Bokelskere.no

Jeg har aldri opplevd at oppleseren hopper over setninger, men det er nok ikke ofte jeg har lest og lyttet samtidig …

Men oppleseren har mye å si. En god oppleser kan gjøre en middels bok til en kjempeopplevelse. Samtidig er det oppleserstemmer som gir meg gnagsår i hjernen :D
Jeg har kuttet ut endel bøker fordi jeg ikke trives med oppleserstemmen, samtidig som jeg har søkt opp bøker jeg ellers kanskje ikke ville lest, fordi jeg liker innleseren.

(Jeg tror dette er første gang jeg mistenker måten hun leser på gjør hele fortellingen mer forvirrende, som om hun ikke helt har oppfattet forfatterens måte å skrive på så pausering og trykk havner litt tilfeldig. Det er en oppleser jeg ellers liker godt)

Et fint innblikk i KI's verden og hvordan denne teknologien har blitt til, utviklet seg og hvordan man tror den kommer til å utvikle seg i fremtiden. Det er mye spennende i denne, men også mye abstrakt for en som ikke helt fatter hvordan "0" og "1" egentlig fungerer i dataspråket og hvordan det til slutt skaper det vi ser på skjermen vår. Dermed blir modellene som blir pekt på her desto mer abstrakte selvom forfatteren prøver å forklare dem på en enkel måte. Noe var allikevel enklere å fatte enn noe annet når det kom til hvordan disse algoritmene og innlæringsfunksjonene fungerer og hvorfor de fungerer. Folk flest vil kanskje forstå dette på overflaten, men så fort man skal dykke dypere inn i materien så vil man slite og det hele virker heller mer magisk.

Hvis du er datakyndig og forstår deg på programmering og den slags så vil denne nok gi mersmak. For meg som ikke er helt på det nivået ble dette allikevel en helt grei innføring i KI, litt bedre enn boken "Kunstig intelligens" av Per Kristian Bjerkeng, siden Inga Straüme bl.a. skriver noe mer rundt ChatGTP. Ellers skriver de noe rundt det samme selvom Straümes bok er noe nyere og oppdatert. Neste bok i KI-rekken er "Knekk Chat-GTP koden" av Bjerkeng.

Jeg er kommet et stykke inn i «Åh, William» av Elisabeth Strout. (Forfatteren av Olive Kitteridge- som jeg liker veldig godt)

Først og fremst:

1) Jeg har oppdaget at det finnes en bok om hovedpersonen Lucy fra før:
«Jeg heter Lucy Barton». De to skal kunne leses uavhengig av hverandre, men jeg tror jeg burde begynt med den første boka. Det henvises endel til «men dette har jeg skrevet om før» og det er litt forvirrende (i hvertfall fram til jeg oppdaget at det faktisk allerede var skrevet en bok om Lucy )

2) Jeg hører boka som lydbok og jeg tror det er en ulempe.

Så, når det er sagt- jeg synes faktisk boka er ganske rotete og dårlig skrevet? Setninger og avbrutte situasjoner som spriker i alle retninger? Jeg ser at mange rett og slett elsker boka og språket, så antagelig burde jeg 1) lest bøkene i riktig rekkefølge og 2) lest på papir så ikke oppleseren knudrer til språket.

Til tross for at jeg synes den er både rotete og dårlig skrevet, så har Strout en evne til å male mennesker som gjør at jeg (halvveis i boka) gir en middels 4.

Og igjen- kanskje jeg hadde hatt en annen leseropplevelse hvis jeg hadde lagt den opp på en bedre måte

Grøne eple

Sumaren var kald og regnfull.
Epli var grøne og flekka av skurv.
Men eg plukkar og sorterar
og staplar kassane i kjellaren.
Grøne eple er betre enn inkje.
Bygdi ligg på 61˚ breid.

Olav H. Hauge (1908-1994)

Dropar i austavind, 1966

En liten verdenshistorie: den forunderlige historien om oss av Ernst H. Gombrich er en engasjerende og lettfattelig bok som gir en overblikk over menneskehetens historie. Med sin enkle og klare fortellerstil tar Gombrich leseren med på en reise fra forhistorisk tid til det 20. århundret, og dekker viktige hendelser og utviklinger på en forståelig måte. Boken er skrevet for både unge og voksne, og den er kjent for å gjøre komplekse historiske emner tilgjengelige uten å miste dybden og betydningen av hendelsene. Gombrichs fortellinger er fylt med humor og innsikt, noe som gjør boka til en underholdende og lærerik leseopplevelse for alle som ønsker å forstå vår felles fortid. Et ypperlig utgangspunkt for alle som ønsker en kortfattet og lett tilgjengelig innføring i verdenshistorien, og Gombrichs fortelling er både inspirerende og tankevekkende.

Ang omskriving av nordstuga
Hvis det er unaturlig å bruke pappa kan man jo også omskrive til feks

Ein far her i livet er god å ha
Ein far man kan vende seg til
…..
Hos far min der var alltid gode råd

Og alderen tatt i betraktning satt hun kanskje ikke så mye på fanget hans?

Far min sin godleik/klokskap / favn var god å ha
…

Vanskelig oppgave.
Mange dikt om mamma, ikke så mange om pappa…(og da er de stort sett døde i diktet)
Jeg har et ørlite utvalg, bare nye diktere. (Jeg husker så vidt et par fra jeg var barn, som jeg ikke finner igjen, men der kom bare pappa inn så vidt på slutten av diktet med sterke armer og gav trygghet. De handlet på en måte om pappa, men like mye om eventyr og lek.)
De jeg funnet kommer her:

Den første er Odd Nordstogas «En farfar i livet», men den må jo eventuelt skrives om hvis den er fra datter til far. Eventuelt plukke ut et eller to vers, feks:

Ein pappa i livet er god å ha
Ein pappa å vende seg til
Med alt som ein går rundt og lurar på
Hos pappaen min var det alltid råd
Ja ein pappa i livet er god å ha

Ein pappa sitt fang er det godt å ha
For pappa har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framfor deg
Og spør du, ja pappa han viser veg
Ja eiin pappa i livet er god å ha

Her er diktet til nordstoga:

Èin farfar i livet skull alle ha
Èin goffa å springe ned til
Som alltid har lyst på èin kaffekopp
Og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja èin farfar i livet skull alle ha.

Èin farfar i livet skull alle ha
Ein bessfar å vende seg til
Med alt som ein går rundt og lurar på
I farfar sitt naust er det alltid råd
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Ein farfar i kjeldress skull alle ha
Som luktar av olje og sjø
Og med lommene fulle av gamalt skrot
Det er mykje få bruk for i goffas skrot
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Ein farfar sitt fang er det godt å ha
For farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framfor deg
Og spør du ja bessfar han viser veg
Ja ein farfar i livet skull alle ha

Et moderne av Trygve Skaug. Jeg liker det godt, men er ikke sikker på om det vil treffe en gammel norsklærer i hjerterota:

Pappaer
Er vel kanskje alle sånne folk
som gjør så godt de kan
som tar de vanskelige tinga
på strak arm
eller bare redder verden
selv om de ikke rakk
å barbere seg
eller bytte underbukse først

Så fant jeg et fra en jeg ikke har vært borti før, Vidar Mæland Bakke (spires plass)

Fars vann

Det var et godt farvann du satte oss i
Åpent landskap
Tydelig merket
Belyst med fyr
Du viste oss målet
Men skulle vi unngå farene
Var ikke leia rett fram
Den gyldne veien mellom skjærene
Var leia di

Der du satte oss
I det gode farvannet
Vil vi fortsatt seile

Helle Helle er en spennende forfatter!
Helt original og inviterer til å delta med egne tanker og funderinger.
Velskrevet, selvfølgelig!

A diverse collection of original short stories using the concept of dead letter mail or other items from a dead letter office as a starting point. The editor of the collection sent the authors a prompt by mail, and they did their assignments quite differently. That’s a very cool idea I wish I’d seen more of. They all seem to be quite experienced writers of novels and collections of their own too, which you can read more about in an afterword after each story. And a surprising number of them are even award-winning. It’s impressive. You get a good sense of their writing style here, so this is the perfect opportunity to discover new authors, which I definitely did.

“You might detect, in the breath of air that rises from the unsealed flap, notes from the room in which is was penned, or the person who held the pen. It’s a tangible memorial. A palpable moment that can be held and read and referred to in the way that the ephemeral email or tweet cannot. In time all of that will be lost.” (1-2)

The stories are not quite what I expected, though - in a good way, because the setting is not just in a so called "dead letters office" or some returns center etc.. The only thing that the stories seem to have in common, is letters or packages. Some of them have unknown origin, some of them end up in unintended places, some have an unknown sender or recipient or both. A wide range of genres are covered too, from weird fiction, science fiction and fantasy to meta fiction, crime stories and thrillers and absurdist stuff that’s not always about the letter/package, but about incomprehensibly powerful entities, addiction, obsession, time machines, aliens, cults, even letter eating wizards! A very enjoyable collection with a more than average number of great stories.

(les min anmeldelse av hver enkelt novelle på Goodreads: https://www.goodreads.com/review/show/6637133500?book_show_action=false)

Den påstanden er interessant, jeg hadde samme følelse selv da jeg leste Gryttens bok. Jeg er ening av den grunn av at begge bøkene sentrerer seg rundt døden som en vesentlig hendelse. I Morgon og kveld følger vi Johannes' siste dag på jorden og hans overgang til døden. På samme måte omhandler Den dagen Nils Vik døde Nils Viks død og de påfølgende hendelsene.
Begge bøkene tar for seg menneskelige tanker og følelser knyttet til døden og hva som kommer etter. De reflekterer over livets flyktighet og hvordan dødens nærvær påvirker de levende.
I Morgon og kveld leker Fosse med tidsperspektivet, hvor Johannes' liv og død presenteres i en flytende form. Grytten benytter også et retrospektivt blikk i Den dagen Nils Vik døde ved å reflektere over Nils' liv og dødsøyeblikk.
Begge verkene er forankret i en norsk kontekst, noe som påvirker miljøbeskrivelser, kulturelle referanser og den generelle atmosfæren i fortellingene.
Til tross for ulike stilistiske tilnærminger, gir begge forfattere dype innsikter i menneskets tilværelse gjennom sine fortellinger, skjønt Fosse gjør det på et mye høyere nivå. Originalen er som kjent det beste. :)

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Atlantisk kulturkollisjon.
Et europeisk søskenpar - uten klar nasjonalitet - dukker opp hos sine amerikanske slektninger i Boston. I denne lette komedien om kulturelle forskjeller innsmigrer seg den ene hos vertsfamilien og får gifte seg med sin utkårede. Den andre innser at hun ikke har noen fremtid i Amerika og vender tilbake til Europa. Henry James stiller opp en bohemaktig og kunstnerisk livsstil som en kontrast til den puritanske dysterheten som preger den amerikanske familien.

Handlingen er lagt til omkring 1870. Denne korte romanen med vekt på skikk og bruk og romantikk regnes med god grunn som en lettvekter i forfatterskapet til Henry James.

Otter tre to kaller — virkelig en favorittbok fra barndommen; fint å se at den fortsatt har begeistrede lesere.

Vi skal ikkje sova

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
Ho er for ljos til det -
Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.

Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vårt hår.

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.

Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)

Disse dagene, dette livet

Dikt vi har sammen, i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter