Bokelskere.no

Vittig om en språklig pest og plage.
Grenseoppgangen mellom faste uttrykk og klisjeer er ganske vag. I denne boka begrenser Nigel Fountain seg til en samling uttrykk som kan virke moderne, men som i britisk engelsk blir overforbrukt eller har mistet sin opprinnelige mening. Nytteverdien ligger i at han går inn på opprinnelsen og historikken til de enkelte frasene. Forbausende mange stammer fra dataspråk (hardwired) og reklamespråk (Because I’m worth it), andre derimot helt fra middelalderen (better late than never). Flere kjenner vi fra norsk også.

En bok å dykke i, snarere enn å lese tvers igjennom.

Seint, men godt. Denne dystopiske romanen har tydeligvis fått klassikerstatus. Først utgitt på dansk i 1967 har den nå, 57 år seinere, kommet ut på engelsk for første gang i en klassikerserie utgitt av Faber. Selv fant jeg den i en rotekasse i et antikvariat i Oslo for et par år siden. Absolutt verdt å få med seg.

Acquainted with the Night

I have been one acquainted with the night.
I have walked out in rain - and back in rain.
I have outwalked the furthest city light.

I have looked down the saddest city lane.
I have passed by the watchman on his beat
And dropped my eyes, unwilling to explain.

I have stood still and stopped the sound of feet
When far away an interrupted cry
Came over houses from another street,

But not to call me back or say good-bye;
And futher still at an unearthly height
One luminary clock against the sky

Proclaimed the time was neither wrong nor right.
I have been one acquainted with the night.

Robert Frost

Scanning the Century,
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry.

Olavs draumar.
Gode spørsmål. Du har iallfall fått meg til å finne fram min (uleste) utgave av Draumkvedet. Den kan kanskje gi noen av svarene?

Jeg tror helt sikkert at Jelena snakker om Wolf fra side 100 til 110, denne pianospilleren som allerede har en elskerinne.
Festen Jelena og denne mannen (Wolf) møtes på arrangeres av en 50 år gammel mann og hans 20 år yngre kone (som allerede er elskerinnen til Wolf).
Denne 50 år gamle verten, kan være forleggeren.
Når Wolf tar Jelena til elskerinne blir denne kvinnen så fra seg at hun tar gift, og i brevet hun etterlater seg til mannen (kanskje forleggeren) gir hun detaljer om forholdet, og vi får vite at han elsker henne høyt, hun skriver «Du som elsket meg så høyt, du må da forstå hva dette betyr.»
I så fall gir det også mening, det du påpekte tidligere, at forleggeren sier til jeg-personen at «Det ville ha spart både Mr. Wolf og enkelte andre for unødige komplikasjoner. Den enkelte andre han sikter til, kan være ham selv.
Det slår meg nå: Om Jelena på disse sidene forteller om Wolf, kan ikke Jelena og Marina være samme person. Marina treffer Wolf første gang på sykehuset, 3 uker etter at han ble skutt, da hun kommer sammen med Voznesenskij. Jelena treffer Wolf første gang på dette partyet.

Ser forøvrig fram til å høre dine tanker om mitt neste spørsmål :)

Overbevisende god start på lesningen av Trilogien. Intenst kammerspill på få sider skåret ned til det tilsynelatende enkle, men likevel rikt på assosiasjoner som nok kan variere med leseren.

Boka inngikk i programmet for Lesesirkelen 2024.

Interessant.

Skal vi se, nå er det mulig jeg rote også, men jeg lurer litt på om vi snakker litt forbi hverandre?

Jeg tro også at Jelenas tidligere elsker var wolf.
Men når Jelena forteller om wolf, og om hvordan de to ble sammen, så forteller Jelena at wolf hadde en elskerinne allerede. Wolf forlot denne elskerinnen til fordel for Jelena, og den forsmådde elskerinnen blir så fortvilet at hun tar livet sitt og skriver et avskjedsbrev til sin ektemann. Der forteller hun om affæren med wolf, at wolf har gjort det slutt, og at det er derfor hun avslutter livet.
Det er altså denne ektemannen, han som fikk brevet, han som wolf først bedro med kona hans og siden var årsak til at hun tok livet sitt, det er denne mannen jeg lurer på om kan være forleggeren.

Enig, det er en spennende tanke, han har i alle fall god nok grunn til å hate Wolf, siden hun tok sitt liv og han mistet en han elsket så høyt.
Jeg skulle gjerne hørt mere om de passasjene, forstår deg om det blir mye å skrive og forklare, men bare vit at jeg lytter gjerne om du har lyst til å dele.

Jeg har ikke helt sluppet denne boken, og det er noe jeg ennå grunner over.
Blant annet er det et par verselinjer sunget av en dyp kvinnestemme, som gjentas 3 stedet i boken. Er det noen av dere som tenker at disse har noen annen betydning enn at han ved tre anledninger legger merke til dem?
«Ingenting behøver jeg,
hverken forsinkede beklagelser… (s. 27, s. 43 og s. 119)

Andvake.
Ja, begynnelsen er så åpenbart knyttet til juleevangeliet at Fosses tilbakespoling til forhistorien i Drykja kommer som en overraskelse som dessuten er langt fra velsignet. Ikke rart at Alida hadde ønsket seg et annet brudd med moren.

Andvake.
Et kammerspill med få personer som virker mer dramatisk enn jeg hadde forestilt meg.

Det finnes ikke sterke nok ord for å beskrive angrepene som nå skjer i Gaza.
Som foreldre står dere i i en ufattelig vanskelig situasjon. Dere skal både beskytte datteren deres for grusomheter og samtidig formidle at kjære slektninger er døde.
Det er beundringsverdig at dere makter å stå i denne situasjonen.

Korte artikler og morsomme tegninger om byråkratiets ustoppelige vekst og innebygde treghet.

Kjent humoristisk tegneserie om ledelse med tilleggstekst som gjør den til en - tvilsom - selvhjelpsbok.

Side 107