Bokelskere.no

Syns det er flott med et skudd uansett, ikke sikker det er mulig å avgjøre hvorvidt det er i blinde heller. Dette er bittelitt som å spille «LA Noire», teste ut hypotesen og prøve å finne spor :)
Jeg har og vært innom tanken på Jelenas ektemann som døde plutselig, men den teorien var umulig.

Spennande og medrivande om eit viktig emne! Eg er fascinert over korleis Renberg gjennom fragment frå historiske kjelder har klart å gi liv til dei mange karakterane, eg levde meg inn i både Anna Voigt og familien si skjebne - og Christian Thomasius si utrettelege kamp for vitskap og kunnskap, fridommen til å tenkje og seie kva ein vil og alle kampane han kjempa.

Jeg funderte litt på denne forleggeren. Det er skudd i blinde, men kan han være mannen til kvinnen som wolf forlot til fordel for Jelena? Det kunne forklare bitterheten han føler mot wolf?
Og kan det være at forleggeren rett og slett prøver å bortforklare hvem Wolf er, for å hindre hovedpersonen vår i å lete etter ham?
«Nei, nei, det er ikke samme mann, det kan jeg garantere…for det ene er han engelsk og for det andre har han aldri reist verken hit eller dit. Bare glem ham. Det er ikke mannen du leter etter»
Samtidig som han vet bedre, og ikke klarer å la være å frese et sannhets ord

Denne helga leser jeg Pieces of Her av Karen Slaughter. Har i får planer om å lese alle de uleste bøkene som har hopet seg opp i hylla over årene. Dette er en av dem. Er omtrent 1/3.gjennim boka nå, lørdag, og synes den er god! Virkelig spennende, og lykkes med å skape en litt små-creepy stemning

Takk for påminnelsen om den forleggeren, og mange betimelige spørsmål. Kjekt å lese.
Forleggeren hevder å kjenne Wolf godt, men insisterer likevel på at han er engelskmann - merkelig. Er det no muffens der, eller viser det bare at alle har flere sider og at vi oppfører oss annerledes ut fra hvem vi møter? Det virker jo som han vet mye mer enn han avslører og han har åpenbart mye i mot forfatteren AW.

Jelena eller Lenotsjka som hun også kalles i boken forteller jo om at hun er blitt forgiftet av Wolfs nærhet, kanskje for lang tid, kanskje for alltid. Hun har sluttet å elske det hun elsket før og det som var viktig og fundamentalt har mistet sin verdi. At tanken på at hun kunne blir tvunget til noe eller holdt tilbake med en eller annen trussel (s. 110), får henne til å dra sin vei.
Det virker alvorlig. Så jeg sier som deg, hva er det med denne Alexander Wolf?

Fort å tenke at slike eksilmiljøer er relativt gjennomsiktige om man har interesse for dem, så kanskje er det noen som drar i tråder, eller alt er tilfeldig?

Er det andre som har tanker rundt dette?

Kanskje er det enkelt som Mads påpekte tidligere at det handler om noe fra barndommen/oppveksten. Han var jo veldig ung, i alle fall sett med dagens øyne, da han gikk ut i krigen. Jeg tror du har rett i at han har kjent på det hele livet, i alle fall fra ungdomstiden. Han skriver at han har en sjelelig dragning samt kjærlighet og lengsel til dikt og estetikk, men også en grusom slåsskamp og en rekke beklagelige handlinger.

Kan det være at det er for liten aksept for den første delen i det russiske samfunnet? At det er derfor han undertrykker den sensuelle delen av seg (s. 34).

For meg er det uungåelig å lage meg historier utenom teksten, for her er det så mye vi ikke får vite eller bare får vite indirekte. Jeg føler jeg blir litt tvunget til å fantasere livlig i denne boken, men vi er forskjellige og det er det som er spennende :)

Takk for tipset om flere mesterverk!

Boka til Danby Choi har jeg lest en del om. Den virker veldig interessant! Selv leser jeg da vi var yngre, av Oliver Lovrenski, akkurat nå. Ung debut med mye omtale, vinner av bokhandlerprisen i fjor. Den er annerledes alt annet man har lest, og med det veldig interessant. VG skriver "Lovrenski skriver frem en mangefassetert historie med komplekse karakterer ved hjelp av bemerkelsesverdig få ord. Flere av tekstene er apropos så rike i underklang at de fremstår mer som lyrikk enn som kapitler i en roman.". Anbefales!

I Fredrikstad i disse dager er det knapt mulig å bevege seg ute, det er så glatt. Desto mer tid til bok.

God helg til alle :)

Bruker du Goodreads, forresten? Tror vi kan ha litt felles smak i bøker :)

Åh, så kult at du fikk lyst til å lese den :) Det er absolutt verdt det! Jeg har snakket med forfatteren selv, som skal sende meg en signert bok i posten. Men hun sa at den også kan bestilles herfra:

https://www.lulu.com/shop/mary-hollow/no-one-came-for-me-paperback/paperback/product-je5qggv.html?q=Mary+hollow+no+one+came+for.me&page=1&pageSize=4

For meg handler boken først og fremst om døden, om å ta liv og om å lure den. De tre hovedpersonene er preget av disse tankene. I tillegg strever alle med å finne en ro i tilværelsen, de flakser rundt både på kartet og i sinnet og har på hver sin måte stengt av en del av seg selv.

Jeg har ikke funnet ut av dette med splittelsen. Så vidt jeg husker har han vært splittet i hele sitt liv og ikke bare etter skyteepisoden. På sett og vis føler han seg mer hel sammen med Jelena, men jeg tror ikke svaret ligger der.

For meg er Jelena og Marina samme person. Dette gjettet jeg på ganske tidlig. Ellers har jeg ikke laget meg noen historier utenom det som står i teksten. For meg er det nok! Likte boken veldig godt og har satt en annen tittel av Gazdanov på huskelisten. Jeg har også lastet ned en bok av Antal Szerb, som er en av de andre forfatterne i oversette mesterverkserien.

Jeg er enig, her er døden sentral. Du gjør deg gode observasjoner som setter mine tanker i sving.
Ut fra teksten du refererer til på s. 121, kan en kanskje også trekke konklusjonen om at han ikke sitter fengslet og skriver ned tankene sine, i og med at han også på siste side handlet i nødverge.

Som en forlengelse av ditt første avsnitt, kan en filosofere over hvorvidt det er umenneskelig å ta liv, siden det tross alt skjer daglig. På s. 140 omtaler han i alle fall denne type forbrytelse som forførerisk og på neste side setter han det i sammenheng med makt.

Jeg tror Wolf er den tidligere kjæresten til Jelena. I så fall har denne kvinnen bergtatt både jeg-personen, Wolf og Voznesenskij. Samt mange flere får vi vite. Jeg opplever Jelena, og i så fall Marina som en interessant person. Hadde vært gøy om noen ville gjøre et forsøk på å beskrive henne, ut fra det vi får vite.

Noe sier meg at hun er beregnende. På s. 62-63, undres jeg-personen over om dette møtet før boksekampen kunne være tilfeldig og han synes det er rart at hun ikke lurer på hva han heter. Setningen på s. 89 underbygger i alle fall at hun kan ha hatt en plan, for der refererer han til deres første møte og skriver «Da hun første gang smilte til meg med det begjærlige uventede smilet, visste jeg at hun ville bli min, men hun visste det nok enda tidligere enn meg»
Kan det være at Wolf har funnet både henne og sin «drapsmann» og tvinger henne inn i sin egen plan. Er det sannsynlig?

Spennende teori du kommer med på slutten. Det er mange tilfeldigheter som skal til, men hvorfor ikke. Det ble gjerne ikke helt som Wolf hadde sett for seg da, siden Jelena mest sannsynlig overlever, hun ble bare såret. Han kan ha villet se henne død, fordi hun bare forlot ham uten å ta farvel, gi noen forklaring eller si hvor hun dro. For ham ble hun «død». Hun har jo reist og vært rotløs siden, så kanskje hun hadde grunn til å flykte fra Wolf.

Gjennom hele boken er skjebnen en rød tråd. Han refererer til den flere ganger og skriver at kjærlighetsaffærer kun er en utsettelse av skjebnen, at skjebnen er hånlig og han bruker ord som sjelskrefter, forutbestemt og uunngåelig. Dermed kan en tro at det som skjer til slutt, er ment å skje.

What an incredibly disturbing and captivating collection of weird horror stories from a debut author!

Generally, you never really know what to expect from debut authors, but you’re willing to give them a fair chance because you know they’re passionate about their writing. I for one think they deserve to be read. And of course, you’re always hoping to discover a literary gem.

Which I just did. Let me tell you: I’m so happy I gave Mary Hollow a chance! This collection is genuinely impressive, and I’m not saying that just because she’s a debut author. No, I am saying that “No One Came for Me” is impressive, period.

I will rate all the short stories and write a short review of each one, and I will avoid spoilers to the best of my abilities. To be honest, though, summaries wouldn’t do them any justice, as they are more like experiences that needs to be fully realized and appreciated through reading. These stories are bold, sophisticated, brutally honest, inspiring and uncanny. And the prose is visceral, vivid, rich with grim imagery and beautifully disquieting.

This is high class weird fiction, high-end horror at its finest.

First of all, that cover is both sick and slick! It evokes exactly the kind of atmosphere you’ll be immersed in as you read: gloomy isolation, unescapable dread, surrounded by various manifestations of your childhood fears. It’s exactly the kinds of fears you’ll be reliving all over again - at least for me: insects, corpses, creepy drawings and figures, darkness, sickness, hopelessness and unfamiliarity. They’re not all portrayed in this book, but it’s that kind of feeling, you know, a horrible feeling of some forgotten existential trauma.

There are more illustrations inside - very different ones - before each short story. These are black/white and more obscure and cryptic, so I’m not quite sure what to think of those. They weren’t as creepy and were mostly just confusing to me, unfortunately. Well, some of them almost gave me chills if I looked at them for long enough or considered them more carefully after I read the story, but that's about it.

Now, already in the introduction, Hollow creates suspense and anticipation by explaining the core concept of her writing. This is where she first made me keenly aware of my deepest afflictions. She calls those earliest manifestations within us a “shared and true source of all mankind’s varieties of fears – that pure existential dread that writhes at the center of the human psyche and which only children must vividly confront in its unveiled and harrowing glory.” (8) Yes, you will very soon come to understand that Hollow is a perceptive and intelligent author. She convinced me even before the first story that I do have some forgotten - and not nearly suppressed enough - past filled with childhood traumatic experiences, and that some of those experiences have been utterly terrifying. Furthermore, she, or the narrator, manages to create a bond between our inner selves and convince me that I will now be reliving “the existential plight unique to children” together with her. She becomes like one of those voices in your head who tells you that you can’t trust anyone, and yet, her voice is so wise, sound and believable in its performance that it becomes an integral part of my inner reading voice - of me.

You don’t know where fear has taken root in you and how it will manifest throughout the book, but there’s something about this style of writing that simply feels genuine, feels like it’s something we’ve all experienced in our darkest of hours. Something newfound, yet fundamental. That is simply an artform and truly captivating.

And thus begins the adventure into our personal abyss.

INVOCATION - 5

Not a short story. This is exactly what the title suggests. Performative. Dark. Very cool. Can’t explain it in any other way. Read it and summon forth …

INTO THE TANDRID LOOM - 5

A story about a young girl and the unexpected and traumatic consequences of growing up. It’s also about strange instincts, exploration, reconciliation, fear and coincidentally reaching out to form some new connection in your desire to figure things out. It’s very relatable. The prose is elegant and poetic, but also quite visceral and dark.

“The moon seemed, impossibly, to be present always – its light making the engorged mushroom caps all around glisten in the dark like wet flesh.” (18)

A LETTER TO BIANCA ROSE - 3

A dramatic run down memory lane, which begins like this: “Do you remember the night when ran for our lives, and we thought we were being followed?” (25) Yes, page-turner-quality, my dear. Many of these stories have that. They’re more often than not structured in a way that effectively creates an urge of pent-up tension. This one’s dramatic, indeed, but it’s also darkly ponderous. Perhaps a bit distractively so, as it breaks a bit with the tension and flow of the narrative. That might have more to do with me wanting to stop and wrap my head around what it all means. I ask: What part, exactly, does religion play? Is this allegory? Is that metaphor for something? I tend enjoy that kind of stuff, but it didn’t work as well for me here. Still, not bad.

“Every night, after my lover is asleep… I lie awake for hours. I sink into my tomb.” (26)

GNAW – 5

Ah! I enjoyed this one so much! A very character-driven story about a cunning man and a mysterious merchant selling the most exquisite, ancient, magical artifacts. It’s also about ambition and something incomprehensibly creative and powerful. Hollow proves here she has an eerily immaculate attention to detail, which I find both gross and engrossing. And a bit funny.

“I knew that she had a double nature, as split as a snake’s tongue.” (37)

COMING AROUND – 3

An old woman is reminiscing about her tormented high school years and, somewhat morbidly, confronts those memories. I wouldn’t necessarily call this a horror or weird story, but I still think it’s fine because it’s relatable, again, and has that dark edge to it. It also has a nice pace and was a bit of a cathartic read, to be honest.

SARAH’S FABLES: ONE - 4

A tiny tale of consequences. Well, that’s a maybe. I have no idea what I just read here, hah!

THE SLOUGH ROOM - 5

Okay, please believe me when I proclaim the following: This is one of the best weird horror stories I’ve ever read in my entire life.

I won’t reveal what the slough room is. In fact, there’s not much I can say here without spoiling the experience, but it’s written in four parts and probably the longest story in the collection. All I can say is that there’s an unusual encounter and then there’s an investigation leading to something I can’t really explain.

The story may not be as good, I suspect, after that first read, as its greatest strength is the surprise factor. Its greatest strength lies tightly in the unpredictable, the shock and awe and all the ideas and images it creates in your mind, how it makes your own sordid ideas scaring you to bits. It made my heart beat faster, my skin crawl and my spine tingle. At one point I literally tried to hide my face in the palms of my hands to try and get away from the images this story evoked and protruded from its pages.

Hollow has a fascinating imagination and the confidence of an award winning author to write it out, to enact it in such a way. Truly an engrossing read. It felt as if a demon was being summoned as I read it, suddenly bursting forth through the pages and possessing me, down in that pitch black, chanting some ancient and complex language, reading the words out loud, now wholly exuberant in his own obsession, fully absorbed in the word’s mesmerizing intricacies, its voice coaxing me with soothing, succinct and scientific prose.

“It had ‘that’, you know – that elusive thing shared by all masterful works of art. Something that strikes a chord, stirs something in the depths of your being, that you can’t put into words but you feel it throughout your body; a tantalizing unease. Like the soul’s equivalent of a tiny wound in your mouth, which you can’t stop touching with your tongue.» (76)

NEURAL MECHANISMS OF ANALGESIA - 2

My least favorite of the bunch, and my only two stars here. A neurosurgeon has read a draft of a horror story about an exotic fruit that turns pain signals into pleasure and is providing some unsolicited, scientific feedback. It was interesting, but there was a lot of explaining and less narrative, less atmosphere. A bit too “technical” for my tastes.

THE DOOR - 5

Another banger. Cosmic horror at its finest! Two boys explore the school’s attic and finds, beyond a door, something beyond human apprehension.

“There’s something out there by the school. Something with its own, strange purposes and its own, incomprehensible methods to achieve them. Something else.” (114)

SARAHS FABLES: TWO – 4

I still don’t understand this, but I obviously don’t always need to understand something to enjoy it.

SORROW’S EMBRACE - 4

My goodness! Again, I’m utterly shocked and appalled, but that’s part of the reason I love horror fiction so much. This one’s so bold and poetic and … simply awesome!

“But ever since, horrifying dreams plague me, dreadful nightmares each night. I know I should never have done such a thing. But it is done. And I am aware that what I have done is a crime, so I can talk to no one about it.” (124)

GLORY - 5

Ancient Gods, dark magic, mystical rites and assembling archeological traces of an unknown Neo-Hittite cult. Love it. Glorious!

“The burden of responsibility in a world where magic is real. That I couldn’t fathom. And the cascading consequences of a minor mistake in the infinitely complex system that is the biopsychospiritual essence of life itself, life in this world?” (142)

White noise - 5

A young girl hears some strange noise in her room.

I’m at a loss for words here. I can’t. I just can’t.

“I am these memories, and they may very well be nothing but formlessness and void.” (159)

It’s just that I never really know what to expect from these stories. They’re crossing the lines. Not only that, they’re blurring the lines, staying fixed on one line, drawing a new line, erasing a line completely, drawing new lines on myself, on others… and then the lines come alive and freaks you out!

This type of weird fiction is truly my favorite kind of reading.

Hei alle medlesere.

Takk for deltagelse så langt, nå skal vi bare avslutte denne samlesingen med å være nysgjerrige, synse, tolke og diskutere innholdet. Det gleder jeg meg til, og håper du gjør det samme.

Det blir spennende å høre om KatiMai vil utdype tvetydigheten hen opplevde eller om Ingunn kanskje har funnet ut av splittelsen til bokens jeg-person. Minner også om at det i hovedtråden befinner seg et ubesvart spørsmål fra Lillevi, som handler om jeg-personens selvinnsikt og refleksjoner over sitt forhold til Jelena Nikolajevna.

Det er mye å undres over i denne korte, men innholdsrike boken. Jeg skal hverken stille alle spørsmålene eller prøve å besvare dem her, men som en innledning til samtalen presenterer jeg følgende fem:

Hvor gammel kan hovedpersonen være i skrivende stund?
Hvor befinner han seg nå, der han sitter å tenker alle disse tankene?
Hvorfor har han valgt å bare skrive om de første 30-35 årene av sitt liv?
Hva kan årsaken være til at Wolf vil likvidere Jelena?
Hvilke tanker gjør du deg om Jelena og Marina?

Minner om at målet ikke er å finne en «korrekt» tolkning eller forståelse av innholdet, men mer interessant å høre om den delen av boken du selv har skapt :)

Ordet er ditt! 😊

Endelig fikk jeg lest siste bok i denne fantastiske trilogien. Karakterene og bakteppet med 2. verdenskrig er uhyre interessant. Man føler virkelig på hvordan det må ha vært i de mange små bygdene rundt omkring hvor både motstandsfolk og nazister levde side om side. Hvor gjennomsiktig det må ha vært når alle kjenner alle.
En veldig god leseropplevelse, men jeg synes ikke denne når helt opp til de to foregående bøkene i serien. Det er til tider langdrygt. (Mulig jeg banner i kirka nå...) Uansett vil denne trilogien leve lenge i hodet mitt, og stå som en av mine absolutte favorittbøker.

Fascinerende at Alexander kan bli kalt så mye forskjellig, oppstår det ikke forvirring?
Antar at det ikke kan sammenlignes med det vi gjør i Norge, med å forkorte navn eller gi kallenavn. Kanskje noen andre vet hvorfor russisk har denne språklige tradisjonen?

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.