Bokelskere.no

Takk for tipset.

Hei, jeg fant bok 3 i denne artikkelen.
Er spent på Heroin Chic :)

Min 87 år gamle onkel leste dem en vinter for mange år siden og jeg fikk lyst til å gjøre det samme men så tok det noen år før jeg endelig fikk startet. Blir vel ferdig i april! :)

Oi, imponerende prosjekt med eventyrene, TanteMamie!

Det hørtes ut som et stort prosjekt, Readinggirl30. Hva handler boka om?
Jeg leser i Søsterklokkene, av Lars Mytting, Lesesirkelens siste felleslesing. Interesserte kan lese mer om boka der. Ønsker alle en god helg videre.

God helg til deg også Readninggirl30!
Min yndlingsforfatter kom med ny bok i år som kom på norsk nå nylig. Forfatteren er Patrick Modiano og boka er «Danserinnen». Den er på kun 91 sider men umiskjennelig Modiano’sk, det er noe med stemningen han skaper som er mesterlig! Blir nok ferdig med opplevelsen i kveld så neste bok er Nguyen Phan Que Mai: «Fjellene synger» med handling fra Vietnam som står for tur.
Ellers har jeg begynt å lese H. C. Andersens samlede eventyr hvor tanken er å lese ett eventyr daglig…180 tror jeg til sammen.
Klokken skal visst stilles denne natten og da får man en time lenger på puta i morgen eller ekstra lesetid ;)

Intet er forberedt til julemåneden, bortsett fra å ha kjøpt en lakriskalender :)
Nei, man blir ikke for voksen for julehistorier. Erfaringsmessig har jeg for store ambisjoner i forhold til hva jeg rekker å lese av julebøker i desember. Årets Juleroser, med Herborg Kråkevik som redaktør, prøver jeg alltid å få lest. Det er mulig jeg også plukker fram Stargate eller Snøprinsessen og leser en av dem på nytt. Ellers liker jeg godt å plukke fram de julebøkene jeg har og la de ligge fremme. Mye lettere å lese litt, eller bla i dem da.

Har lest tom s. 90, kapittelet Da Guds finger pekte på Norge.
Denne gangen har jeg tjuvstartet med lesingen. Dvs. jeg hører på lydbok, lest av forfatteren selv. I starten syntes jeg det var slitsomt å høre på dialekt, men nå synes jeg det flyter lett og fint. Stemningen i boka begynner å krype under huden på meg, og det blir spennende å se hva som skjer videre. Det er interessant å lese om Norge fra denne tiden, og også interessant å se hvordan stavkirkene våre ble sett på i utlandet kontra i Norge. Aner vi en spirende kjærlighetshistorie her også?

En enkel, interessant og lettlest bok om skjermavhengigheten som samfunnet har blitt en del av og hva vi kan gjøre med den. Boken er inne på mye nødvendig informasjon rundt skjermbruk og hva som ikke er bra med avhengigheten den så fort skaper. Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle viser også til noe som faktisk kan være bra med skjerm. Så han maler ikke et totalt mørkt bilde av dette. Det er som han sier: Skjerm har kommet for å bli. Vår oppgave er da å forvalte skjermen på en god måte.

Hjelle er ikke noe særlig inne på det blåe lysets negative virkning på helsen, bortsett fra at det kan forstyrre søvnkvaliteten. Her kunne Hjelle skrevet en del mer og hvordan man kan beskytte seg mot dette lyset, f.eks. ved hjelp av blålysbriller. Han nevner for såvidt et rødt filter man kan bruke på skjermen, men om han sikter til "Night mode" innstillingen eller et rødt filter som beskytter enda mer enn det "night mode" filteret, det kommer ikke tydelig fram.

Boken er ellers informativ og interessant lesing, spesielt med tanke på de sterke restriksjoner disse teknogigantene som Steve Jobs og Bill Gates la på sine barn med tanke på skjerm, samt en stor andel foreldre av barn som jobber med dette i Silicon Valley. Forfatteren er også inne på de mentale og psykiske sidene ved skjermbruk, hvordan skjermen har blitt en tidstyv og hvordan vi fort kan bli offer for digital demens. Avslutningsvis får vi en enkel og grei oversikt med veien ut av skjermavhengighet. Er du ute etter noe lettlest om skjermbruk så er dette boken for deg! En givende bok til alle der ute som mer eller mindre er opptatt av helsen sin og andres.

Tusen takk for flott innsats, Torill!
Jeg er godt i gang med å lese søsterklokkene nå, så jeg ser fram til at vi kan utveksle noe omkring den etterhvert.

Denne pensumboken i matematikk for grunnskolelærere forventer ganske mye av en lærerstudent, spesielt hvis det er lenge siden man har gått på skole og blitt undervist i matematikk. For meg som tar matematikk som årsstudium og som ikke følte jeg fikk til matematikken på grunnskole og videregående og nå mange år senere skal ta opp dette, så blir det mye å sette seg inn i og meste parten bli litt for høytsvevende og dårlig forklart for en som kunne trengt en steg for steg introduksjon til de mer avanserte regneartene.
Boken tar forgitt at man kan det meste. Selvfølgelig, en som går rett fra videregående, har hatt god greie på matematikk derfra kan ha en fordel hvis de har denne som pensumbok i en eventuell påfølgende lærerstudie, men utenom det så er dette ganske så vanskelig. Heldigvis er studiene noe tilpasset og didaktisk fokusert og så langt har jeg kunnet fokusere på de laveste trinnene.

Boken innholder også litt i overkant av et utvalg av oppgaver og kunne med fordrel brukt noe mer tid på å forklare utregninger, hvorfor og hvordan svarene blir som de blir. En slik relasjonell forståelse til matematikken blir også pushet på i studiene og da er det rart at man ikke legger mer til rette for det i lærerpensum i matematikkfaget. Jeg kom meg allikevel gjennom boken og fikk gjenopplivet noen gamle matematikk kunskaper som lå nedgravd i dypet av hjernebarken.

Krigsroman med mer natur enn strid.

Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?

Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.