynne på den, i 2011 har de aller fleste bøkene som har vært hypet opp til de grader endt opp som en skuffelse for meg. Heldigvis kan jeg melde om at Sirkelen nesten var en altoppslukende leseropplevelse for meg, det har vært svært vanskelig å rive seg løs for å gjøre andre ting. Jeg var hektet fra den noe skumle og veldig dramatiske begynnelsen på boken, gutten Elias begår selvmord(eller gjør han egentlig det?).
Forfatterne har lykkes med å skape en god historie(med enkelte "den så jeg ikke komme"-øyeblikk) og ikke minst et veldig interessant persongalleri hvor hver og en har fått sine unike magiske krefter. Det er duket for drama når en gjeng så forskjellige personer føres sammen mot sin vilje. Historien er til tider rent hjerteskjærende, når man først skriver inn en så alvorlig hendelse som selvmord er det naturlig, selv i en fantasyroman, at sorgen får en plass i handlingen. Det er både godt og vondt å få innsikt i tankene til alle jentene. Jeg har vekslet mellom en rekke følelser, blant annet medfølelse og sinne(vi møter for eksempel både mobber og offer i samme gruppe). Mer enn en gang har jeg tatt meg selv i å tørke et par tårer fra overfylte øyne.
Heldigvis ender historien med en slags løsning, jeg sier heldigvis for Sirkelen er første bok i en trilogi og det gir noe ro i sjelen mens man venter på oppfølgeren Ild som kommer ut på norsk først i 2013.
Jeg bør kanskje legge til at boken kanskje passer best til litt eldre ungdom; her er det sex(ingen veldig grafiske beskrivelser), dop og drikking.
Dette er en bok som ganske sikkert vil få mange fans både blant ungdom, som er målgruppen, og hos de noe eldre leserene. Jeg har mottatt et leseeksemplar av boken mot en ærlig anmeldelse.
En fryd å lese! Jeg kjenner historien nokså godt fra før, men dette er første gangen jeg faktisk har lest den i sin helhet i verseform. På mellomengelsk fortoner dette seg stort sett ganske uforståelig for meg, men i Simon Armitages hender er dette en frisk og vakker affære. En så gammel fortelling kunne vel knapt vært mer levende!
He stalls and halts, holds the horse still,
glances side to side to glimpse the green chapel
but sees no such thing, which he thinks is strange,
except at mid-distance what might be a mound,
a sort of bald knoll on the bank of a brook
where fell water surged with frenzied force,
bursting with bubbles as if it had boiled.
He heels the horse, heads for that mound,
grounds himself gracefully and tethers Gringolet,
looping the reins to the limb of a lime.
Then he strides forwards and circles the feature,
baffled as to what that bizarre hill could be:
it had a hole at one end and at either side,
and its walls, matted with weeds and moss,
enclosed a cavity, like a kind of old cave
or crevice in the crag - it was all too unclear to
declare.
"Green Church?" chunters the knight,
"More like the devil's lair
where at the nub of night,
he makes his morning prayer."
Cal hadn't wanted to swim, he had wanted to talk, and we were arguing about this play where a young man finds out he has a brain disease, on account of his father fooling around with unclean women, and in the end his brain, which has been softening all along, snaps completely, and his mother is debating whether to kill him or not.
Blood gutters brightly against his green gown,
yet the man doesn't shudder or stagger or sink
but trudges towards them on those tree-trunk legs
and rummages around, reaches at their feet
and cops hold of his head and hoists it high,
and strides to his steed, snatches the bridle,
steps into the stirrup and swings into the saddle
still gripping his head by a handful of hair.
Then he settles himself in his seat with the ease
of a man unmarked, never mind being minus
his head!
And when he wheeled about
his bloody neck still bled.
His point was proved. The court
was deadened now with dread.
But mind your mood, Gawain,
keep blacker thoughts at bay,
or loose this lethal game
you've promised you will play.
Dei tek ikkje tran i Texas?
And death shall have no dominion.
Dead men naked they shall be one
With the man in the wind and the west moon;
When their bones are picked clean and the clean bones gone,
They shall have stars at elbow and foot;
Though they go mad they shall be sane,
Though they sink through the sea they shall rise again;
Though lovers be lost love shall not;
And death shall have no dominion.
Jeg foretrekker faktisk at det er sånn.
Det synes vel ganske godt at jeg leste en del tegneserier i fjor.