Bokelskere.no

I 2010 debuterte Asle Skredderberget med kriminalromanen Metallmyk. Debuten er mer enn vellykket, den sitter som et skudd. Metallmyk er spennende krim som gir leseren et innblikk i den mørke siden av det norske finansmiljøet og den norske våpenindustrien.

Aksjemegleren Håvard Gabrielsen blir skutt og drept i lokalene til Optima Finans på Aker Brygge. Politiet har behov for assistanse fra noen som har god kunnskap til det norske finansmiljøet og får med seg Økokrim-etterforsker Milo(Emil) Cavalli på laget.

Skremmende
Asle Skredderberget skriver om både et miljø og temaer han har god kunnskap om. Skredderberget har gjort god research når det gjelder norsk våpeneksport og det er skremmende å lese om koblinger mellom det tradisjonelle kriminelle og finansmiljøet. Historien er selvsagt fri fantasi, men den er inspirert av virkelige hendelser og harde fakta.

For en som ikke kan spesielt mye om finansmiljøet kan Metallmyk sikkert dette høres ut som en tørr og kjedelig krim. Det kunne det vært, hadde det ikke vært for det faktum at Skredderberget er utrolig god på å forklare og gi innblikk i finansmiljøet og våpenindustrien på en enkel og forståelig måte. Dette satte jeg som leser satt stor pris på. Det er ikke negativt å føle seg som en mer opplyst person etter at man har lest en kriminalroman. Selv mener jeg at en god forfatter kan underholde sitt publikum og opplyse dem på samme tid, uten at man føler at det blir for eller for tungt fordøyelig.

Original etterforsker
Det var forfriskende å treffe på en ung etterforsker som drikker mer kaffe enn alkohol i det daglige. Milo er nemlig motstykke til den middelaldrende, skilte, og alkoholiserte politimannen med ett barn. Milos far er norsk og hans mor var italiensk, Milo er minst like mye italiensk som han er norsk og det er interessant å se hvordan de to kulturene blandes sammen i Metallmyk. Det religiøse er ikke uviktig for Milo, han er katolikk og skrifter med ujevne mellomrom. Jeg som leser fikk et lite innblikk i religionen og ikke minst fikk jeg være flua på veggen under noen svært interessante skriftemål.

Lite blod og gørr
Historien er ikke, slik som mange andre kriminalromaner, veldig blodig. Lite blod betyr heldigvis ikke at dette er en blodfattig krim. Som tilskuer satt jeg med en ekkel følelse av at noe kom til å gå veldig galt for mitt nye bekjentskap. Forfatteren har klart å skape en underliggende ekkel stemning som ligger der og lurer i bakgrunnen nesten hele tiden. Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

Hekta
Etter den humoristiske begynnelsen og det uforståelige drapet som kom få sider etterpå forstod jeg fort at her var det bare å sette livet på pause. Det omtrent umulig å legge fra vekk Metallmyk til den dramatiske slutten ble fortært. Jeg leste ut boken på under 24 timer. Det har vel omtrent ikke skjedd siden jeg leste Sirkelen i vinter.

Dette er god krim som jeg helt trygt kan anbefale videre.

Det negative
Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved Skredderbergets debut må det være at jeg godt kunne tenke meg litt mer innblikk i både Milos og bi-karakterenes liv. Litt mer kjøtt der hadde nok gjort seg, men det er egentlig mest for små pirk å regne, historien fremstår som solid og spennende!

Jeg ser frem til å følge Milo i en ny sak og gleden var stor da jeg fant ut av at Skredderberget kommer med oppfølgeren Smertehimmel i mars 2013. Det klør i fingrene, jeg har lyst til å legge inn en forhåndsbestilling allerede nå. I Smertehimmel er det legemiddelbransjen som skal til pers og leserne skal få bli bedre kjent med Cavallis familiebakgrunn.

Visste du forresten at?
Metallmyk var blant de nominerte til Rivertonprisen for 2010.

Smaken er som baken, er det ikke så? Jeg er fanget i Adler-Olsens nett :)

September

We sit late, watching the dark slowly unfold:
No clock counts this.
When kisses are repeated and the arms hold
There is no telling where time is.

It is midsummer: the leaves hang big and still:
Behind the eye a star,
Under the silk of the wrist a sea, tell
Time is nowhere.

We stand; leaves have not timed the summer.
No clock now needs
Tell we have only what we remember:
Minutes uproaring with our heads

Like an unfortunate King's and his Queen's
When the senseless mob rules;
And quietly the trees casting their crowns
Into the pools.

Ted Hughes

The Lion, the Witch and the Wardrobe av C. S. Lewis og The Father Christmas Letters av J. R. R. Tolkien.

Clown in the Moon

My tears are like the quiet drift
Of petals from some magic rose;
And all my grief flows from the rift
Of unremembered skies and snows.

I think, that if I touched the earth,
It would crumble;
It is so sad and beautiful,
So tremulously like a dream.

Dylan Thomas

Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg uten lyder i bakgrunnen, så jeg hører alltid på musikk mens jeg leser. Som oftest blir det shoegaze eller post-rock, men noen ganger blir det minimalisme av et eller annet slag, gjerne Philip Glass eller Steve Reich. Til faglitteratur er drone favoritten.

Amazon.co.uk har ofte ganske ålreite priser på tegneserier.

Av andre tegneserier tror jeg at Sandman og The Unwritten kanskje kan passe for deg.

• Homer - Odysseen
• Beowulf
• Sir Gawain and the Green Knight
• William Shakespeare - Hamlet
• Robert Louis Stevenson - Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde
• Oscar Wilde - The Picture of Dorian Gray
• Bram Stoker - Dracula
• J. D. Salinger - The Catcher in the Rye
• J. R. R. Tolkien - The Lord of the Rings
• Flannery O'Connor - The Complete Stories

Because I could not stop for Death

Because I could not stop for Death –
He kindly stopped for me –
The Carriage held but just Ourselves –
And Immortality.

We slowly drove – He knew no haste
And I had put away
My labor and my leisure too,
For His Civility –

We passed the School, where Children strove
At Recess – in the Ring –
We passed the Fields of Gazing Grain –
We passed the Setting Sun –

Or rather – He passed us –
The Dews drew quivering and chill –
For only Gossamer, my Gown –
My Tippet – only Tulle –

We paused before a House that seemed
A Swelling of the Ground –
The Roof was scarcely visible –
The Cornice – in the Ground –

Since then – 'tis Centuries – and yet
Feels shorter than the Day
I first surmised the Horses' Heads
Were toward Eternity –

Emily Dickinson

Dette har jeg aldri hørt om, men jeg tror det kan være midt i blinken. Flott forslag!

The Strain har jeg så vidt hørt om, men jeg har egentlig ikke vurdert å lese den før nå. Den virker rimelig spennende, så jeg tenker jeg får skaffe meg den.

The Dark Tower liker jeg svært godt, men jeg har ikke lest særlig mye annet av King. Salem's Lot virker som et bra sted å begynne. Flott tips!

E. E. Knight er helt ukjent for meg, men vampyrlignende romvesener høres i det minste svært originalt ut. Tror jeg må undersøke denne serien litt nærmere, hehe.

Blodsugere og ulvemenn er populære for tiden, men alle er ikke like begeistret for ulykkelig forelskede udøde og harmløse lykantroper. Her er noen bøker som kanskje passer best for bokelskere som liker horror bedre enn romanser.

The Passage er enda en av disse bøkene jeg har stående ulest i bokhylla. Den virker veldig interessant, så jeg får flytte den frem i køen.

Polidori og Stoker kjenner jeg naturligvis til, og jeg setter stor pris på begge to. Har du kanskje lest Joseph Sheridan Le Fanus Carmilla også? Den har jeg foreløpig kun lest om, og jeg er ikke sikker på hvor lesverdig den egentlig er.

Anne Rice har jeg kun stiftet bekjentskap med i filmform. Jeg har forsåvidt vurdert å lese noe av henne, men lengden på serien har alltid gjort meg skeptisk. Når flere av dere nevner den, blir jeg nesten nødt til å gi Interview with the Vampire en sjanse.

Denne har jeg jo hørt mye bra om, og jeg har den faktisk også liggende her et eller annet sted. Jeg får se om jeg klarer å grave den frem igjen.

Jeg er svært begeistret for onde blodsugere og utilregnelige ulvemenn, men den pågående trenden innenfor YA-litteratur gjør meg dessverre mer oppgitt enn tilfredsstilt. Man kan kanskje si at glitrevampyrer, ulykkelige forelskede sutrevampyrer og denslags ikke er helt min kopp te. Jeg foretrekker vampyrer og varulver som faktisk makter å skremme meg, men det virker som om mye, kanskje mesteparten, av den litteraturen som er tilgjengelig er langt mer romantisk enn skremmende. Kanskje er det noen bokelskere som har noen tips? Hvilke blodsugere og ulvemenn mener dere at det er verdt å stifte bekjentskap med?

Det finnes også en tilhørende liste.

ForfatterFruen er ikke som andre fruer. Bli litt bedre kjent med bloggeren og hennes preferanser innenfor litteraturens verden i et intervju hos Flukten fra virkeligheten

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Perdido Street Station, men det er en slags dystopisk steampunk-greie. Denne Goodreads-anmeldelsen oppsummerer boka bra:

[...]something like the dirty lovechild of Edward Gorey, Jules Verne
and Charles Dickens.

Gormenghast og Tigana synes jeg absolutt man bør få med seg, ja. Gormenghast er ganske mørk og merkelig, men også ganske morsom, og Tigana bør falle i smak om du liker realistisk fantasy som har en del til felles med historiske romaner.